51.385 lest ·
36 svar
51k lest
36 svar
Isolere krypkjeller med celleplast
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Kalde gulv, eller snarere opplevelsen av at gulvene er kalde, kan også avhenge av gulvmaterialet (det man går på altså). Materialer med høy varmeledningsevne som f.eks. betong og ulike steinmaterialer føles nesten alltid kalde på denne tiden av året uavhengig av temperatur.
Er det ikke risikabelt å isolere muren fra innsiden, med risiko for større frostdybde, for eksempel? Hvordan blir det med fuktigheten om ventilene blir dekket til?
Kaldegulv er vel best å avhjelpe med mer isolering i trossbotten som tidligere påpekt.
Kaldegulv er vel best å avhjelpe med mer isolering i trossbotten som tidligere påpekt.
Allvitende
· Västra Götaland
· 12 294 innlegg
Om man bor på et sted der tjelen går såpass dypt er det nok en god idé
Leste følgende på energimyndigheten:
https://energimyndigheten.a-w2m.se/FolderContents.mvc/Download?ResourceId=2829
Att tilläggsisolera hus – fakta, fördelar och fallgropar
En varmere, tørrere grunn
For å få en varmere og tørrere grunn finnes andre tiltak enn å isolere bunnsvillen siden det kan forverre problemene. Tiltakene kan variere mellom hus av ulike utforminger, men er i prinsippet følgende:
1. Fjern alt organisk materiale fra grunnen.
2. Finnes det stående vanndammer skal disse helst ledes bort eller fylles med sand.
3. Dekk bakken med plast- eller byggefolie.
I de fleste tilfeller er ikke disse tiltakene tilstrekkelige, og man trenger også:
4. Isolere grunnmurene innenfra og
helst også grunnen med f.eks. 100 mm cellplastplater.
Hvis disse tiltakene ikke er tilstrekkelige, må enten varme tilføres kryp-rommet eller en luftavfukter settes inn. Varme kan tilføres ved å sette inn en avtrekksvifte i grunnmuren som skaper undertrykk i rommet og trekker ned varm luft, gjennom utettheter eller spesielle åpninger i bjelkelaget, fra boligarealet. Øvrige ventilasjonsåpninger tettes igjen. Systemet krever at grunnen forsynes med dampsperre på den isolerte grunnmurens innside. Et system av denne typen kan også løse problemer med markradon.
https://energimyndigheten.a-w2m.se/FolderContents.mvc/Download?ResourceId=2829
Att tilläggsisolera hus – fakta, fördelar och fallgropar
En varmere, tørrere grunn
For å få en varmere og tørrere grunn finnes andre tiltak enn å isolere bunnsvillen siden det kan forverre problemene. Tiltakene kan variere mellom hus av ulike utforminger, men er i prinsippet følgende:
1. Fjern alt organisk materiale fra grunnen.
2. Finnes det stående vanndammer skal disse helst ledes bort eller fylles med sand.
3. Dekk bakken med plast- eller byggefolie.
I de fleste tilfeller er ikke disse tiltakene tilstrekkelige, og man trenger også:
4. Isolere grunnmurene innenfra og
helst også grunnen med f.eks. 100 mm cellplastplater.
Hvis disse tiltakene ikke er tilstrekkelige, må enten varme tilføres kryp-rommet eller en luftavfukter settes inn. Varme kan tilføres ved å sette inn en avtrekksvifte i grunnmuren som skaper undertrykk i rommet og trekker ned varm luft, gjennom utettheter eller spesielle åpninger i bjelkelaget, fra boligarealet. Øvrige ventilasjonsåpninger tettes igjen. Systemet krever at grunnen forsynes med dampsperre på den isolerte grunnmurens innside. Et system av denne typen kan også løse problemer med markradon.
Interessant! Av det jeg har lest meg til (framfor alt fra https://www.lfs-web.se/) skal en være forsiktig med sand i krypkjelleren ettersom det til en viss grad kan lagre fukt. Da kan det være bedre med grus. Mekanisk ventilasjon/avfuktning virker som en bra løsning ved problemer, men på den andre siden kan en kanskje legge til grunn prinsippet om ikke å fikse noe som ikke er ødelagt. (Selv om forebyggende tiltak noen ganger har et formål)I ivan82 skrev:Leste følgende på energimyndigheten:
[lenke]
Å isolere hus – fakta, fordeler og fallgruver
Et varmere, tørrere grunnlag
For å få et varmere og tørrere grunnlag finnes andre tiltak enn å isolere bjelkelaget, fordi det kan forverre problemene. Tiltakene kan variere mellom hus av ulike konstruksjoner, men er i prinsippet følgende:
1. Fjern alt organisk materiale fra bakken.
2. Finnes stående vannsamlinger skal disse helst ledes bort eller fylles med sand.
3. Dekk bakken med plast- eller byggfolie.
I de fleste tilfeller er ikke disse tiltakene nok, og man må også:
4. Isolere grunnmurene innenfra og
helst også bakken med f.eks. 100 mm cellplastplater.
Hvis disse tiltakene ikke er tilstrekkelige, må enten varme tilføres kryprommet eller en luftavfukter settes inn. Varme kan tilføres ved å sette inn en avtrekksvifte i grunnmuren som skaper undertrykk i rommet og trekker ned varm luft, gjennom utettheter eller spesielle åpninger i bjelkelaget, fra boarealet. Øvrige ventilasjonshull tettes igjen. Systemet krever at grunnen forsynes med dampbarriere på den isolerte grunnmurens innside. Et system av denne typen kan også løse problemer med markradon.
Rent spontant tror jeg ikke at transportere husets relativt fuktige og varme luft til en krypkjeller som er kaldere er noen god idé uten at man har fullstendig kontroll på fuktsperre osv. Om man ikke bruker en avfukter vil det si. Deretter må man også resonnere om husets ventilasjon for øvrig. Finnes det en avtrekksvarmepumpe eller varmegjenvinning kan det bli kontraproduktivt å ha en ekstra vifte i krypkjelleren.
Jeg leste et sted at 40 % av alle krypkjellere har fuktproblemer. Fuktproblemer i krypkjeller skyldes at det er kaldt under huset, og at varm luft kommer inn gjennom ventiler og fuktigheten kondenserer mot de kalde overflatene. Dette skjer spesielt om sommeren fordi den varme sommerværet inneholder mye fuktighet. Hvis man isolerer bjelkelaget, blir det enda kaldere under huset, og fuktproblemene risikerer å bli verre. Jeg tror at det beste er å legge en plastfolie på bakken og isolere på den samt mot grunnmuren. Lukk ventiler og sett inn en fuktstyrt avfukter. Den avgir litt varme og vil gjøre det varmere i grunnmuren. Varme i grunnmuren gir varmere gulv. Dessuten får du en fuktsikker grunn. Om det er nødvendig å frostisolere utenfor huset tør jeg ikke si.
Gjorde den reisen i sommer, fy for et arbeid det er. Det der støvete sagflisen er virkelig fenomenal til å snike seg inn overalt.S saltet skrev:
Jeg synes å se svill av trykkimpregnert trevirke, og av den skarpe fargen ville jeg gjette på at det er den gamle sorten full av klorfenol. Dårlige nyheter, spesielt ettersom man en gang i tiden har byttet til akkurat en slik fordi den gamle råtnet opp - dvs dårlige fuktforhold. Hadde en slik under ytterdøren, luktet virkelig fælt. Gjør ditt fremtidige jeg en tjeneste og bytt den der grønne svillen når du likevel holder på; man vil IKKE være ferdig med nytt bjelkelag, lagt inn noe fint gulv - og SÅ begynne å kjenne den der sure lukt.
Sikkert vil du gjøre masse forbedringer som å legge plast i krypkjelleren og isolere MEN dette innebærer også endrede fuktforhold, og det er ikke alltid lett å vite hva det medfører.
Allvitende
· Västra Götaland
· 12 294 innlegg
Har funnet mye trykket virke som nå byttes ut. Vi har et rom til hvor vi gjør det samme. Har så langt ikke hatt noen luktproblemer under de årene vi har eid huset.torparavgrund skrev:
Gjorde den reisen i sommer, fy så mye jobb det er. Det der støvete sagflisen er virkelig fenomenalt på å ta seg inn overalt.
Jeg synes å se svill av trykket virke, og av den ertende fargen ville jeg gjette på at det er den gamle sorten full av klorfenol. Dårlige nyheter, spesielt som man en gang i tiden har byttet til nettopp en sånn fordi den gamle råtnet opp - dvs dårlige fuktforhold. Hadde en sånn under ytterdøren, luktet virkelig vondt. Gjør ditt framtidige jeg en tjeneste og bytt den grønne svillen mens du først er i gang; man vil IKKE være ferdig med nye bjelkelaget, lagt inn noe fint gulv - og SÅ begynne å kjenne den sure lukten.
Sikkert kommer du gjøre mange forbedringer som å legge plast i krypkjelleren og isolere MEN dette innebærer også forandrede fuktforhold, og det er ikke alltid lett å vite hva det fører med seg.




