Hvorfor skulle krypkjeller være dårligere enn en gammel kjeller?

[Martin_B]

Krypkjeller snakkes ofte om som en risikokonstruksjon. Da foretrekkes heller kjeller.

Det jeg lurer på er:

På hvilken måte ville en krypkjeller, som for eksempel bygges direkte på rengjort fjell med støpt såle og murt lecablokk, være dårligere enn en gammel uoppvarmet kjeller?

Om alle disse gamle husene med, noen ganger til og med fuktige, "skrekkkjellere" klarer seg uten fuktproblemer og mugg i bærelaget, hvorfor skulle ikke en krypkjeller i henhold til ovennevnte beskrivelse klare seg like bra?

Hva er forskjellen liksom?

 

[justusandersson]

Man må skille mellom uteluftsventilerte krypkjellere, typ torpargrunn, og varme krypkjellere som ventileres innenfra. De sistnevnte oppfører seg som kjellere. Når jeg i fortsettelsen skriver krypkjeller, refererer jeg til den første typen. Eldre krypkjellere fungerte gjennom en betydelig varmelekking ovenfra. Med dagens krav til isolasjon av bunnbjelkelag blir krypkjellere for kalde. Dette har betydning under visse årstider da det medfører at det er kaldere i krypkjelleren enn ute. Varm og fuktig luft som trekkes inn gjennom ventilene forårsaker kondens på overflatene i krypkjelleren.

Eldre typer av kjellere, med vegger av betonghulstein og uisolerte betonggulv, fungerer bra så lenge temperaturen i kjelleren holder seg rundt 16 grader og man ikke har brukt organiske materialer på gulv, vegger og i taket. En moderne godt isolert kjeller er som hvilket som helst oppholdsrom.

En krypkjeller er en risikokonstruksjon med dagens energistandard. Få bygger også uisolerte kjellere i dag.

 

[Martin_B]

Man får skille mellom uteluftsventilerte krypkjellere, type torpargrund, og varme krypkjellere som ventileres innenfra. De sistnevnte oppfører seg som kjellere. Når jeg i fortsettelsen skriver krypkjeller, sikter jeg til den første typen. Eldre krypkjellere fungerte gjennom en betydelig varmelakkasje ovenfra. Med dagens krav på isolasjon av bunnbjelkelag blir krypkjellere for kalde.

Men om man tar et 220 mm bjelkelag eksempelvis, som jo er vanlig i dag, og isolerer i den tykkelsen, samtidig som man setter gulvvarme. Burde det ikke likestilles med et gammelt dårlig isolert bjelkelag som lekker varme ned til kjelleren? For gulvvarmen burde vel lekke ned litt? Og samtidig tørke ut bjelkelaget, som egentlig er det eneste organiske som kunne bli angrepet av mugg i en slik krypkjeller.

Og så har man uventilert da, dvs. varm fuktig luft strømmer ikke inn gjennom ventiler. Om sommeren er gulvvarmen riktignok avstengt, men da er det rimelig varmt så luften burde ikke kondensere mot overflatene i krypkjelleren.

Men det er kanskje ikke så enkelt? Synes bare at det er veldig mange gamle kjellere som er uisolerte og kalde, der man dessuten kanskje har et vask/tørkerom og muligens også dusj, som tilfører fukt til rommet. Til tross for det har mellombjelkelaget det bra.

For det er tross alt mellombjelkelaget som er det sensitive punktet. Alt annet er jo stein, betong og leca/tegl, dvs. uorganisk.

 

[tommib]

Det er nettopp varme fuktige sommerdager som er problemet. Hvis du har berg i krypkjelleren som er kaldt og kjøler luften der, får du kondensutfelling.

Et moderne isolert bjelkelag med gulvvarme skal ikke lekke ned så mye, og det er ingen mening i å sammenligne det med en gammel krypkjeller. Man kan enkelt måle og se om det forholder seg slik at krypkjelleren varmes opp (det skal den ikke gjøre).

En måte å håndtere en gammel krypkjeller er nettopp å varme den opp for å få de samme forholdene som tidligere, det koster energi, men det gjorde det tidligere også. En bedre måte i mange tilfeller er å stenge den igjen og avfukte.

 

[Fulkemisten]

Det er nettopp varme fuktige sommerdager som er problemet. Hvis du har fjell i krypkjelleren som er kaldt og kjøler luften der, får du kondensutfelling.

Et moderne isolert bjelkelag med gulvvarme skal ikke lekke ned så mye, og det gir ingen mening å sammenligne det med en gammel krypkjeller. Man kan rett og slett måle og se om det forholder seg slik at krypkjelleren varmes opp (det skal den ikke gjøre).

En måte å håndtere en gammel krypkjeller på er nettopp å varme den opp for å få de samme forholdene som tidligere, det koster energi, men det gjorde det før også. En bedre måte i mange tilfeller er å lukke den igjen og avfukte.

Helt OT men hvordan går det med din "krypkjeller" tommib?

 

[tommib]

Jotakk, var der nede i dag og gravde litt. Mest fordi det er svalt og behagelig, samt at barna ville ned. Det går veldig sakte fremover, mest på grunn av jobb og andre renoveringer. Akkurat nå holder vi på med å rive halve overetasjen, så det opptar større delen av ferien min. Skal forsøke å poste en oppdatering etter hvert.

 

[Martin_B]

Det er akkurat varme fuktige sommerdager som er problemet. Hvis du har fjell i krypkjelleren som er kaldt og kjøler luften der, får du kondensutfelling.

Jo, men kondensutfelling på hva? Kondensutfelling på fjellet gjør ingenting, like lite gjør det om det blir slik på den murte grunnen.
Det eneste stedet det kan skade, er bjelkelaget som vender oppover. Hvis det da monteres for eksempel Isodrän under hele bjelkelaget, burde vel den isolere uten å stenge inne fuktigheten (den har jo drenerende egenskaper).
Burde ikke det være nok?

Eller kle inn bjelkelaget med noe annet som tåler fukt?

 

[tommib]

Om det ikke finnes noe organisk materiale der nede så er det trolig ingen fare. Jeg ville imidlertid ikke begynne å eksperimentere med alternative metoder uten å nøye overvåke resultatet. Det finnes allment aksepterte metoder for å håndtere en krypkjeller.

 

[Martin_B]

Om det ikke finnes noe organisk materiale der nede i det hele tatt, så er det trolig ingen fare. Jeg ville imidlertid ikke begynne å eksperimentere med alternative metoder uten å nøye overvåke resultatet. Det finnes anerkjente metoder for å håndtere en krypkjeller.

Om det er helt rent i krypkjelleren med rengjort berg som grunn? Sål rundt om i betong og lecablokker?
Det eneste organiske igjen er bjelkelaget som er "taket" i krypkjelleren.

Dette fant jeg på Isover:

"Når du isolerer gulvbjelkelaget nedenfra slipper du å ødelegge gulvet i rommet. Samtidig beskyttes treet ved at du plasserer isolasjonen på undersiden av bjelkelaget. Gulvbjelkelaget får rett og slett en høyere temperatur. Forutsetningen for å kunne isolere gulvbjelkelaget nedenfra er at det finnes tilstrekkelig plass i kryprommet."

Kilde: https://www.isover.se/isolera-golv-och-golvbjalklag-fran-krypgrunden

Det blir ikke en varmgrunn, men bjelkelaget burde vel likevel holdes ganske varmt? Deretter burde man egentlig kunne droppe isolasjonen mellom bjelkene, og isolere under bjelkene hele veien, så burde det holde omtrent samme temperatur som gulvet innvendig, ikke minst hvis det er gulvvarme. Eller?

 

[justusandersson]

Fukt forekommer i tre forskjellige tilstander, noe som har betydning for hvordan den transporteres. Fast form: is, flytende form: vann, gassform: vanndamp. Luft kan binde vanndamp, hvor mye avhenger av temperaturen. Vanndampen i luften er mange ganger det største problemet fordi den kan bevege seg i alle retninger og trenge inn i materialer og kondensere der. Fukt i form av vann, f.eks. i et vaskerom, er lettere å kontrollere.

 

[Martin_B]

Best er vel kanskje å konvertere til varmgrunn... burde vel ikke koste nevneverdig mye ekstra heller om man bare isolerer sålen og grunnmuren godt? Typ 2x100mm Isodrän...