Ja, det gjør det. Du får kanskje trykkrefter der du ikke vil ha dem. Flensene er kortere i toppen på T-en, noe som er positivt ved trykkrefter. Du kan få ugunstig buckling eller vipping. Avhenger altså av hva slags last du har og hvor nær grensene du er for bjelken..
Fremst handler det om at den ikke skal svikte/svanke nedover.
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Om det bare gjelder sviktproblematikken spiller det ingen rolle. Yttröghetsmomentet er det samme i y-led. Vippningsrisikoen derimot er jo kolossalt ulik avhengig av hvordan man vender bjelken.
Fortell mer.J justusandersson skrev:
Vet ikke hvor mye du kan, men i Eurokode 3, 1991-1-3 kan du lese om stabilitetsproblematikk, da heter det LT buckling (lateral torsional buckling). Der ser du at du må sjekke spesielt hvilken side av din bjelke som får trykk (buckling/knekk oppstår ved trykte deler). Og siden ditt tverrsnitt ikke er dobbelt-symmetrisk for en t-bjelke så blir lastfallet og hvordan du har vendt bjelken veldig viktig. Men er det bare utböjning du ser på og at du er langt fra noen knekkgrense så er det knapt kritisk i ditt tilfelle. Men det korte svaret er ja, det spiller en rolle, noen ganger...ricebridge skrev:
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Når man tester for nedbøyning, utnytter man normalt en veldig liten del av bjelkens kapasitet. Derfor kan man se bort fra en rekke ubehageligheter som kan oppstå ved høyere grad av utnyttelse. Risikoen for buckling (at livet deformeres) er størst i forbindelse med høye og slanke bjelker, f.eks. i broer og i hallbygninger. Årsaken kan være både for høye skjærkrefter og for høye normalkrefter. Høye skjærkrefter skyldes ofte store spennvidder. Risikoen for vipping kan være stor selv ved mindre konstruksjoner, avhengig av bjelketype og montering. T-bjelker er ikke særlig effektive i forhold til egenvekt, da er en I- eller H-bjelke bedre.