Hei!
Vi bor i en leilighet fra 1910, hvor huset er bygget på en treramme. Det er veldig lytt til naboene ovenfor, og i forbindelse med at vi skal renovere et rom tenkte vi å se om vi kan gjøre noe med det.
Karakteren på lydene vi opplever er først og fremst støy fra bygningen når de ovenfor går rundt og flytter ting (dvs. lyder fra gulvet). For øyeblikket er det et innertak av hvite rektangulære himlingsplater, og i et annet rom har vi tidligere revet innertaket og sett at det er planker ovenfor (se bilde). Bjelkelaget er cirka 23 cm høyt.
Vi tror at en medvirkende årsak til at det er så lytt er mangel på lyddemping/isolasjon i bjelkelaget. Vi vurderer følgende tiltak (fra viktigst til minst viktig), men tar gjerne imot innspill på hva som er verdt å gjøre og hva som ikke er verdt ☺️
1. Rive planktaket og isolere bjelkelaget. Vi vurderer å bruke Isover steinullplater eller Huntonit trefiberisolasjon, og litt tykkere dimensjon slik at bjelkelaget ikke blir en resonanskasse men at lyden dempes.
2. Bygge et flytende innertak. Vi tenker at hvis vi kan lage et innertak som ikke er mekanisk koblet rett mot bjelkelaget, men heller henger i det, kan det gjøre at lyd ikke vandrer gjennom innertaket like lett. Ser for oss å bruke glespanel + gips + perlespont.
3. Plassere kortlinger i bjelkelaget. Har forstått at med flere kortlinger kan svikten reduseres ved belastning på gulvet og redusere knirk osv.
4. Forsøke å lime gulvet nedenfra? Dette er et virkelig langskudd, men jeg tenker at hvis naboens gulv hadde vært limt mot bjelkelaget, hadde det ikke gitt like mye knirk i utgangspunktet. Vet ikke om dette er praktisk gjennomførbart, men det er en idé.
Hva tror dere, hva er verdt å gjøre for å løse problemet? Noe spesielt å tenke på?
Vil selvfølgelig innhente tillatelse fra BRF-styret før arbeidet begynner!
Takk på forhånd 😀
Vi bor i en leilighet fra 1910, hvor huset er bygget på en treramme. Det er veldig lytt til naboene ovenfor, og i forbindelse med at vi skal renovere et rom tenkte vi å se om vi kan gjøre noe med det.
Karakteren på lydene vi opplever er først og fremst støy fra bygningen når de ovenfor går rundt og flytter ting (dvs. lyder fra gulvet). For øyeblikket er det et innertak av hvite rektangulære himlingsplater, og i et annet rom har vi tidligere revet innertaket og sett at det er planker ovenfor (se bilde). Bjelkelaget er cirka 23 cm høyt.
Vi tror at en medvirkende årsak til at det er så lytt er mangel på lyddemping/isolasjon i bjelkelaget. Vi vurderer følgende tiltak (fra viktigst til minst viktig), men tar gjerne imot innspill på hva som er verdt å gjøre og hva som ikke er verdt ☺️
1. Rive planktaket og isolere bjelkelaget. Vi vurderer å bruke Isover steinullplater eller Huntonit trefiberisolasjon, og litt tykkere dimensjon slik at bjelkelaget ikke blir en resonanskasse men at lyden dempes.
2. Bygge et flytende innertak. Vi tenker at hvis vi kan lage et innertak som ikke er mekanisk koblet rett mot bjelkelaget, men heller henger i det, kan det gjøre at lyd ikke vandrer gjennom innertaket like lett. Ser for oss å bruke glespanel + gips + perlespont.
3. Plassere kortlinger i bjelkelaget. Har forstått at med flere kortlinger kan svikten reduseres ved belastning på gulvet og redusere knirk osv.
4. Forsøke å lime gulvet nedenfra? Dette er et virkelig langskudd, men jeg tenker at hvis naboens gulv hadde vært limt mot bjelkelaget, hadde det ikke gitt like mye knirk i utgangspunktet. Vet ikke om dette er praktisk gjennomførbart, men det er en idé.
Hva tror dere, hva er verdt å gjøre for å løse problemet? Noe spesielt å tenke på?
Vil selvfølgelig innhente tillatelse fra BRF-styret før arbeidet begynner!
Takk på forhånd 😀
Er etasjeskilleren helt "tomt" så kan det være meningsfullt å fylle rommene mellom bjelkene med absorberende materiale. Men dere trenger absolutt ikke rive ned hele plankeundertaket. Løsne den ene enden av en planke i hvert rom og sprut inn løsull. Dere trenger verken fylle rommene jevnt, eller helt. Ca 50-70 mm lag i snitt er nok, og dere skal heller ikke uten videre vesentlig øke egenvekten til etasjeskilleren - se nedenfor.
Slik løst "fluff" er bra på å dempe ut luftlyd i "resonansboksene", men det er vanskeligere å gjøre noe med knirket og trinnlydene, som forplanter seg i konstruksjonen. Til det formålet skulle egentlig deres naboer trenge å installere trinnlydsmatte under sitt eventuelle overgulv, eller vibrasjonsdempende mellombelastning mellom bjelker og planker, om de bare har tatt fram plankegulvet som synlig overflate (populært, men det var jo aldri meningen i disse husene).
Den dårligere men ikke helt dårlige måten ville være å fylle rommene med et tyngre materiale, som kutterspon - men da må noen virkelig regne ut om bjelkene tåler den samlede egenvekten. Det er ofte nedbøyningen som er dimensjonerende, og deres naboer blir jo ikke akkurat glade for plutselig svaiende gulv.
Å sette kortlinger mellom bjelkene tror jeg har tvilsom effekt, og i alle fall avgjort mer arbeid enn det er verdt. Tre lag gips direkte under plankeinnertaket demper ut konstruksjonslyden bedre.
Det er naboens gulv - ikke deres eventuelle undertak - som burde bygges "svømmende" for å gjøre nytte. Et undertak - men da tett tilsluttende mot veggene, ca 100 mm tykt og fylt med ca 50 mm mineralull - ville dempe luftlyd på omtrent samme måte som løsull inne i etasjeskilleren pluss isolere konstruksjonslydene litt dersom det ble bygget av noe litt tungt, for eksempel tre lag gips. Men det ville jo kreve mer arbeid og medføre en kjedelig senking av deres sannsynligvis fine takhøyde. Og også i dette tilfellet trenger dere å regne på bæreevnen til bjelkene.
I deres sted ville jeg oppsummert, etter kontrollberegning av bæreevnen til bjelkene, starte med innsprøyting av et 50-70 mm løsullslag, og lytte en stund. Er dere ikke fornøyde, så øk - så langt det går ifølge beregningen - antallet tunge plateskikt (direkte på plankene) når dere gjør ferdig innertaket.
PS1
Hvis det opprinnelige innertaket var kloasong - dvs. puss på nett og siv - så var det hele en ganske tung og fra et lydsynsvinkel mye bedre konstruksjon. I så fall kan dere jo laste på med tilsvarende vekt per kvadratmeter.
PS2
Jeg har jo ikke sett deres planløsning og har ingen anelse om aktuelle spennvidder (heller ikke dimensjoner) på etasjeskillerbjelkene. De er jo like høye i hele leiligheten, så marginalene for deres eksperimenter bestemmes av spennvidden i det aktuelle rommet. Jo kortere spennvidde enn den lengste forekommende, desto mer marginer å laste på med mer vekt, hvilket gagner akustikken.
PS3
Ønsker dere virkelig å optimalisere innsatsen deres, kan det være vel investerte penger å be en profesjonell akustiker vie en time til problemet.
Slik løst "fluff" er bra på å dempe ut luftlyd i "resonansboksene", men det er vanskeligere å gjøre noe med knirket og trinnlydene, som forplanter seg i konstruksjonen. Til det formålet skulle egentlig deres naboer trenge å installere trinnlydsmatte under sitt eventuelle overgulv, eller vibrasjonsdempende mellombelastning mellom bjelker og planker, om de bare har tatt fram plankegulvet som synlig overflate (populært, men det var jo aldri meningen i disse husene).
Den dårligere men ikke helt dårlige måten ville være å fylle rommene med et tyngre materiale, som kutterspon - men da må noen virkelig regne ut om bjelkene tåler den samlede egenvekten. Det er ofte nedbøyningen som er dimensjonerende, og deres naboer blir jo ikke akkurat glade for plutselig svaiende gulv.
Å sette kortlinger mellom bjelkene tror jeg har tvilsom effekt, og i alle fall avgjort mer arbeid enn det er verdt. Tre lag gips direkte under plankeinnertaket demper ut konstruksjonslyden bedre.
Det er naboens gulv - ikke deres eventuelle undertak - som burde bygges "svømmende" for å gjøre nytte. Et undertak - men da tett tilsluttende mot veggene, ca 100 mm tykt og fylt med ca 50 mm mineralull - ville dempe luftlyd på omtrent samme måte som løsull inne i etasjeskilleren pluss isolere konstruksjonslydene litt dersom det ble bygget av noe litt tungt, for eksempel tre lag gips. Men det ville jo kreve mer arbeid og medføre en kjedelig senking av deres sannsynligvis fine takhøyde. Og også i dette tilfellet trenger dere å regne på bæreevnen til bjelkene.
I deres sted ville jeg oppsummert, etter kontrollberegning av bæreevnen til bjelkene, starte med innsprøyting av et 50-70 mm løsullslag, og lytte en stund. Er dere ikke fornøyde, så øk - så langt det går ifølge beregningen - antallet tunge plateskikt (direkte på plankene) når dere gjør ferdig innertaket.
PS1
Hvis det opprinnelige innertaket var kloasong - dvs. puss på nett og siv - så var det hele en ganske tung og fra et lydsynsvinkel mye bedre konstruksjon. I så fall kan dere jo laste på med tilsvarende vekt per kvadratmeter.
PS2
Jeg har jo ikke sett deres planløsning og har ingen anelse om aktuelle spennvidder (heller ikke dimensjoner) på etasjeskillerbjelkene. De er jo like høye i hele leiligheten, så marginalene for deres eksperimenter bestemmes av spennvidden i det aktuelle rommet. Jo kortere spennvidde enn den lengste forekommende, desto mer marginer å laste på med mer vekt, hvilket gagner akustikken.
PS3
Ønsker dere virkelig å optimalisere innsatsen deres, kan det være vel investerte penger å be en profesjonell akustiker vie en time til problemet.
Sist redigert: