Hei!
Mot slutten av 2021 kjøpte jeg en eiendom, en pusset villa på 120m2, men en like stor kjeller (120m2).
Den ene halvdelen av kjelleren er "innredet" med støpt gulv, pussede vegger og pusset tak. I denne delen er det vaskemaskin, noen boder, fyrrom (fjernvarme i dag) samt et større rom vi bruker som lagring. Det er innredet, men ikke i henhold til dagens standard.
Den andre delen av kjelleren er helt uinnredet. Som gulv er det singel (5-8 cm per stein) og alle veggene er lecablokker.
Jeg er bosatt i Gävle og de siste to årene har det vært to større uvær som skapte problemer hos de aller fleste med kjeller i denne byen med 100k innbyggere. Jeg bodde ikke i huset under det første uværet, alle naboene (med like hus) fikk inn mye vann, mens den forrige eieren sa at det bare kom inn litt vann. Siden det fantes sluk, forsvant det raskt der.
Eiendommen er udreneret så vidt jeg vet, huset er plassert i en bakke som betyr at fra gaten heller det ned til huset, men det fortsetter også å helle etter huset videre ned til en bekk. Dette er vel både kjempebra, og kjempedårlig på samme tid, haha.
Nå til spørsmålet mitt:
Det er mye puss- og fargeavskalling i den innredede delen. I den uinnredede delen er det veldig kjølig, lukter klassisk fuktig vinkjeller og har mye saltutslag - spesielt i hjørnene. Hvor viktig er det egentlig at jeg drenerer denne kjelleren? Jeg har ingen som helst tanker på å bruke kjelleren mer enn til lagring, vaskerom og eventuelt vinkjeller.
Det finnes svarte flekker i saltkrystallene i hjørnene i den uinnredede delen. Ifølge anticimex skadedyrbekjemper (de var der av en annen grunn) mente han at det var skall fra mauren som invaderte, som i sin tur kjelleredderkoppene hadde forårsaket.
Er det engang mulig at huset kan bli rammet av store problemer via fukten når det ikke finnes noen levende materialer i delen? Hvor bekymret trenger jeg å være for at det skal vandre videre opp i betonggulvet og deretter videre opp til stammer og øvrige konstruksjoner som er i tre?
Huset er fra 1960, består av betong, puss, lecablokker.
Mot slutten av 2021 kjøpte jeg en eiendom, en pusset villa på 120m2, men en like stor kjeller (120m2).
Den ene halvdelen av kjelleren er "innredet" med støpt gulv, pussede vegger og pusset tak. I denne delen er det vaskemaskin, noen boder, fyrrom (fjernvarme i dag) samt et større rom vi bruker som lagring. Det er innredet, men ikke i henhold til dagens standard.
Den andre delen av kjelleren er helt uinnredet. Som gulv er det singel (5-8 cm per stein) og alle veggene er lecablokker.
Jeg er bosatt i Gävle og de siste to årene har det vært to større uvær som skapte problemer hos de aller fleste med kjeller i denne byen med 100k innbyggere. Jeg bodde ikke i huset under det første uværet, alle naboene (med like hus) fikk inn mye vann, mens den forrige eieren sa at det bare kom inn litt vann. Siden det fantes sluk, forsvant det raskt der.
Eiendommen er udreneret så vidt jeg vet, huset er plassert i en bakke som betyr at fra gaten heller det ned til huset, men det fortsetter også å helle etter huset videre ned til en bekk. Dette er vel både kjempebra, og kjempedårlig på samme tid, haha.
Nå til spørsmålet mitt:
Det er mye puss- og fargeavskalling i den innredede delen. I den uinnredede delen er det veldig kjølig, lukter klassisk fuktig vinkjeller og har mye saltutslag - spesielt i hjørnene. Hvor viktig er det egentlig at jeg drenerer denne kjelleren? Jeg har ingen som helst tanker på å bruke kjelleren mer enn til lagring, vaskerom og eventuelt vinkjeller.
Det finnes svarte flekker i saltkrystallene i hjørnene i den uinnredede delen. Ifølge anticimex skadedyrbekjemper (de var der av en annen grunn) mente han at det var skall fra mauren som invaderte, som i sin tur kjelleredderkoppene hadde forårsaket.
Er det engang mulig at huset kan bli rammet av store problemer via fukten når det ikke finnes noen levende materialer i delen? Hvor bekymret trenger jeg å være for at det skal vandre videre opp i betonggulvet og deretter videre opp til stammer og øvrige konstruksjoner som er i tre?
Huset er fra 1960, består av betong, puss, lecablokker.
Fukt vandrer i nesten alt betong, puss & leca materialet i seg tar ingen skade av vandringen, men hvis fukten kapsles eller blir ekstremt høy kan det bli knas.
Ofte ligger en syllpapp mellom betongen tre.
Kjøpte vanlig fuktmåler med 2 spikere for å ...men bare overfladisk på betong & tegl/tre.
Skal drenere mitt 1967 med teglfasade begynner å få fuktproblemer mest på grunn av takrennene rørene stopp 2 av 4 på grunn av år med mose samt evt røtter. Men vil isolere litt så mest derfor fikse det.
Hadde sjekket en regnværsdag så vannet blir transportert bort ordentlig.
Jeg hadde folksam på besøk etter jeg kjøpte huset de målte og så ingen pågående fukt på toalettgulvet.
Ba også om "kan du sjekke der det lakk i veggen, inn nepp ingen fukt.
Fikk andre småtips ...samt skaffe plast under den fryseren.
Var en rund fuktmålerprobe som målte et stykke inn i veggen/gulvet, visste ikke engang at det fantes sånt før.
Ofte ligger en syllpapp mellom betongen tre.
Kjøpte vanlig fuktmåler med 2 spikere for å ...men bare overfladisk på betong & tegl/tre.
Skal drenere mitt 1967 med teglfasade begynner å få fuktproblemer mest på grunn av takrennene rørene stopp 2 av 4 på grunn av år med mose samt evt røtter. Men vil isolere litt så mest derfor fikse det.
Hadde sjekket en regnværsdag så vannet blir transportert bort ordentlig.
Jeg hadde folksam på besøk etter jeg kjøpte huset de målte og så ingen pågående fukt på toalettgulvet.
Ba også om "kan du sjekke der det lakk i veggen, inn nepp ingen fukt.
Fikk andre småtips ...samt skaffe plast under den fryseren.
Var en rund fuktmålerprobe som målte et stykke inn i veggen/gulvet, visste ikke engang at det fantes sånt før.
Høres ut som en ganske vanlig kjeller, og du tenker helt riktig i å ikke innrede den til boligareal.
Ny drenering kan være bra, men bare hvis du kan få et fall fra den og ned til bekken, og hvis bekken ikke kan forventes å stige til dreneringens nivå - i så fall gjør den i stedet mer skade enn nytte.
Mange puss- og malingsavskallinger skyldes (i tillegg til fukt da) at man har malt veggen med en tett maling som ikke kan slippe gjennom fukten. Bank løs all løs puss, puss om og mal med bedre egnet maling (silikatmaling eller lignende).
Ny drenering kan være bra, men bare hvis du kan få et fall fra den og ned til bekken, og hvis bekken ikke kan forventes å stige til dreneringens nivå - i så fall gjør den i stedet mer skade enn nytte.
Mange puss- og malingsavskallinger skyldes (i tillegg til fukt da) at man har malt veggen med en tett maling som ikke kan slippe gjennom fukten. Bank løs all løs puss, puss om og mal med bedre egnet maling (silikatmaling eller lignende).
Ja men akkurat.B b8q skrev:Høres ut som en ganske vanlig kjellere og du tenker helt rett i å ikke innrede den til boareal.
Ny drenering kan være bra, men bare om du kan få et fall fra den og ned til bekken, og om bekken ikke kan forventes å stige til dreneringens nivå - i det tilfellet gjør den i stedet mer skade enn nytte.
Mange puss- og malingsslipp skyldes (foruten fukt da) at man har malt veggen med en tett maling som ikke kan slippe gjennom fukten. Bank løs all løs puss, puss om og mal med bedre egnet maling (silikatfarge eller lignende).
Mener du at man skal male med silikatfarge også utenfra, altså på grunnmuren? Den skal renoveres i sommer og det er samme type maling der som på innsiden, altså Europas mest kompakte akryl-lim-60-tallsfarge som fjerner all type struktur som eksisterer bak. Vil man virkelig at det skal "puste innover" fra utsiden også?
Takk for svar for øvrig.
På utsiden kan du male kjelleren med en litt mer holdbar maling (finnes ”sokkelfarge” og lignende).P partysvensken skrev:Ja men precis.
Synes du at man skal male med silikatfarge også utenfra, altså på grunnmuren? Den skal renoveres i sommer og det er samme type maling der som på innsiden, altså Europas mest kompakte akryl-lim-60-tallsfarge som fjerner enhver type av struktur som eksisterer bak. Vil man virkelig at det skal "puste innover" utenfra også?
Takk for svar ellers.
Ah det jeg tenkte.B b8q skrev:
Ja, altså, det er jo tørt rundt om huset, og det tørker alltid raskest rundt huset om vinteren og våren så det fungerer vel på noen måte uansett. Det skråner fra gaten ned til huset, men fortsetter å skråne videre mot baksiden. Er det anbefalt å sette inn et par avtrekksvifter i hver del av kjelleren, eller er det bortkastede tusenlapper?
I en vanlig kjeller fra den tiden hadde jeg bare satt vanlige ventiler (uten vifter). Unntak om du har vaskerom eller bad, i de kjellerrommene vil man gjerne ha noen mekanisk avtrekk.P partysvensken skrev:Ah det jeg tenkte.
Ja altså det er jo tørt rundt om huset, og det tørker alltid raskest rundt huset om vinteren og våren så det fungerer vel på en måte uansett. Det heller fra gaten ned til huset, men fortsetter helle videre mot baksiden. Er det anbefalt å sette inn et par avtrekksvifter i hver sin del av kjelleren, eller er det bortkastede tusenlapper?
Skulle gjerne gi en tankevekk.. 
Først og fremst må jeg vel si.. at det viktigste og det vesentlige.. er HVA DU ønsker å bruke kjelleren til? Vil du ha den innredet for boligareal, eller som lagringsplass.. eller ingenting? Dine behov styrer tiltakene, så å si.
Når det gjelder dreneringsspørsmålet, kan jeg fortelle litt om vår.. vi bor i et hus fra midten av 1800-tallet et sted.. så vi har ikke lecablokker, men mer store steiner som huset hviler på. Halvparten av kjelleren har støpt gulv/vegger og halvparten har rene steinvegger og jordstampet gulv.
Vår kjeller blir ikke brukt direkte (kun inngang utenfra) for bolig, men vi har vannpumpe, kjele og alle avløp/va-rør ført der. Halvparten som er støpt, er oppvarmet.
Vi bor i en dal, altså litt lignende forutsetninger som du har… vannet begynner å renne lenger oppe på veien/åkeren og så renner det forbi/under oss.. og videre ned mot ”laveste punkt”.
Vi har fukt i de støpte delene nederst mot gulv.. jordgulvet derimot virker knusktørt
(luftig? Tørker raskere eller bare ikke langs vannløpet..)
Det jeg ville anbefale generelt (hvis vi bare forutsetter at du ikke skal gjøre noe spesielt med kjelleren, bare redusere evt ”vanntrykk”) er å lede bort vannet som kommer ”ovenfra”.. før det når frem til huset..
Vet jo ikke helt hvordan det ser ut hos deg, men hos oss kan man se (ved mye regn og evt snøsmelting osv) når vannet renner ned mot huset i bakken.. og hvis det regner ”skikkelig mye” får gårdsplassen/parkeringen vannpytter.. det er dette vannet man skal lede bort så mye som mulig av!
Våre vannpytter nå.. skyldes at vårt ”avledningsdike” har vokst igjen litt.. så vannet renner ikke bort like raskt akkurat der.. andre steder fungerer det bedre! Vi har sjelden vannpytter og de forsvinner som regel på et par timer
Tidligere eiere har gravd ned noen brønner som vi kan lede bort vannet til.. og det som når frem til huset glir ut til begge sider rundt huset..
Det er veldig vanskelig å gjøre noe med den som renner under huset.. når man bor i skråninger der mye vann beveger seg i bakken :/
Så har du et sted der du ser at det renner mye vann.. som er på vei ned mot huset når det regner/smelter.. prøv å finne ut om du allerede ”der borte” kan begynne å lede bort det ekstra vannet!
Uansett om du senere vil drenere om huset.
Først og fremst må jeg vel si.. at det viktigste og det vesentlige.. er HVA DU ønsker å bruke kjelleren til? Vil du ha den innredet for boligareal, eller som lagringsplass.. eller ingenting? Dine behov styrer tiltakene, så å si.
Når det gjelder dreneringsspørsmålet, kan jeg fortelle litt om vår.. vi bor i et hus fra midten av 1800-tallet et sted.. så vi har ikke lecablokker, men mer store steiner som huset hviler på. Halvparten av kjelleren har støpt gulv/vegger og halvparten har rene steinvegger og jordstampet gulv.
Vår kjeller blir ikke brukt direkte (kun inngang utenfra) for bolig, men vi har vannpumpe, kjele og alle avløp/va-rør ført der. Halvparten som er støpt, er oppvarmet.
Vi bor i en dal, altså litt lignende forutsetninger som du har… vannet begynner å renne lenger oppe på veien/åkeren og så renner det forbi/under oss.. og videre ned mot ”laveste punkt”.
Vi har fukt i de støpte delene nederst mot gulv.. jordgulvet derimot virker knusktørt
Det jeg ville anbefale generelt (hvis vi bare forutsetter at du ikke skal gjøre noe spesielt med kjelleren, bare redusere evt ”vanntrykk”) er å lede bort vannet som kommer ”ovenfra”.. før det når frem til huset..
Vet jo ikke helt hvordan det ser ut hos deg, men hos oss kan man se (ved mye regn og evt snøsmelting osv) når vannet renner ned mot huset i bakken.. og hvis det regner ”skikkelig mye” får gårdsplassen/parkeringen vannpytter.. det er dette vannet man skal lede bort så mye som mulig av!
Våre vannpytter nå.. skyldes at vårt ”avledningsdike” har vokst igjen litt.. så vannet renner ikke bort like raskt akkurat der.. andre steder fungerer det bedre! Vi har sjelden vannpytter og de forsvinner som regel på et par timer
Tidligere eiere har gravd ned noen brønner som vi kan lede bort vannet til.. og det som når frem til huset glir ut til begge sider rundt huset..
Det er veldig vanskelig å gjøre noe med den som renner under huset.. når man bor i skråninger der mye vann beveger seg i bakken :/
Så har du et sted der du ser at det renner mye vann.. som er på vei ned mot huset når det regner/smelter.. prøv å finne ut om du allerede ”der borte” kan begynne å lede bort det ekstra vannet!
Uansett om du senere vil drenere om huset.
Høres ut som våre hus er identiske når det kommer til fukt og hele den delen. Skal forsøke å svare på alt du skrev over.Snigla skrev:
Skulle vilja gi en tenker..
Først og fremst skal jeg vel si.. at det viktigste og det vesentlige.. er HVA DU vil ha kjelleren til? Vil du ha den innredet for boareal, eller som lagring.. eller ingenting? Dine behov styrer tiltakene, så å si.
I dreneringsspørsmålet kan jeg fortelle litt om vår.. vi bor i et hus fra midten av 1800-tallet et sted.. så vi har ikke lecablokker, men mer store steiner som huset hviler på. Halve kjelleren har støpt gulv/vegger og halve har rene steinvegger og jordstampet gulv.
Vår kjeller brukes ikke direkte (bare inngang utenfra) for bolig, men vi har vannpumpe, ovn og alle avløp/va-rør trukket der. Halvdelen som er støpt er oppvarmet.
Vi bor i en dal, dvs. litt lignende forutsetninger som du har… vannet begynner å renne lenger opp på veien/åkeren og så renner det forbi/under oss.. og videre ned mot ”laveste punkt”.
Vi har fukt i de støpte delene nederst mot gulv.. jordgulvet derimot virker knusktørt(luftig? Tørker raskere eller bare ikke langs vannstrømmen..;
Det jeg vil anbefale generelt (om vi bare forutsetter at du ikke skal gjøre noe spesielt med kjelleren, bare redusere evt "vanntrykk") er å lede bort vannet som kommer ”ovenfra”.. før det kommer fram til huset..
Vet jo ikke helt hvordan det ser ut hos deg, men hos oss kan man se (ved mye regn og evt snøsmelting osv) når vannet renner ned mot huset i bakken.. og regner det ”skikkelig mye” får gårdsplassen/parkeringen vannpytter.. det er dette vannet man skal lede bort så mye som mulig av!
våre vannpytter nå.. skyldes at vår "avledningsgrøft" har grodd igjen litt.. så vannet renner ikke bort like raskt akkurat der.. andre steder fungerer det bedre! Vi har sjelden vannpytter og de forsvinner ofte på noen timer
Tidligere eiere har gravd ned noen brønner som vi kan lede bort vannet til.. og det som når frem til huset sklir ut til hver sin side rundt huset..
Det er veldig vanskelig å gjøre noe med den som renner under huset.. når man bor i skråninger der mye vann beveger seg i bakken :/
Så har du et sted der du ser det renner mye vann.. som er på vei nedover mot huset når det regner/smelter.. prøv å finne ut om du allerede "der borte" kan begynne å lede bort det ekstra vannet!
Uansett om du så vil drenere om huset.
1. De kommende 10 årene skal det kun være en kjeller. Den ene halvdelen skal være vaskerom, litt lagring, fyrrom osv. Den andre delen som er helt uinnredet får fortsette å være uinnredet.
2. Det blir en del pytter, spesielt nå på denne tiden av året. Noen små pytter på garasjeoppkjørselen, en større pytt rett ved broen, noen ute på plenen (5 meter unna huset..), men går med tankene på å rive opp heeee hele gården i fremtiden da hele baksiden skal ryddes fra gamle døde trær, stubber osv. Huset ble bygget i 1960 og jeg er andre eieren. Personen som bodde her før gjorde antakelig ikke mye mellom 80-årsalderen og 100-årsalderen da hun døde. haha
3. Det finnes brønner i hvert hjørne, en brønn i kjellertrappen og en brønn på oppkjørselen som er helt fylt med jord, så den fungerer knappest.
Jeg synes det vanskelige er å vite hvordan jeg skal prøve å helle bakken. Det er en stooor gård og et lite hus, så det finnes jo plass til å helle bort vannet hvis man vil. Så kan man om sommeren se at det er fuktige partier, spesielt ved hekken lengst til venstre på gården, der går det aldri an å klippe gresset - uansett tid på døgnet da det alltid er fuktig.
Har du noen forslag til hvordan man rent praktisk bør "helle" bakken? Det er akkurat det samme som du beskriver at ditt hus er, men at jeg har en bekk et godt stykke inn på baksiden.
Alright. Har veldig mye friskluftsventiler der, men mangler dog avtrekk i akkurat fyrrom, vaskerom og tørkerom (disse ligger i en åpen planløsning sammen med små romavdelere). Skal uansett legge om strømmen i kjelleren snart, så kanskje sette en vifte der?B b8q skrev:
Kommer litt an på hva slags kjele det er, om det er en forbrenningskjel (olje, ved, pellets) så trenger den jo tilluft, ikke avtrekksvifte i samme rom. Pluss at en slik kjele holder rommet, luften og skorsteinen varm og tørr.P partysvensken skrev:
Er det derimot en el-kjel av noe slag blir saken en annen.
Angående avtrekksluft, i vår kjeller finnes det flere gamle vinduer med noen små ruter som er knust (det er også hull i en dør mellom den støpte/varme kjelleren og den kalde kjelleren (der det er mer friskluft).
(Vi har jordvarme, ingen fyringskjele)
Men uansett hadde tidligere eier installert en pax-vifte som går på timer. Starter et to-tre ganger om dagen og sirkulerer/tar ut luften (en eller flere timer per gang den starter), det ser ut til å ha fungert bra der nede.
(Vi har jordvarme, ingen fyringskjele)
Men uansett hadde tidligere eier installert en pax-vifte som går på timer. Starter et to-tre ganger om dagen og sirkulerer/tar ut luften (en eller flere timer per gang den starter), det ser ut til å ha fungert bra der nede.
Det er en tidligere oljekjel, men nå er det fjernvarme installert.B b8q skrev:
Klikk her for å svare