Hei!
Tenkte å spørre om noen har litt greie på hvordan man gjorde på 70-tallet med støpt plate.
Har hørt noen si at man støpte inn lekter i platen som deretter tar til seg fuktighet over tid?
Holder på å planlegge kjellerstuen litt, noen som har noen tips på hvordan det kan se ut med et hus fra 69 med kjeller?
Tenkte å spørre om noen har litt greie på hvordan man gjorde på 70-tallet med støpt plate.
Har hørt noen si at man støpte inn lekter i platen som deretter tar til seg fuktighet over tid?
Holder på å planlegge kjellerstuen litt, noen som har noen tips på hvordan det kan se ut med et hus fra 69 med kjeller?
Det var vanlig at man trykte ned litt biter av regel (vanlig eller trykkimpregnert) i den våte uherdede betongen, for å få noe å feste syllen til husets vegger i.
Det var jo før betongspikpistolens tid, og hammerbor og betongexpandere og alt annet fint som finnes i dag.
Disse reglene råtner om de ikke er trykkimøte, det begynner å lukte ille (i hele huset) om det er trykt virke.
Det klarer seg derimot bra om huset står på særdeles tørr og fin mark.
Men nå snakker du vel kjellergulv, og da ser det nok sjelden ut så.
Da støpte eller muret man ofte en grunnsåle som kjellerveggene deretter ble murt opp på, og støpte en betongplate innenfor sålen/veggene.
Noen grunn til å trykke inn treverk noe sted i denne konstruksjonen forelå nok sjelden.
Og så går det jo over til treverk et sted uansett, om det er et trehus, men ofte var det minst en halvmeter over bakken, noe som gjør at risikoen for tilskytende markfukt å nå reglene er liten.
Jeg har egentlig ytterst begrenset kunnskap i dette, så om andre har noe å tilføye så er det vel bra om dere skriver det.
edit:
Selskapsstue i kjeller i et eldre hus er en vanskelig konstruksjon, typisk litt av risikokonstruksjon.
Man må tenke på hvor fukt som kommer gjennom kjellerveggene (eller kondenserer mot disse) skal ta veien.
Så les godt om forskjellige konstruksjoner, før dere begynner å innrede kjelleren.
En uinnredet kjeller er alltid den friskeste, i slike hus.
Det var jo før betongspikpistolens tid, og hammerbor og betongexpandere og alt annet fint som finnes i dag.
Disse reglene råtner om de ikke er trykkimøte, det begynner å lukte ille (i hele huset) om det er trykt virke.
Det klarer seg derimot bra om huset står på særdeles tørr og fin mark.
Men nå snakker du vel kjellergulv, og da ser det nok sjelden ut så.
Da støpte eller muret man ofte en grunnsåle som kjellerveggene deretter ble murt opp på, og støpte en betongplate innenfor sålen/veggene.
Noen grunn til å trykke inn treverk noe sted i denne konstruksjonen forelå nok sjelden.
Og så går det jo over til treverk et sted uansett, om det er et trehus, men ofte var det minst en halvmeter over bakken, noe som gjør at risikoen for tilskytende markfukt å nå reglene er liten.
Jeg har egentlig ytterst begrenset kunnskap i dette, så om andre har noe å tilføye så er det vel bra om dere skriver det.
edit:
Selskapsstue i kjeller i et eldre hus er en vanskelig konstruksjon, typisk litt av risikokonstruksjon.
Man må tenke på hvor fukt som kommer gjennom kjellerveggene (eller kondenserer mot disse) skal ta veien.
Så les godt om forskjellige konstruksjoner, før dere begynner å innrede kjelleren.
En uinnredet kjeller er alltid den friskeste, i slike hus.
Sist redigert:
Mitt hus er fra 69 og er bygget med sokkel og et tynt betonggulv i kjelleren. Under betongen ligger det en plast som skal beskytte mot fukt. I betongen ligger det trykkimpregnerte bjelker som ikke i det hele tatt lukter i hele huset. Viss lukt avgir de kanskje. I disse bjelkene var gulvbjelkene festet og ovenpå det var et parkettgulv. Mellom gulvbjelkene var det isolasjon.
Aha, da må de ha tenkt å legge gulv allerede ved byggestadiet av det huset.bobas skrev:
Jeg har fått for meg at de fleste kjellerhus fra den tiden var kjelleren bare ment for varmekjel, vaskerom, lager og slikt, alt med rå betong som gulv.
Men der ser man ...
