Vi fikk en vannskade gjennom vår takterrasse i et 30-tallshus. Nå har vi fikset skaden, og byttet den gamle platen mot takpapp som skal være bedre for lavt skrånende takterrasser. Men dette innebar dessverre at vi måtte rive det gamle slanke plåträcke som sannsynligvis har fulgt med huset siden 30-tallet – så vi trenger et nytt rekkverk.

Det gamle plåträcket var konstruert i funkisstil, festet med nagler på T- og L-profiler som sto på taket og skrudd fast i veggen. Går man en tur i Södra Ängby i Stockholm, kan man se lignende rekkverk på hvert eneste hus. Det ville vært kult om man kunne beholdt denne stilen, men kanskje med moderne sikkerhetsdetaljer (så 1100 mm høyt med håndlist, i stedet for 800).

Prøver nå å bli klok for å kunne gjøre det riktig, om vi skal beholde det gamle utseendet. Tar gjerne imot kunnskap om følgende, så jeg kan bestille riktig når jeg snakker med håndverkere:

- Hvordan skal man feste stolpene til rekkverket? Det gamle sto rett og slett på platetaket, med løs terrassegulv i seksjoner. Jeg vil helst ikke bore hull i mitt nye tetningslag. Skal man bygge en terrasse (som sitter fast) for å feste stolper i?
- Aluminium vs. stål: Finnes det noen grunn til å ikke velge aluminium, hvis rekkverket uansett skal være hvitt? Jeg vet ikke nøyaktig hvilket materiale det opprinnelige rekkverket var laget av, men neppe aluminium. Men det er jo lettere og billigere...
- Tykkelse på plåt: Hvor tykt trenger man egentlig for at platen ikke skal gå i stykker eller bule ved minste spark?

I denne sammenhengen kan det være verdt å nevne at jeg bare har ca. 60 mm mellom takpappen og bunnen av dørene ut til terrassen, så en eventuell fastbygd trall må bli på veldig lave bjelker om jeg ikke skal trenge å heve (eller kappe) dørene.

Har både forsøkt å søke selv, og snakket med balkongfirmaer og blikkenslagere, men dessverre er ikke akkurat slett plåträcken så populære.

Hus med lys fasade og takterrasse uten rekkverk, omgitt av trær, under en klar blå himmel.
 
Sist redigert:
  • Liker
ElinNilssons
  • Laddar…
V vhemma skrev:
- Aluminium vs. stål: Finnes det noen grunn til ikke å velge aluminium, hvis rekkverket uansett skal være hvitt?
Jeg synes du skal velge jern, tilpass mål og høyde til dagens krav. Aluminium blir unødvendig kostbart og det gamle jern/platerekkverket ser ut til å ha fungert bra over lang tid?
 
T Thomas_Blekinge skrev:
[bilde]
Dette rekkverket er ikke godkjent som balkongrekkverk. Rekkverket må ikke være klatrebart. Vil man ha et rekkverk med liggende spiler av noe slag må man komplettere med f.eks. glass/pleksiglass på innsiden.
 
  • Liker
BirgitS
  • Laddar…
Ser vel også ut som avstanden mellom stengene er altfor stor. Men jeg antar at formålet med bildet var bare å vise hvordan man kan feste rekkverket uten å lage hull i det tette taket.
 
H hempularen skrev:
Ser vel også ut som avstanden mellom stengene er altfor stor. Men jeg antar at formålet med bildet var bare å vise hvordan man kan feste rekkverket uten å lage hull i det tette taket.
Så er det.
Alle rekkverk er klatrebare. Man bare svinger seg over.
 
  • Liker
Festlund
  • Laddar…
T
Du burde kunne gjøre liknende som før, med stolper som står på føtter på taket og skru fast det i fasaden. Så sette et par fester som er "bøyler" som går fra stolpe og rundt takkanten og skru fast i en takstol.

Du ser ut til å ha en støtte på midten for stabilitet, og det kanskje trengs, men vi har en balkong 3x4 m som ikke har noen støtte på midten og det fungerer bra.

Der er overliggeren 8x40 mm flattjern som går hele veien, stolper på 20x20 mm hver meter og mellom stolpene er det spiler på 10x10 mm som sitter i 6x30 mm flattjern oppe og nede. Hver stolpe står på en plate av flattjern og så er det skrudd inn i fasaden.

Det går an å rokke litt på gjerdet hvis man "tar i" men flytter seg gjør det ikke. :)
 
Takk for svarene så langt!

@fribygg Du har nok rett. Når jeg har sett, har jeg opplevd aluminium som populært blant balkongprodusenter, men det er nok fremmed i dette miljøet. Etter å ha sjekket litt mer, synes varmforsinket stål å være billigere og lettere å ha å gjøre med.

Takk @Testarn for din beskrivelse, og bildet fra @Thomas_Blekinge som viser på sidemontering :) Jeg unngår helst sidemontering i dette tilfellet, og også den "bøylen" vi hadde tidligere. Terrassen har en gesimsrenne som vi nå har fylt igjen og i stedet satt takrenne rundt. Det betyr at hvis rekkverket skal stå oppå eller innenfor den nedre veggen, måtte det gå nesten en halv meter rundt ... tror det ville se merkelig ut.

Angående utformingen så kjenner jeg til reglene fra Boverket: https://www.boverket.se/sv/PBL-kuns...ggande/sakerhet-anvandning/racken-ledstanger/. :)
 
Jeg er tvilende til at det trengs varmforzinket plate, satt nok malt svartplate originalt og levetiden/holdbarheten på originalrekkverket var vel tilstrekkelig god?
 
C
V vhemma skrev:
Det hadde vært kult om man kunne beholde denne stilen, men kanskje med moderne sikkerhetsdetaljer (så 1100 mm høyt med overligger, i stedet for 800).
Kult, tja, men har du byggetillatelse til å sette opp noe annet da?
 
F fribygg skrev:
Jeg er tvilende til at det trengs varmforzinket plate, satt nok malt svartplate original og levetiden/holdbarheten på originalrekkverket var vel tilstrekkelig god?
Hm, du har nok rett. Rekkverket var faktisk, i hvert fall estetisk, i ganske dårlig stand, noe som var en grunn til at vi ikke prøvde å beholde det – men da hadde det jo sittet i nesten 90 år og blitt malt over flere ganger, så det er kanskje en godkjent karakter...

Med risiko for å høres dum ut men ettersom du nevner både "jern" og "svartplate" i dine svar, så snakker vi vel i moderne sortiment om kaldvalset stålplate, og at malingen gir riktig beskyttelse mot rust?
C cpalm skrev:
Lekkert, tja, men har du byggetillatelse til å sette opp noe annet da?
Heh, nei, det er jo den detaljen også.

Med det sagt har jeg sjekket opp hva mine naboer med samme hustype har søkt, eller snarere ikke søkt byggetillatelse for, og det finnes nok en hel del bytter det kunne bemerkes på rundt omkring oss.
 
C
V vhemma skrev:
Med det sagt har jeg sjekket hva mine naboer med samme hustype har søkt, eller snarere ikke søkt byggelov for, og det finnes nok en hel del bytter det kunne påpekes på rundt oss.
Hm, ja hvis de er ulovlige bygg, er det jo ikke mye til veiledning, dessverre. Det store spørsmålet er vel om det kan være aktuelt med noen kulturhistoriske innvendinger fra kommunen? I "verste" fall er da eneste alternativet å gjenopprette det eksakt som det var før. Er jo om ikke annet enkleste alternativet = byggelovsfritt.
 
V vhemma skrev:
Hm, du har nok rett. Rekkverket var faktisk, i det minste estetisk, i ganske dårlig stand, noe som var en grunn til at vi ikke prøvde å beholde det – men da hadde det jo sittet i nesten 90 år og blitt malt over flere ganger, så det er kanskje godkjent karakter...

Med risiko for å høres dum ut men siden du nevner både "jern" og "svartplate" i dine svar, så snakker vi vel i moderne sortiment om kaldvalset stålplate, og at malingen gir rett beskyttelse mot rust?
Tja, du kan nok bruke hvilken som helst plate, det er vel mer et spørsmål om hvor dyrt prosjektet får bli. Du kan knapt få tak i blymønje som når rekkverket var nytt uten å måtte nøye deg med jernmønje.

90 år er en vel godkjent levetid på en malt jern detalj på et privat hus i mine øyne, du eller dine barn vil altså ikke trenge å bytte ut platen (om kvaliteten på den nye platen er like god som den gamle) og du selv vil forhåpentligvis slippe unna med en eller maks 2 overmalinger under din tid som eier.

Lar du det varmgalvanisere, trenger du nok ikke male det heller.
 
C
F fribygg skrev:
Du kan knapt få tak i blymønje som da rekkverket var nytt, uten må vel nøye deg med jernmønje.
Blymønje kan kjøpes, men får ikke selges til privatpersoner. Og for yrkesmessig bruk er det en masse arbeidsmiljørestriksjoner. Så dersom man fikser noen som "kjøper ut" malingen og så maler selv, har man løst begge problemene 🙂
 
  • Liker
fribygg
  • Laddar…
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.