Interessant! Selv om man får bæring i tassene på gavlen, men ved hjelp av bakliggende takstol, hvordan får man bæring i hjørnene? Samt hvordan legger du resten av glattsponten? Blir ingen å skrus på skrå hvis man gjør med ett lag?Mazen skrev:
Mange spørsmål! Vær så snill å fortelle hvordan man gjør
Stickspån, kan man i det hele tatt ha det ved nybygging? Gjør spånet det lettere for denne detaljen?
Takk!
Tror faktisk at jeg forstår nåMazen skrev:
Hvor stort utsnitt gjorde du i bjelken på gavlen for takfoten? Eller hvilken dimensjon hadde foten der lasten havner? Tror du forstår hva jeg mener
Gjorde du gavlen bærende eller hadde du takstol imot?
richardtenggren
Ingen-gör
· Norrlandet
· 6 615 innlegg
richardtenggren
Ingen-gör
- Norrlandet
- 6.615 innlegg
Det kan ha vært en story eller så har jeg blandet det sammen med dette innlegget, her på forumetW Wallawhoa skrev:
https://www.byggahus.se/forum/threads/totalrenovering-av-hus-fran-1929.267556/page-25#post-3861389
Takk igjen! Har kikket på denne før, og her legger han råspont oppå finbrädorna, og lektar opp på takstolene for råspont. Vet ikke hvor mange måter det finnes å utføre dette på, finnes ingen beskrivelser noen steder på store webben.richardtenggren skrev:
Det klassiske måte er å la avvekslingene (en lengre slags tapp) gå inn til ytterste takstol som er en takstolsavstand inn fra gavlen. Man slår femtommersspikre gjennom takstolen og inn i endetre på avvekslingen. Avvekslingen ligger på gavlveggen, og siden indre ende er spikret en meter eller så lenger inn, kan den ikke vippe utover.
Det som ser ut som ytterste takstol og er i linje med gavlen, er bare en avveksling det også. Vanligvis setter man en avveksling i hjørnet som går skrått ut til møtet mellom gavlens og langsidens takkant, men på bildet ditt har man i stedet hektet ut to avvekslinger halvveis slik at de krysser hverandre og festet den ene ovenpå langsidens veggbånd med enden spikret i ytterste takstol, og den andre ligger ovenpå gavlveggen med enden spikret i nest nederste tapp på gavlen.
Deretter spikrer man troet ovenpå. Ovenfra og ned på gavlen og i lengderetningen på langsiden. Bordendene møtes enten i sikksakkmønsteret på bildet uten ytterligere innfestinger eller gjæret i 45 grader og spikret ovenpå en enslig diagonal avveksling. Innenfor veggene er troet normalt liggende i dag, men på eldre hus kan troet gå fra mønsås til veggbånd og ligge med endene i et hakkerspor hugget inn i veggbåndet.
Vil man ha undertak, kan man la det slutte i flukt med utsiden av ytterveggen. Har man et velgjort blikktak, trengs ikke undertak dersom man troytt tilstrekkelig tett for trobordene, gjør at den fuktige luften nedenfra ikke møter noen kald plateflate å snakke om, og den lille kondens som likevel kommer, suges opp av troet og fordunster neste solskinnsdag.
Det er helt unødvendig å tro med ru panel. Det er bare under papptak panelet trengs. Ellers går det helt fint med vanlige sagede 7/8" bord på takstolsavstand opptil cc90cm og med ett-toms bord opptil cc120cm.
Jeg merker at du sitter fast i den moderne tankegangen der man innbiller seg at alt som synes og er pent, må være en kledning laget i etterkant. Sånn behøver det ikke være. Her snakker vi om ekte synlige konstruksjoner. Man ser til og med at spikrene som holder fast platen i troet har kommet gjennom. Platen ligger direkte på trobordene uten komplikasjoner.
Vær oppmerksom på at hengende bord (vindskiven) på langsiden tradisjonelt skal være loddrett. Den utførelsen som jeg hevder er den eneste riktige. Det er mye enklere å montere takrennene og få godt fall på dem når hengebordet er loddrett.
Det er ingen problemer å lage de der dekorasjonene direkte på takstolsendene på langsidene. Litt arbeid med håndsag og øks bare. Det kan kanskje også gå med en kraftig stikksag.
Det som ser ut som ytterste takstol og er i linje med gavlen, er bare en avveksling det også. Vanligvis setter man en avveksling i hjørnet som går skrått ut til møtet mellom gavlens og langsidens takkant, men på bildet ditt har man i stedet hektet ut to avvekslinger halvveis slik at de krysser hverandre og festet den ene ovenpå langsidens veggbånd med enden spikret i ytterste takstol, og den andre ligger ovenpå gavlveggen med enden spikret i nest nederste tapp på gavlen.
Deretter spikrer man troet ovenpå. Ovenfra og ned på gavlen og i lengderetningen på langsiden. Bordendene møtes enten i sikksakkmønsteret på bildet uten ytterligere innfestinger eller gjæret i 45 grader og spikret ovenpå en enslig diagonal avveksling. Innenfor veggene er troet normalt liggende i dag, men på eldre hus kan troet gå fra mønsås til veggbånd og ligge med endene i et hakkerspor hugget inn i veggbåndet.
Vil man ha undertak, kan man la det slutte i flukt med utsiden av ytterveggen. Har man et velgjort blikktak, trengs ikke undertak dersom man troytt tilstrekkelig tett for trobordene, gjør at den fuktige luften nedenfra ikke møter noen kald plateflate å snakke om, og den lille kondens som likevel kommer, suges opp av troet og fordunster neste solskinnsdag.
Det er helt unødvendig å tro med ru panel. Det er bare under papptak panelet trengs. Ellers går det helt fint med vanlige sagede 7/8" bord på takstolsavstand opptil cc90cm og med ett-toms bord opptil cc120cm.
Jeg merker at du sitter fast i den moderne tankegangen der man innbiller seg at alt som synes og er pent, må være en kledning laget i etterkant. Sånn behøver det ikke være. Her snakker vi om ekte synlige konstruksjoner. Man ser til og med at spikrene som holder fast platen i troet har kommet gjennom. Platen ligger direkte på trobordene uten komplikasjoner.
Vær oppmerksom på at hengende bord (vindskiven) på langsiden tradisjonelt skal være loddrett. Den utførelsen som jeg hevder er den eneste riktige. Det er mye enklere å montere takrennene og få godt fall på dem når hengebordet er loddrett.
Det er ingen problemer å lage de der dekorasjonene direkte på takstolsendene på langsidene. Litt arbeid med håndsag og øks bare. Det kan kanskje også gå med en kraftig stikksag.
Sist redigert:
Klikk her for å svare


