Den som leser det på dette forumet kan neppe ha unngått at Oggler skisserer på å fikse i stand en innredet kjeller i et 70-tallshus.
Nå når jeg har begynt å rive i konstruksjonen, synes jeg at alt treverk og isolasjon har det fint så lenge det ikke har vært diffusstett innover. For eksempel så har veggene plast mellom veggplater og isolasjon/regelverk. Veggene ser ut til å ha klart seg godt. Men syllenen nederst har spor av fukt. Mens gulvbjelker i samme området som ikke har vært innplastet, ikke bærer et eneste spor av fukt.
Et enkelt tiltak hvis man ikke er så nøye, er vel å ta ned veggplatene og fjerne plasten og sette opp for eksempel gips. Dvs. å la den gamle isolasjonen og reisverket bli værende.
Men nå til spørsmålet. Hvor godt puster en vanlig gipsplate? Finnes det andre veggplater som puster bedre? Sponplate for eksempel? Min intuitive følelse er at sponplate ville puste bedre. Men det stemmer kanskje ikke? Eller skal man bruke ordentlig treverk. Det er kanskje det beste. Å panelere veggen?
Gips har høyere dampgjennomtrengelighet enn tre og sponplate men lavere enn mineralull. Skal man sammenligne forskjellige materialer må man også ta hensyn til materialets tykkelse i den aktuelle konstruksjonen. Hygroskopiske materialer, tre og trebaserte slike samt betong har lavere dampgjennomtrengelighet.
I en kjeller der ytterveggen består av en slags stein, betong, betonghulstein og leca, bør man aldri bruke et helt diffusjonstett materiale som for eksempel plastfolie. Tre og trelignende materialer som kryssfiner synes jeg fungerer best i kjellere over tid.
Takk for et bra innlegg. Men hvis nå gips har høyere dampsperre enn trebaserte plater. Hvorfor anbefaler du ikke gips? Eller misforstod jeg kanskje?
Slik ser veggene ut. Her har jeg tatt ned sponplatene og plasten i et hjørne. Jeg har også tatt ut litt isolasjon for å se hvordan det ser ut bak. Det er totalt knusktørt. Ikke et spor av fukt. Og da har det altså vært innpakket i snart 50 år. Disse stenderne er jo i bedre stand enn da de kom fra trelastlageret. Men svillen nederst har litt spor av fukt. Selv om de er tørre nå.
Hvis jeg fjerner gamle sponplater og plast. Samt bytter ut svillen med en stålsvill. Er det klokt å deretter sette ny gips på dette? Ingen plast bak altså?
Slik ser gulvene ut.
Også de helt tørre. Det er spor av fukt på de treklossene som støtter opp stenderne. De treklossene har stått med endetre mot betongplaten. Man kan se at det er fuktmerker ca 1 cm opp i treet. Gulvet tenkte jeg å bygge om. Nivell eller granab eller tilsvarende. Forhåpentligvis trenger jeg ikke å ventilere.
Om rommet er konstant oppvarmet fungerer gipsen helt utmerket. Leca-steinen er bedre enn betonghullstein eller betong som kjellerveggmateriale. Der gjør plasten ingen skade, men heller ingen nytte. Det er typisk at bunnsvillen nær betongen er det som har tatt mest skade.
Men om det funket bra med plast, hvorfor vil du da bygge åpent nå?
Når det gjelder gipsen så påvirker nok eventuell maling eller tapet en del.
Den plasten som sitter der går helt ned på gulvet og ligger utbrettet på betongplaten. Med andre ord så har altså svillen ligget innpakket mot betong og vegg. Det føles jo ikke bra. Så jeg tenkte at jeg som minimum skal fjerne plasten nederst i alle fall. Og da føles det jo som at det er like greit å fjerne den helt. Eller? Jeg setter jo ventilerte sokler senere. Så min tanke er at også nederste delen av veggen ventileres via soklene.
Det er jo en typisk risikokonstruksjon, om man sier det sånn. Men det kan funke.
Med tanke på hvor friskt alt ser ut til å være etter snart 50 år så ville det vel være merkelig om det ikke skulle kunne holde noen tiår til om jeg nå forbedrer ventilasjonen i konstruksjonen. Vi har nylig drenert om og isolert utsiden av muren også.
Jeg synes det nesten hersker en hysteri rundt slike risikokonstruksjoner. Bare fordi noen hus har store problemer så betyr det jo ikke at alle hus har store problemer. Så jeg synes at man kanskje i større grad burde tilpasse tiltakene etter rådende forhold snarere enn å rette seg etter en nasjonal standard.
Har dere drenert og isolert har dere jo helt klart forbedret forutsetningene. Jeg er bare litt spørrende til dine konklusjoner om at det skulle være bedre uten en fuktbarriere, når det åpenbart fungerer bra med fuktbarriere, men du vet ikke om det ville fungert uten.
Jeg kan ikke si at det ikke kommer til å fungere, men jeg forstår ikke resonnementet.
Har dere drenert og isolert har dere jo helt klart forbedret forutsetningene. Jeg er bare litt spørrende til dine konklusjoner om at det skulle være bedre uten en fuktspærre, når det åpenbart fungerer bra med fuktspærre, men du vet ikke om det ville funket uten.
Jeg kan ikke si at det ikke kommer til å funke, men jeg forstår ikke resonnementet.
Det er vel det der med at svillen har ligget innpakket i plast. Kanskje det holder å kappe plasten ca 20cm opp fra betongplaten og beholde resten?
Grunnen til at man bruker dampsperrer er at man vil hindre at vanndampen i inneluften skal kondensere i veggen. Spesielt når man bruker mineralull som isoleringsmateriale, som da mister mye av sin isoleringsevne. Når det ytre laget i veggen består av en type murstein eller massivt tre, er risikoen for kondens i den underliggende mineralullen liten. Plastikken i dette tilfellet gjør ingen nytte men representerer en potensiell risiko.
Men syllen er jo mer utsatt. Det er den kaldeste og fuktigste posisjonen.
Det er vel nettopp derfor jeg ikke vil ha syllen innpakket. Nå tenkte jeg jo å fjerne tresyllen. Men jeg tenkte at det er like greit å øke luftutvekslingen der betongplaten møter lecamuren.
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
