Forutsetninger, trehus planke fra -29, 80 kvm 8x10 meter:
6mm oljetherdet "underlagspapp" (Bolist), 122 x 55 cm plater, kostnad 7100 kr ekskl hjemkjøring
Den vanligvis foreslåtte løsningen.
3mm oljetherdet papp (Byggmax), 122 x 244 cm plater, kostnad 2645 kr ekskl hjemkjøring
Undertak 17x90 (Byggmax), 5752 kr (inkludert 15% spill), ekskl hjemkjøring
- Krypkjeller: grunnmur av betong, fra mark til bjelkelag som mest ca 1.6 m minst ca 0.4 m. Denne kommer være dekket i byggfolie + for formålet tilsiktet isolasjon.
- Gulvbjelkelag: består av ca 10 bjelker i husets bredderetning, som igjen hviler på 3 bjelker i husets lengderetning, som igjen hviler på stablet naturstein. Dette er for det meste stabilt og friskt, skal dog repareres på noen steder hvor det finnes råteskader pga kondens der tre har møtt stein.
- Selve bjelkene: runde sider men håndhuggede flate på over- og underside. Dvs de har denne form: (_). Et mål som "cc" er ikke helt enkelt; øvre bjelkenes cc er ca 700-800 mm, men alle bjelker er forskjellige tykke og kileformede på lengden, dvs de er 200-300 mm i tykke enden og 150-200 mm i tynne enden.
- Bjelkenes form gjør at tradisjonell metode (underlagsgulv) med planker på undersiden og deretter legger plater eller undertak ovenfra, så blir det dels et trekantformet rom nederst siden bjelkene har runde sider, dels blir det en masse ekstra arbeid med å få til bredde målene ordentlig (siden bjelkene er lagt “omlott” slik at endene er tykk - smal - tykk osv). Altså ville tradisjonelle løsningen med “fag” blitt veldig mye ekstra arbeid.
6mm oljetherdet "underlagspapp" (Bolist), 122 x 55 cm plater, kostnad 7100 kr ekskl hjemkjøring
Den vanligvis foreslåtte løsningen.
- Metode: skru eller spikre mot undersiden. Sette undertak over skjøter på tvers av bjelkelaget for å ha enda bedre støtte nedenfra.
- Fordeler: små og håndterbare, jeg avskyr å jobbe med store plater. Tykk og robust. Utprøvd materiale.
- Ulemper: dyreste alternativet, og budsjettet mitt er veldig stramt. Det vil også bli mye spill siden målet er helt ubrukelig for meg; med 122 x 55 cm er den enten for smal eller for lang for å på en rasjonell måte passe mellom bjelkene, så sluttsummen vil bli enda høyere.
3mm oljetherdet papp (Byggmax), 122 x 244 cm plater, kostnad 2645 kr ekskl hjemkjøring
- Metode: samme som forrige
- Fordeler: prisen (!), kan sannsynligvis få det til med mindre spill enn de mindre platene.
- Ulemper: føles veldig tynn, mye større risiko for nedbøyning men det håper jeg å unngå med undertaket.
Undertak 17x90 (Byggmax), 5752 kr (inkludert 15% spill), ekskl hjemkjøring
- Metode: spiker eller skru rett opp mot bjelkene, hvis høvlet side finnes settes denne nedover mot grunnen.
- Fordeler: stabiliserer bjelkelaget ytterligere. Lett å montere med antatt mindre spill.
- Ulemper: Mye større forbruk av skruer, og konsensus synes å være mye større risiko for vekst. Forrige underlagsgulv av blandet treverk hadde imidlertid ingen vekst, og jeg håper å ytterligere forbedre fuktforholdene ut fra isolering + plastring av marken.
Ser nå at jeg har oppgitt feil pris for råsponten, det skulle bli ca 1050 løpemeter, altså 7100 kr omtrent.
Kanskje du skulle vurdere konstruksjonsfiner?
Ca 80 kr/m2
Litt mer stabil enn de der tynne platene, men tett og bra.
Teip skjøtene med sølvteip for lufttetting.
Og deretter løsull som isolering, hvilket fyller bra.
Ca 80 kr/m2
Litt mer stabil enn de der tynne platene, men tett og bra.
Teip skjøtene med sølvteip for lufttetting.
Og deretter løsull som isolering, hvilket fyller bra.
Medlem
· Västra Götaland
· 1 849 innlegg
Ellers så er frigolit og fibercement diffusjonsåpne...
Men jeg ville gjort det klassiske med rupanel til ditt hus. Selv har jeg brukt celleplast med godt resultat på et par bygg.
Men jeg ville gjort det klassiske med rupanel til ditt hus. Selv har jeg brukt celleplast med godt resultat på et par bygg.
Mjo, jeg har forstått at helt diffusjonstette er de jo ikke, men spørsmålet er hvor diffusjonsåpne? Jeg får for meg at trematerialene puster klart bedre, og det føles viktigere med fuktsikkerhet enn optimal isolasjon. (Fibercementen er dessuten det dyreste alternativet).A Autodidak1 skrev:
Hva tror du forresten om vindsperre AC350 ytterst?
Sist redigert:
Jeg har vurdert både konstruksjonskryssfiner (6450 kr) og OSB (ca 3500 kr), men lest i lignende tråder om blind/trossbotten at det ikke anbefales pga at limet i platene begynner å løsne etter noen år i det fuktige miljøet slik at de til sist buer og/eller faller fra hverandre. Hva tror du?KnockOnWood skrev:
Jeg brukte konstruksjonsfiner i vårt 1800-tallshus da jeg renoverte i 1983.
Men jeg byttet også ut de halvråtne gulvstokkene, og la inn ekte to-tommers gulvbjelker.
Og da vi solgte og flyttet i 1998 var det uansett helt OK.
Før min renovering lå det vanlig masonite (3,5 mm?) som blindbunn (eller var det planker?), og den buet seg og hang ned så den nesten løsnet.
På masoniten lå det avispapir, for at ikke sagflisa, som skulle forestille isolasjon, skulle renne ned i torpargrunnen. Avisene var datert 1915, med forferdelige krigsbilder fra den da pågående første verdenskrigen
Men jeg byttet også ut de halvråtne gulvstokkene, og la inn ekte to-tommers gulvbjelker.
Og da vi solgte og flyttet i 1998 var det uansett helt OK.
Før min renovering lå det vanlig masonite (3,5 mm?) som blindbunn (eller var det planker?), og den buet seg og hang ned så den nesten løsnet.
På masoniten lå det avispapir, for at ikke sagflisa, som skulle forestille isolasjon, skulle renne ned i torpargrunnen. Avisene var datert 1915, med forferdelige krigsbilder fra den da pågående første verdenskrigen
Sist redigert:
@KnockOnWood Jo, av avispapir og sagflis har man sett sin skjerv. I dette huset hadde de dog droppet avispapiret, hvilket har til følge at det her og der lå en del sagflis på plasten i grunnen. Plasten har vært der kanskje 5-8 år, og dessverre synes jeg å skimte at man noen steder la plasten på gammelt halvråtnet sagflis, så det blir vel passende guffe når jeg bytter plasten (Bytter den av to enkle grunner: 1. den er dårlig lagt fra begynnelsen, så skulle ønske å i det minste legge den ordentlig på nytt og 2. ser at det er små hull og rifter her og der).
Den gamle bjelkelaget i kjelleren var for øvrig original fra -29, for det var alle mulige små plankerester av all slags dårlig kvalitet, det meste med vankant og noen med rød farge igjen, mens andre til og med hadde barken igjen. Fikk dog frem noen lengder jeg vil beholde: einer toms planker som er sikkert 400 mm brede, som ser som nye ut!
(Bytter den av to enkle grunner: 1. den er dårlig lagt fra begynnelsen, så skulle ønske å i det minste legge den ordentlig på nytt og 2. ser at det er små hull og rifter her og der).Den gamle bjelkelaget i kjelleren var for øvrig original fra -29, for det var alle mulige små plankerester av all slags dårlig kvalitet, det meste med vankant og noen med rød farge igjen, mens andre til og med hadde barken igjen. Fikk dog frem noen lengder jeg vil beholde: einer toms planker som er sikkert 400 mm brede, som ser som nye ut!