S
ensamresande skrev:
De to første tvingene bunnede ikke i regla; bildet viser når jeg ikke kunne presse dem mer sammen. Og at hver tvinge kan presse 270 kg tviler jeg ikke på basert på tidligere erfaringer. Men som sagt, det var ikke et helt vitenskapelig utført eksperiment. ;)
dine resultater er kanskje 50-75% fra virkeligheten avhengig av kvalitet på trevirke som vindus/dør produsent har
 
Eksperimentet fortsetter! Jeg ville se om/hva det gjorde for forskjell om jeg først gjenget treet før jeg skrudde inn karmsylinderen. Så frem med en M16 gjengeklapp, som for øvrig passer perfekt i en 13 mm chuck:

En boremaskin med en M16 gjengetapp festet, holdt av en hånd, brukt til å skjære gjenger i tre for å eksperimentere med montering av karmhylser.

Jeg gjenget så rett gjennom lista. Min teori var at dette trolig skulle redusere kraften som kreves for å presse inn sylinderen i lista, da gjengeklappen skjærer ut en del materiale og lager gjenger som passer løsere enn de som sylinderen skjærer selv. Men tji fikk jeg, da jeg nå ikke engang med 5 st tvinger kunne presse inn sylinderen. I stedet ble den presset inn drøye centimeteren i motstående list:

Hull i treverk laget av en gjengetapp med en M16-gjenge, viser hvor en karmhylse mislyktes i å bli trykket helt inn teppet i eksperiment.

Tenk så morsomt når ens teorier fullstendig motbevises! Min nye teori er nå i stedet at en gjengeklapp har skarpe skjær som lager perfekt pene gjenger i treet, mens en karmsylinder har sløvere skjær som i stedet presser gjenger i treet, som da fører til at disse enklere presses i stykker. Man lever og lærer!
 
  • Liker
Mikael_L
  • Laddar…
I utmattingsbelastede gjenger i stål ruller man heller gjengen enn skjærer for å unngå spenningskonsentrasjoner.
 
SBH skrev:
dine resultater er kanskje 50-75% fra virkeligheten avhengig av kvalitet av virke som vindu/dør produsent har
Jeg oppfatter det som at TS ikke skal bruke karmeskruen i dør/vindu, men til noe annet, derav testene.

En kunde brukte karmeskruv for å justere inn taket sitt, og det virket smidig.
 
Mikael_L
Sammenlignende enkeltstående tester er derimot av noe tvilsom verdi for å fastslå forskjeller. Det med forringet kan ha skjedd i en trebit med bedre tre, til og med bare på ett sted på samme trebit med bedre kvalitet.

Med mange tester og en velutviklet testmetodikk kunne man imidlertid trekke omfattende konklusjoner.

Men uansett gir også disse enkle testene en god del nyttig informasjon. Vi vet i det minste i hvilken herad styrken for tre/karmhylse ligger, bare man legger inn en relativt betydelig usikkerhetsmargin så ...
 
nino skrev:
Jeg oppfatter det som at TS ikke skal bruke karmskruen i dør/vindu, men til noe annet, derav testene.

En kunde brukte karmskruv for å justere inn sitt tak og det virket smidig
Stemmer bra! Jeg har revet ut gulvet hjemme som besto av trestender som lå i sand oppå en veldig ujevn betongplate (tenk månelandskap). Disse har de siste 70 årene arbeidet seg ned i sanden, noe som har ført til at gulvet har blitt ujevnt og knirker en del.

Så tanken nå er å bytte ut gulvstenderne og i stedet bruke karmhylser for å justere inn de nye stenderne mot den ujevne betongplaten (typ som i et Nivell-gulv). Dette er i en leilighet i 3. etasje, så fukt er ikke et problem.
 
Flytsparkle er ikke et alternativ da? typ flyte plant og deretter legge lekter direkte på flytet?
 
nino skrev:
Er flytsparkling ikke et alternativ da? typisk flyt plant og deretter legge spikerslag direkte på flytingen?
Det hadde vært det enkleste (å få noen til å gjøre), men anslagsvis 1000 liter flytsparkel+lastbil+jobb føltes ikke økonomisk forsvarlig for å bli kvitt litt knirkende gulv.
Men litt over 3000 kr for 400 st karmhylser+betongskrue får det være verdt (og med et 14 mm kvistbor i håndoverfresen så blir hulltakingen i spikerslagene lett som en plett).
 
S
ensamresande skrev:
Stemmer bra! Jeg har revet ut gulvet hjemme som besto av trestender som lå i sand oppå en veldig ujevn betongplate (tenk månelandskap). Disse har de siste 70 årene jobbet seg ned i sanden, noe som har ført til at gulvet har blitt ujevnt og knirker en del.

Så tanken nå er å bytte ut gulvstenderne og i stedet bruke karmhylser for å justere inn de nye stenderne mot den ujevne betongplaten (typ som i et Nivell-gulv). Dette er i en leilighet på 3. etasje så fukt er ikke et problem.
da kan jo jeg svare direkte at det kommer ikke til å holde.
kombinert med stillestående tyngder. til de både nedoverrettede tyngder og sidekrefter som blir når man går, så kommer det ikke til å holde
 
SBH skrev:
da kan jo jeg svare direkte at det kommer ikke til å holde.
kombinert med stående tyngder. til de både nedover rettede tyngder og sidekrefter som blir når man går, så kommer det ikke til å holde
Jeg tror deg, men forklar gjerne litt mer...
Når man binder alt sammen med gulvspon så føles det iallfall som det skulle holde, synes jeg?
Nivell holder jo? Jeg skal vel tilføye at jeg aldri har jobbet med Nivellsystemet.
 
Hva skal du ha for gulv?? Parkett f.eks. går jo bra å legge direkte på sand. Jeg har revet opp en del sandgulv, men ikke truffet på noe i kombinasjon med bjelker.
 
nino skrev:
Jeg tror deg, men utvikle gjerne litt...
Når man binder sammen alt med gulvspon, så føles det i alle fall som at det skulle holde, synes jeg?
Nivell holder jo? Skal vel tillegges at jeg aldri har jobbet med Nivellsystemet
Jeg er enig i spørsmålet; kan du utvikle hva du baserer det på?

Jeg kommer til å montere karmhylsene med CC 30 i hver regel, noe som kan sammenlignes med et Nivell-gulv der nylonskruene monteres med CC 45. Reglene havner deretter med CC 60 og med CC 30 langs "møblerbare vegger", noe som er det samme som for et Nivell-gulv.
Jeg vil også bruke 45x95 C24-regler, men "liggende" (altså 45 mm høyt), sammenlignet med Nivell-regler som (oftest) er 45x45.

Ifølge mine tester ovenfor, bøyde reglene seg lenge før bare en enslig karmhylse ga etter, men det blir altså kraftigere regler senere enn i mine tester ovenfor.
 
En enda billigere løsning er å bruke gjengestang. Kapp opp i passende lengde og lag et t-spor i toppen med vinkelsliperen. Gjengestang finnes i litt kraftigere dimensjoner slik at bøying/sidekrefter ikke blir noe problem. Slik gjorde jeg da jeg jevnet ut en uteplass av tre bygget på betongplater.

Alle i tråden presenterte data peker på at det vil holde utmerket om man ser bort fra sidelastene. Har ikke helt oversikt over tallene, men utdragskraften på en treskrue modell litt større burde ligge et godt stykke over utbredt last/antall skruer. Ikke sjelden drar man av skruen hvis man bruker brekkjernet.
 
Sist redigert:
S
ensamresande skrev:
Jeg slutter meg til spørsmålet; kan du utvikle hva du baserer det på?

Jeg vil montere karmhylsene med CC 30 i hver regel, noe som kan sammenlignes med et Nivell-gulv der nylonskruene monteres med CC 45. Reglene ender deretter med CC 60 og med CC 30 langs "møblerbare vegger", som er det samme som for et Nivell-gulv.
Jeg vil også bruke 45x95 C24 reglar, men "liggende" (altså 45 mm høyt), å sammenligne med Nivell-regler som (oftest) er 45x45.

I følge mine tester ovenfor ble reglene bøyd lenge før bare en enkelt karmhylse ga etter, men det blir altså kraftigere regler enn i mine tester ovenfor.
ulike gjenger. og ulike materialer skulle hjelpe om tappen i treet var like hard.
 
S
så finnes jo den gamle metoden med kiler og mellomlegg.
 
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.