9.088 lest ·
11 svar
9k lest
11 svar
Hulltaking i bjelkelagselement i lettbetong
Vi har planer om å bygge om badet i andre etasje i et lettbetonghus, inkludert endret ledning av avløpsrør.
Mellometasjen består av bjelkelagselement i lettbetong, og jeg lurer på om det stemmer at man ikke kan ta opp større hull i elementene unntatt i skjøtene?
/chillichi
Mellometasjen består av bjelkelagselement i lettbetong, og jeg lurer på om det stemmer at man ikke kan ta opp større hull i elementene unntatt i skjøtene?
/chillichi
Hvor store hull skal du lage? Hvor brede er dine elementer?
Et 110mm er ikke noe problem, forutsatt at elementet ikke er i dårlig stand, og at ingen andre hull er tatt i nærheten. Også i tilstøtende element.
Antar at dere kommer til å støpe et lag flytende sparkel oppå etterpå? Det vil jo bidra til vektfordelingen, likeledes hvis dere skal ha badekar, så må man tenke på plasseringen og vektfordelingen.
Et 110mm er ikke noe problem, forutsatt at elementet ikke er i dårlig stand, og at ingen andre hull er tatt i nærheten. Også i tilstøtende element.
Antar at dere kommer til å støpe et lag flytende sparkel oppå etterpå? Det vil jo bidra til vektfordelingen, likeledes hvis dere skal ha badekar, så må man tenke på plasseringen og vektfordelingen.
Litt mer informasjon:
Huset er i to plan med kjeller.
Vi vil bygge et nytt bad på loftet med toalett, dusj og servant.
Egentlig vil vi trekke opp 110mm avløp fra kjelleren og deretter støpe inn tilkoblinger til toalett, sluk og servant i bjelkelaget for å slippe å henge de horisontale rørene i stuetaket.
Elementene er 60cm brede, Siporex fra 1975.
Ja, vi skal flytsparkle og legge fliser og ingen hull er tidligere tatt i de elementene som påvirkes.
Huset er i to plan med kjeller.
Vi vil bygge et nytt bad på loftet med toalett, dusj og servant.
Egentlig vil vi trekke opp 110mm avløp fra kjelleren og deretter støpe inn tilkoblinger til toalett, sluk og servant i bjelkelaget for å slippe å henge de horisontale rørene i stuetaket.
Elementene er 60cm brede, Siporex fra 1975.
Ja, vi skal flytsparkle og legge fliser og ingen hull er tidligere tatt i de elementene som påvirkes.
Sist redigert:
Corre: Jeg tolker deg som at det kan være OK å lage hull i bjelkelaget, men hvordan gjør man det rent praktisk?
Jeg tenker på å komme gjennom armeringen.
Er det også mulig å lage "renner" for å støpe inn rør uten å sikre mot omkringliggende elementer?
Jeg tenker på å komme gjennom armeringen.
Er det også mulig å lage "renner" for å støpe inn rør uten å sikre mot omkringliggende elementer?
Det går an å ta opp hull, men du skal ikke ta opp så mye at du må klippe mer enn en armeringsjern per element.
Lettest er med borhammeren og en mal, f.eks. en plywoodskive med en saget 130mm hull som du borer etter og deretter slår ut med hammer og huggmeisel.
Du bør ikke ta opp renner i lettbetongen, det kan svekke for mye.
Hvor mye av ovenpåetasjen bærer dette bjelkelaget opp? Finnes det en hjertevegg i midten som tar last?
Det kan avgjøre hva man våger å gjøre.
Lettest er med borhammeren og en mal, f.eks. en plywoodskive med en saget 130mm hull som du borer etter og deretter slår ut med hammer og huggmeisel.
Du bør ikke ta opp renner i lettbetongen, det kan svekke for mye.
Hvor mye av ovenpåetasjen bærer dette bjelkelaget opp? Finnes det en hjertevegg i midten som tar last?
Det kan avgjøre hva man våger å gjøre.
Aha, så vi bør kunne dra opp avløpsrørene nedenfra også utenfor elementskjøtene.
At man også tar opp en renne i gulvet i overetasjen for å for eksempel koble 75 mm rør fra gulvsluk og WC er derimot ikke å anbefale?
Dette må vi i stedet ordne nedenfra?
Ja, det finnes en hjertetvegg (delvis en bjelke), som er asymmetrisk plassert.
Huset er 7m bredt, hjertetveggen løper i husets lengderetning omtrent 2,5m inn fra den ene langsiden.
Bjelkelagselementene løper vinkelrett mot hjertetveggen.
Det er altså et spenn på 2,5m, deretter et spenn på 4,5m.
Det nye badet har vi tenkt oss over det kortere spennet.
Jeg kan legge opp en planskisse om det er uklart hvordan jeg mener.
At man også tar opp en renne i gulvet i overetasjen for å for eksempel koble 75 mm rør fra gulvsluk og WC er derimot ikke å anbefale?
Dette må vi i stedet ordne nedenfra?
Ja, det finnes en hjertetvegg (delvis en bjelke), som er asymmetrisk plassert.
Huset er 7m bredt, hjertetveggen løper i husets lengderetning omtrent 2,5m inn fra den ene langsiden.
Bjelkelagselementene løper vinkelrett mot hjertetveggen.
Det er altså et spenn på 2,5m, deretter et spenn på 4,5m.
Det nye badet har vi tenkt oss over det kortere spennet.
Jeg kan legge opp en planskisse om det er uklart hvordan jeg mener.
Hvor høyt har dere til ferdig gulv så? Bør være minst 100mm hvis dere skal få plass med slukrenne.
Da klarer dere 75mm rør til dusj og 50mm til vask hvis dere støper det inn i kaken.
Dere må regne litt på elementene også, armeringen pleier å være i 3 eller 4 rader i. Så for eksempel 1/4 inn kommer den første, og 2/4 andre for eksempel, da kan dere time 110mm til toalettet ved et mellomrom så dere ikke trenger å kappe armeringen.
Da klarer dere 75mm rør til dusj og 50mm til vask hvis dere støper det inn i kaken.
Dere må regne litt på elementene også, armeringen pleier å være i 3 eller 4 rader i. Så for eksempel 1/4 inn kommer den første, og 2/4 andre for eksempel, da kan dere time 110mm til toalettet ved et mellomrom så dere ikke trenger å kappe armeringen.
Er det et must å legge gulvsluket oppå eksisterende gulv og heve gulvet med 10cm?
Vi har nemlig bare 240 i takhøyde så det ville være veldig synd å miste så mye.
For gulvsluket er det et bedre alternativ - hvis det er mulig - å føre røret fra andre etasje rett ned i kjelleren enn å heve gulvet (det passer ganske bra med innerveggene i første etasje).
Har du noen tips på hvordan man lokaliserer armeringen i elementene?
Vi har nemlig bare 240 i takhøyde så det ville være veldig synd å miste så mye.
For gulvsluket er det et bedre alternativ - hvis det er mulig - å føre røret fra andre etasje rett ned i kjelleren enn å heve gulvet (det passer ganske bra med innerveggene i første etasje).
Har du noen tips på hvordan man lokaliserer armeringen i elementene?
Oi, har dere gulvet direkte på lettbetongen?
Hvor tykke er de elementene?
Når jeg tidligere har sett lettbetong i hus, har de øvrige gulvene vært et isolert, oppforet gulv med en høyde på rundt 90-120mm, ofte med undergulvspanel. Så har man lagt sin gulvoverflate på dette.
Hvis man da lager et baderom, har man for eksempel 120mm å legge rør, støpe og flytsparkle på.
Nå er jeg jo ikke byggmester eller konstruktør, og har kanskje sett 2-3 gulvkonstruksjoner med lettbetong. Det finnes sikkert mange måter å bruke de elementene på.
Hvor tykke er de elementene?
Når jeg tidligere har sett lettbetong i hus, har de øvrige gulvene vært et isolert, oppforet gulv med en høyde på rundt 90-120mm, ofte med undergulvspanel. Så har man lagt sin gulvoverflate på dette.
Hvis man da lager et baderom, har man for eksempel 120mm å legge rør, støpe og flytsparkle på.
Nå er jeg jo ikke byggmester eller konstruktør, og har kanskje sett 2-3 gulvkonstruksjoner med lettbetong. Det finnes sikkert mange måter å bruke de elementene på.
Sist redigert:
Bjelkelagselementene over første etasje er 200mm tykke, og ja, gulvet i andre etasje er lagt direkte på elementene.
Trådstarten var litt uklar, vi ønsker både å renovere eksisterende bad og innrede et nytt.
Funderingene rundt hulltaking i bjelkelaget gjelder det nye.
I det eksisterende badet har vi funnet ut at gjennomføringer for avløp er gjort mellom elementene, antagelig for å være garantert en bred armeringsfri sone?
Anslutningene til stammen henger deretter i taket på etasjen under, med en "boks" rundt for å skjule rørene.
I den eksisterende gjestetoaletten har man derimot boret midt i elementene, både for avløp til WC og servant.
For det nye badet hadde vi håpet å slippe å henge rør i taket på første etasje siden de da vil henge i stuen.
For å oppsummere forstår jeg det som at:
- Det skal ikke være noe problem å ta enkelte mindre hull i elementene der vi trenger
- Vi kommer ikke unna horisontale rør i taket på etasjen under siden det ikke er OK å frese ut renner i elementene
Er dere enige?
Trådstarten var litt uklar, vi ønsker både å renovere eksisterende bad og innrede et nytt.
Funderingene rundt hulltaking i bjelkelaget gjelder det nye.
I det eksisterende badet har vi funnet ut at gjennomføringer for avløp er gjort mellom elementene, antagelig for å være garantert en bred armeringsfri sone?
Anslutningene til stammen henger deretter i taket på etasjen under, med en "boks" rundt for å skjule rørene.
I den eksisterende gjestetoaletten har man derimot boret midt i elementene, både for avløp til WC og servant.
For det nye badet hadde vi håpet å slippe å henge rør i taket på første etasje siden de da vil henge i stuen.
For å oppsummere forstår jeg det som at:
- Det skal ikke være noe problem å ta enkelte mindre hull i elementene der vi trenger
- Vi kommer ikke unna horisontale rør i taket på etasjen under siden det ikke er OK å frese ut renner i elementene
Er dere enige?
Klikk her for å svare