Hei. har et spørsmål om bæreevne på bjelker. skal felle inn bjelke for bærende vegger på overetasjen (Nybygg). de stiplede linjene på tegningen er de kommende bjelkene. 3 oppleggspunkter (forsterket armering under disse). Vil ha helt innfelte bjelker hvorved limtre er umulig (beregnet behov på limtre er 115x405 mm bjelke.) siden den ene bjelken vil ligge over karnappet, ligger der en nedsenket 115x405 limtre som opplegg. alt dette fordi jeg vil ha hanebjelketak i allrommet på ø.v. Noen som kan regne på om det holder med HEA 220? bredden på huset er 9500mm. cc-avstanden mellom bjelkene er 5100mm. har dessverre ikke de ferdige tegningene, men håper at det går an å tyde på vedlagte tegninger.
En HE220A kommer ikke til å klare langtidsdeformasjonen på den spennvidden (9,5m) selv om den kan klare å bære lasten. Du vil få en setning som over tid vil innebære hengekøye i overetasjen/taket mot første etasje/nedbøyning i gulvet på OE.
HE220A har materialdata: Wx = 515 cm^3, veier 50,5 kg/m. Allerede ved den vekten må du regne med stort (og tungt) arbeid for å få bjelkene på plass.
Du vil trolig havne på en HExxxM-bjelke i stedet. Hvor stor krever en omfattende lastberegning + dimensjonering + enda større arbeid med å få dem på plass.
I overetasjen kan du trolig klare deg med limtrebjelke i mønet. Men også den krever en lastberegning + dimensjonering ettersom mønet ligger på den andre retningen i forhold til hovedretningen.
____________________
Byggaren
HE220A har materialdata: Wx = 515 cm^3, veier 50,5 kg/m. Allerede ved den vekten må du regne med stort (og tungt) arbeid for å få bjelkene på plass.
Du vil trolig havne på en HExxxM-bjelke i stedet. Hvor stor krever en omfattende lastberegning + dimensjonering + enda større arbeid med å få dem på plass.
I overetasjen kan du trolig klare deg med limtrebjelke i mønet. Men også den krever en lastberegning + dimensjonering ettersom mønet ligger på den andre retningen i forhold til hovedretningen.
____________________
Byggaren
Bjelkene har vel et opplag på halve lengden? på 4,25 altså, eller er den ikke bærende?
ja en pelare på midten, og saftakstoler..var tanken, bjelkene ligger ifølge tegning og skal stille bærende vegger rett oppå, og takstoler på disse.(blir som et separat tak på 5,10 med stikktoler mot "ekte" mønet) ang. montering så vil det selvfølgelig være kran tilgjengelig.. Patric
ja en søyle på midten, og fagverksperler..var tanken, bjelkene ligger ifølge tegningene og skal sette bærende vegger rett oppå, og takstoler på disse. (blir som et separat tak på 5,10 med stikkstoler til "ekte" mønen) angående montering så vil det selvfølgelig være kran tilgjengelig.. Patric
Tabellen kommer fra svensk limtre faktisk og var til for at konservative byggere med stål i tankene raskt kunne regne om det til passende limtrebjelke. Jeg pleier å bruke den som huskeliste andre veien....
Overdimensjonering av hyggelig, da sover man godt om natten. Jeg ville aldri satt inn en IPE220 i ditt tilfelle, men det finnes kanskje noe mellomting. Man får i alle fall et overslag på hva stål og limtre tilsvarer med tabellen!
Overdimensjonering av hyggelig, da sover man godt om natten. Jeg ville aldri satt inn en IPE220 i ditt tilfelle, men det finnes kanskje noe mellomting. Man får i alle fall et overslag på hva stål og limtre tilsvarer med tabellen!
Jeg ville være veldig forsiktig med å bruke tabellen. Det er ikke bare det at det skiller mellom stål og tre i styrke, Det skiller også mellom stål og tre av ulik kvalitet. Dermed også i bæreevne.
I tillegg kommer at hvis man ikke har nedjustert lasten som man skal og ikke dimensjonerer som man skal, vet man ikke hva man driver med. Da kan det like gjerne holde som briste.
For har man først gjort lastnedbrytningen riktig og kan bruke anvendelig formel for aktuell belastningssituasjon, er resten en bagatell. Uansett stål eller tre (eller annet materiale) er det tillatt påkjenning som bestemmer f.eks. hvor stort bøyningsmotstand som kreves i bjelken for at den skal holde, og den verdien kan leses direkte fra materialtabellene (som er matematisk statiske og tidsuavhengige). Har man for eksempel fått frem maks bøyningsmoment på en trebjelke kreves det bare en enkel deling med fremregnet tillatt påkjenning* for å få frem det nødvendige bøyningsmotstanden som betegnes Wx i materialtabellene.
At limtreprodusentene slår et slag for sine produkter er selvfølgelig. Like selvfølgelig er det at stål tåler høyere påkjenning enn limtre og dette gir automatisk en slankere konstruksjon.
________________
Byggaren
*Dagens regler for konstruksjon angir ikke (som før) en tillatt påkjenning, men en verdi som utgjør 95% av empirisk bestemt bruddlast. Denne verdien skal med hensyn til situasjonen først regnes om/ned med partialkoeffisienter for f.eks. klimapåvirkning, sikkerhet, m.m. før man kan dividere f.eks. maks momentet for å få frem nødvendig bøyningsmotstand.
I tillegg kommer at hvis man ikke har nedjustert lasten som man skal og ikke dimensjonerer som man skal, vet man ikke hva man driver med. Da kan det like gjerne holde som briste.
For har man først gjort lastnedbrytningen riktig og kan bruke anvendelig formel for aktuell belastningssituasjon, er resten en bagatell. Uansett stål eller tre (eller annet materiale) er det tillatt påkjenning som bestemmer f.eks. hvor stort bøyningsmotstand som kreves i bjelken for at den skal holde, og den verdien kan leses direkte fra materialtabellene (som er matematisk statiske og tidsuavhengige). Har man for eksempel fått frem maks bøyningsmoment på en trebjelke kreves det bare en enkel deling med fremregnet tillatt påkjenning* for å få frem det nødvendige bøyningsmotstanden som betegnes Wx i materialtabellene.
At limtreprodusentene slår et slag for sine produkter er selvfølgelig. Like selvfølgelig er det at stål tåler høyere påkjenning enn limtre og dette gir automatisk en slankere konstruksjon.
________________
Byggaren
*Dagens regler for konstruksjon angir ikke (som før) en tillatt påkjenning, men en verdi som utgjør 95% av empirisk bestemt bruddlast. Denne verdien skal med hensyn til situasjonen først regnes om/ned med partialkoeffisienter for f.eks. klimapåvirkning, sikkerhet, m.m. før man kan dividere f.eks. maks momentet for å få frem nødvendig bøyningsmotstand.
Takk og unnskyld at jeg vekker en gammel tråd. Vet du hvor jeg kan finne riktige verdier for tillatt påkjenning? Jeg sitter blant en mengde av beregningsingeniører som kan hjelpe meg med å beregne en stålbjelke som erstatning for en limtrebjelke. MEN akkurat fordi jeg ikke kan finne den tillatte påkjenningen for moelvens limtrebjelke noe sted så står jeg meg jo slapt...imported_Byggaren skrev:
Noen som kan hjelpe meg med maks tillatt påkjenning eller hvorfor ikke bøymotstand i en limtrebjelke LT630x115
ChristianH skrev:
Som jeg skrev tidligere så finnes det ingen verdier på tillatt påkjenning lenger i byggnormene. Det som finnes er karakteristiske verdier for ulike materialer og materialklasser. De karakteristiske verdiene utgjør 95% av empirisk bestemt bruddstyrke, Man må derfor regne om disse karakteristiske verdiene med partialkoeffisienter (avhengig av aktuell situasjon) for å få fram en tillatt påkjenning å regne med.
De karakteristiske verdiene og partialkoeffisientene for tre finner du i Direktoratet for byggkvalitet (BKR) avsnitt 5 (trekonstruksjoner).
Bøyningsmotstanden (Wx) i en rektangulær bjelke, 630x115 mm, har ingenting med tillatt påkjenning å gjøre. Det er en faktor som henger sammen med tverrsnittet og intet annet. Formelen er b x h^2/6 og blir 11,5 x63/6=7607,25 cm^3 som kan regnes om til kubikkmillimeter for å passe til MPa ifølge dagens SI-enheter.
Wx ganger 'sigmatill' ('sigmatill' etter omregning av den karakteristiske verdien) gir deretter maksimalt moment, som skal være større enn det moment som fremkommer ved utregning av last på konstruksjonsdelen.
Hele fremgangsmåten bygger altså på å regne om den karakteristiske verdien (m.h.t. aktuell situasjon) til en tillatt påkjenning v.h.a. partialkoeffisientene. Tidligere normer (før 1992) oppga direkte sigmatill, hvilket hadde til følge at konstruksjonen noen ganger ble oversterk og noen ganger en smule i underkant.
Det er derfor Moelven og andre ikke lenger kan angi en tillatt påkjenning for de vet jo ikke i hvilken situasjon produktene deres skal brukes. Det er liksom forskjell på å bygge utendørs i et aggresivt miljø og en annen situasjon å bygge innendørs i tørt/oppvarmet miljø som kan påvirke holdbarheten hos konstruksjonsdelen. Man laborerer derfor heller ikke lenger med tidligere eksepsjonell last/påkjenning (forhøyet last- og styrkeverdi opp til 40% over den normale). De er erstattet med partialkoeffisienter.
Tillegg:
Det er egentlig ikke verken Wx eller sigmatill for en limtrebjelke du trenger, men det maksimale bøyningsmoment som limtrebjelken tåler m.h.t. opplagsfall, tverrsnitt og tillatt påkjenning. Derfor enklere å se på hvor stort moment som bjelken utsettes for i den aktuelle lastsituasjonen og deretter bruke avsnitt 8 (stålkonstruksjoner) for å finne ut sigmatill (som altså først må regnes ut fra den karakteristiske verdien) og deretter dimensjonere stålbjelken ifølge elastisitetsteorien.
__________________
Byggaren
Takk for hjelpen. Med din klargjøring var det enkelt å sortere begrepene og kunne stille et begripelig spørsmål til "mine" beregningsingeniører.