Når vi flyttet inn i huset vårt i sommer, merket jeg straks at overetasjen er veldig "svaiende". Jeg forstår at det kan være slik i eldre hus. Vårt er fra 1930. Men det er mest i to rom i overetasjen. Jeg har fått tak i originaltegningene, og der ser man at de fleste veggene i første etasje er fjernet. Dette skjedde imidlertid en gang på 50-tallet, altså for veldig lenge siden. Ser ingen tegn til at det burde være noen fare, og det var jo som sagt lenge siden. Men jeg kan likevel ikke slutte å tenke på det.
Går det på noen måte an å kunne gjette seg til om noen av de veggene har vært bærende? Legger til to bilder, originaltegning mot dagens planløsning. Ovenetasje og første etasje.
Det finnes ingen tegninger etter at veggene ble fjernet, bortsett fra disse nyeste jeg har. Heller ikke noen informasjon om endringer i planløsning på kommunearkivet.
Dessverre kan jeg ikke svare på spørsmålet ditt, men de som kan mye om huskonstruksjon pleier å ville se sektionsritningen, den som man ser litt av ovenfor den opprinnelige planløsningen av Andre etasje. Om du har opplysninger om hvordan vegger og bjelkelag er bygget opp, pleier det også å være bra.
Legger ved bilde av seksjons-tegning. Øvrig informasjon får jeg komme tilbake med.
Hei,
Er ganske vant til å gjette stomsystem med mangelfulle dokumenter. Det ser ut som etasjeskiller over kjelleren er tung, sannsynligvis betong? Stemmer det?
De fleste av veggene under den er sannsynligvis også tunge vegger og er bærende. (Som ikke trenger å bety at de må bære det). I den gamle planløsningen har man senere fulgt med alle veggene oppover med omtrent samme planløsning. Praktisk å føre laster fra innerveggene rett ned uten noen komplikasjoner selv om lastene bare skulle komme fra veggens egen tyngde.
Hvis vi ser på det som er litt viktigere nå da. Du bør ha en bærende linje tvers gjennom omtrent hele huset et sted rundt midten. Fra gavl til gavl altså. Disse veggene fører ned laster fra alle etasjeskillerne. På loftet ser det jo ut til å være som når det ble bygget.
Hvis vi ser på første etasje da. Jeg har tegnet med røde linjer hvor jeg tror de viktigste veggene er. Sammenlign virkeligheten med disse. Der bør være igjen en vegg eller en bjelke. Er det en bjelke i kjelleren der jeg har tegnet rødt strekk? (Som skal ha vært der siden det ble bygget altså).
Nå skal alle være klar over at de planløsningene som en stakkars megler har tegnet opp er omtrent like riktige som om Sture 95 år hadde tegnet det. For eksempel ser det ut som peisen og veggen derfra er borte, men den er flyttet lenger opp på bildet. Sannsynligvis tegnefeil altså. Om veggen lengst til venstre er flyttet (bygget ny bærende vegg rett under det) så bør den også være det på loftet.
Det gjør ingenting at bæringen ikke lenger lander rett over den i kjelleren om det er en betong-etasje etasjeskiller og den likevel ligger ganske nær kjellerveggen.
Amandas mann her som tilhører dette "bærende-vegger-problemet"
Jeg tenkte å utfylle litt hvordan situasjonen ser ut i huset, om det kanskje hjelper til å løse vårt problem.
For det første stemmer ikke helt plantegningen.
Det så ut slik som på A, men i virkeligheten er det som B med en bod bak trappen og døren ned til kjelleren der ved siden av trappen, samt at veggen som går rett bak trappen ikke står helt der den står på bilde A. Så bilde B stemmer.
Man ser på disse andre bildene den boden samt den skrå veggen rett ved siden av "2:en" på bildet over.
Så var det det med bjelkelag som jeg ikke kan noe om.
Jeg var jo oppe på loftet og så litt hvordan det ser ut.
Det går jo bjelker langs med pilens retning, men også tvers over som man kan se litt på bildet. Bildet er tatt fra at jeg står på stigen opp, og da har jeg bjelker rett ved hver side av meg som går fremover. Men de går ikke så langt frem, kanskje 1 meter, så tar de slutt og så ligger det en ny bjelke som overlapper litt og stikker av gårde et par meter fram.
Jeg vet ikke hvor mye dette hjelper med å vite om de fjernede veggene i første etasje var bærende eller ikke.
Tanken er at man vil vite hvor mye man kan belaste andre etasje og/eller om man må opp med en bjelke der i stuen nede for å sikre opp.
Selv om fleretasjes hus fra 1930 generelt er betydelig svaiere enn det vi er vant med i dag, så er fjerningen av vegger i første etasje i ditt hus altfor omfattende. Om veggene er erstattet med en bjelke så har den solide dimensjoner. Jeg tror ikke at bjelken finnes. Jeg gjetter at man har skjøtt sammen de eksisterende gulvstokkene, noe som ikke er en tilfredsstillende løsning, selv om det åpenbart har holdt ganske lenge. Ved hjelp av lasermåler går det an å måle opp den nedbøyningen som oppstår ved ulike belastninger og på den måten få et godt bilde av tilstanden. Jeg tror det kreves en limtrebjelke i taket på første etasje. Eventuelt må den hvile på tre søyler, men det avhenger bl.a. av takhøyden.
Edit: Bilde B viser jo en bedre situasjon enn bilde A, men jeg ser ingen grunn til å endre på innlegget mitt. Det er i første etasje at problemene finnes.
Da stemmer virkeligheten bedre med min antakelse og hvordan jeg tegnet bæringene. Ikke noen forskjøvet vegg altså.
Man kan for øvrig se på loftet at man har forsterket opp takstolene i endene. Kan skyldes mye. Kanskje har det kommet inn litt vann, og de har begynt å bli dårlige i endene, så man har forsterket opp litt for at de ikke skal gi etter utover. Bjelken som ligger på tvers ser ut til å ligge akkurat der det mangler tverrgående vegg ved trappen. Jeg baserer det på at jeg ser skorsteinen stikke opp på bildet. Den er åpenbart også ny. Kanskje lå på undersiden før, men man ville flytte den for å ha fri høyde til undertaket? Eller så har man bare følt man ville støtte opp den hvis den aldri har hatt støtte på midten der. Jeg tror absolutt ikke at dere trenger å være bekymret for noe. Om det derimot er svampete, er en annen sak. Det er det også mange nye hus som feilaktig er. Det er rett og slett for lange spennvidder eller for lave bjelker, alternativt for glissent for å gi nødvendig stivhet mot både nedbøyning og svikt. Ser man det som et problem, må man gjøre en del større inngrep, men sannsynligvis ikke noe dere vil gjøre hvis det bare er litt svikt. Nå vet jeg jo ikke hvor mye det svikter, selvfølgelig, men ja. Hvis dere vil ha mer hjelp enn det, bør dere få en ekte byggkonstruktør til å se på det. Litt vanskelig for meg å si mer uten å se det.
Huset har en plankestamme. Det vanlige var at alle plankvegger som gikk parallelt med mønet var bærende for gulvbjelkene. @Ludvigjohnssons tolkning av bæringen er ikke korrekt. Gulvbjelkene var ofte 3x7 tommer, sterke men svaiende ved større spennvidder. Man hadde ofte ganske lange skjøtelengder. Alle plankvegger hadde likevel en bærende funksjon, også de som gikk parallelt med takstolene, de kunne f.eks. erstatte en gulvbjelke.
Men hva kan man trekke for konklusjon da? Veggene som er borte nede, er det såpass ille at taket kan kollapse om man belaster med bokhyller, senger og annet i rommene ovenfor? Jeg mener det ser jo ikke ut som det engang er noen tendens til å lute eller gi etter. Jeg tenker at om det var virkelig bærende vegger som ble fjernet for lenge, lenge siden, da burde det vel blitt konsekvenser. Hvorvidt gulvet svikter oppe er ulikt. Jeg synes ikke det er noe direkte sånn, men min kone synes det føles mye. Men man vil jo likevel vite svart på hvitt om de manglende veggene nede var avgjørende.
Men greia er også at det er nytt innertak i stua. Det er senket ganske mye i motsetning til resten av huset. Kan jo skjule seg en eller annen slags bjelke der? Og derfor kan man jo heller ikke se om det svikter eller så.
Uansett hva så høres det ut som det er delte meninger om disse bærende veggene. Vi må rett og slett få hit noen som kan sjekke.
judtusanderson er meget kompetent på dette området og han har helt rett, slike plankevegger som dette huset har hatt har oftest en bærende funksjon. Men siden det er nytt innertak som er senket vet vi ikke om det er lagt inn forsterkninger. Åpne opp taket der det burde være en bjelke og sjekk, gjerne akkurat som du selv har kommet frem til med hjelp av noen som kan regne på det.
Dessverre kan jeg ikke bidra med noen kompetanse rundt bæreevne og konstruksjon, men hvis det til slutt viser seg at dere ønsker å installere en form for bærende bjelke kan dere vurdere om dere vil ha en limtrebjelke eller en jernbjelke. Trebjelke føles mer i stil med huset, men en jernbjelke bygger mindre i høyden, spesielt ved større spennvidder.
Takk for alle deres svar, og for at dere har gitt av deres tid til å hjelpe oss.
Jeg håper virkelig det gjemmer seg en bjelke av noe slag under innertaket her i stuen som er senket.
Om ikke, er det noen av dere som har noen idé om hvor mye det koster å hente inn noen som fikser en bjelke?
Dessverre vanskelig å svare på. Hvor langt er et snøre? Det vil jo til å begynne med koste dere innertaket. Ta ned og sjekk hvordan det ser ut i bjelkelaget og under der det er senket. Deretter vil dere, om det ikke finnes noen eksisterende avveksling, måtte hente inn en konstruktør, det er nok minst en arbeidsdag for en til et par tusenlapper i timen. Selve bjelken pleier ikke å være så dyr, et par tusenlapper. Så skal noen kompetente damer eller herrer montere bjelken og gjenopprette innertaket, jeg vil tro det tar et sted rundt en arbeidsuke for to personer à typ 500-800 kr/t. Legg så på materialkostnad for nytt innertak avhengig av hva dere vil ha. Tar dere ikke det billigste alternativet, er det mellom 60 000 og 90 000 etter ROT vil jeg gjette. Men det er virkelig en gjetning, kanskje mindre, regn med litt mer, det kan dukke opp overraskelser.
Sist redigert:
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
