Vi har et soverom med et annet soverom over. Vi renoverer underetasjen og vil da heve taket i soverommet da det bare er 2 m.
Nåværende bjelkelag er 3550 mm lange og av dimensjonen 45x190 med en cc på 400
Mitt spørsmål er: kan jeg sage bjelkene langsmed så de får dimensjonen 45x120 og kompensere det ved å sette inn ytterligere stendere på 45x120 så nye cc blir 200?
Jeg vil si at du IKKE kan gjøre det. Stivheten til en bjelke er kubisk proporsjonal med høyden på bjelken.
Se beregningsprinsipp nedenfor.
Gjør man en rask beregning på nedbøyning ser man dessuten at den blir altfor stor, noe som kan gi store problemer med svikt selv om den kanskje klarer styrkekravene.
Du kan skaffe limtrebjelker 115x225 og legge dem på lavkant c/c 600 mm og skru lime sponplater oppå det. Man kan bruke stål, men det er nok mer komplisert og dyrere.
Du kan skaffe limtrebjelker 115x225 og legge dem på lavkant c/c 600 mm og skruvlime sponplate oppå det. Man kan bruke stål, men det er nok mer komplisert og dyrere.
Takk for tipset.
jeg ville dog satt pris på å slippe å bryte opp gulvet eller gjøre noe annet i overetasjen. Hvis jeg lar eksisterende sponplate i overetasjen ligge og "bare" limer når jeg legger limtrebjelkene, ville det gitt tilstrekkelig effekt?
Sponplaten må limes mot limtreet for å begrense svikten. 115 mm er ellers for dårlig høyde med hensyn til spennet. Kan du bygge nedenfra uten å bryte opp sponplaten så er det mest ett praktisk problem. Det går selvsagt an å forsterke de eksisterende bjelkene med flatjern på hver side med gjennomgående bolt, men dimensjonen bør heller ligge rundt 10x120 mm, noe som nok blir ganske utfordrende. Svikten er det store problemet, ikke styrken.
Er det noen som har et annet forslag på hva jeg kan gjøre for å heve taket?
Ærlig talt, det er bare å innse at du ikke kan gjøre noe som engang i nærheten rettferdiggjør kostnad og bryderi i forhold til noen få cm vunnet.
Hev hele huset og øk veggen er det eneste fornuftige.
Hev 400mm
Nja teoretiskt så går det. Jeg gjorde beregningen forutsatt:
C24 konstruksjonsvirke.
Serviceklasse 3 (på sikre siden)
Sikkerhetsklasse 3 (på sikre siden)
Fritt opplagt bjelke.
Nyttelast 2 kN/m2 og densitet på 420 kg/m3 for tre.
Forutsetter at ingen risiko for vipping da gulvet stabiliserer bjelkene.
Dimensjonerende last:0.627 kN/m (lastkombinert)
Momentkapasitet: 76 %
Tverrkraftkapasitet: 23 %
Trykkfasthet vinkelrett (ved støtte): 11 %
Initialnedbøying: 12.5 mm sammenlignet med L/300 = 11.8 dvs en liten overtredelse men er ingen problem i virkeligheten.
Sluttgiltig nedbøying: 21 mm sammenlignet med L/150 = 24 mm.
teoretisk går det ikke alls. Sviktkravet på 1.5 mm/1kN oppfylles ikke. Svikten kommer være det største problemet. Bruddgrense er nesten aldri avgjørende i grunne trebjelkelag. 21 mm langtidsnedbøying er også for mye så lenge som man ikke snakker tak.
Jeg er enig med Justus om at skrulim kanskje er den eneste praktisk mulige økonomiske løsningen, det gjør veldig mye da du i prinsippet får tilsvarende H-bjelker.
Er også enig med Mikael dog at det kanskje er å gjøre for mye for å vinne kun et par centimeter.
Går det an å forsterke nedover på noen måte (i underetasjens undertak)?
Huset er en gammel sommeratelier, dvs. en sommerhytte, bygget i 1929. Den er selvfølgelig påbygd i ulike omganger med forskjellige tilbygde bygningskroppene, noe som gjør det vanskelig å løfte overetasjen uten å måtte bytte takstoler mm.
Vi gjør en større renovering på underetasjen der vi skal rive en vegg og åpne opp kjøkkenet inn i et soverom. I forbindelse med dette tenker vi at når vi likevel har alle innertak nede og eksisterende bjelkelag tilgjengelig, skal vi gjøre hva vi kan for å heve de laveste delene i huset.
Jeg har begynt å rive ned isolasjonen nå og oppdaget at oppå de bjelkene jeg ser hittil ligger det plank med luft over seg. Jeg må få hit snekkeren og muligens en konstruktør.
teoretisk går det ikke i det hele tatt. Sviktkravet på 1.5 mm/1kN oppfylles ikke. Svikten vil være det største problemet. Bruddgrensen er nesten aldri avgjørende i grunne trebjelkelag. 21 mm langtidsnedbøyning er også for mye så lenge man ikke snakker tak.
Helt riktig, jeg var altfor rask. Om man nå skulle sette inn kortlinger, hvordan ville man kunne tilgoderegne seg stivheten? Tenker man seg et fiktivt tverrsnitt (bøyningsstivhet), eller at bjelken ikke lenger er fritt opplagt?
I det britiske anneks til EN-1995 finnes metoder for å dra nytte av effekten av kortlingar.
Med en 22mm sponplate kan du sannsynligvis redusere punktlasten på bjelken med ~50%. Uansett må egenfrekvensen ligge over 8Hz for å kunne anvende reglene i EC.
I det britiske annexet til EN-1995 finnes metoder for å tilgodesette effekten av kortlingar.
Med en 22mm sponplate kan du sikkert kunne senke punktlasten på bjelken med ~50%.
Hae du noen erfaring med hvordan vi gjør i Sverige?
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
