Emnet har blitt diskutert mange ganger har jeg lest på forskjellige forum.
Omstendighetene varierer litt.
Og selvfølgelig - alltid best å isolere utenfra. Men....
Et tankeeksperiment... Hvis jeg for øyeblikket ikke vil/kan grave opp rundt garasjen, men vil
isolere innenfra for å spare oppvarmingskostnadene.
Forutsetningene i dag. En gammel garasje/verksted som over seg har to etasjer over seg der det er uisolert (typ lager, osv) på ca. 70m2
Veggene er støpt i betong (ca. 25 cm tykke).
På sidene er veggene (10 meter lange) delvis under bakken. Skrånende terreng, så ytterveggene er synlige fra kanskje 50 cm til 120 over bakken. (tak høyde i garasjen/verkstedet er 2.10).
Bakveggen (7 meter bred) er i prinsippet helt under bakken.
Frontveggen (7 meter bred, porter, m.m.) er ikke under bakken (dog litt på den ene siden)
Ingen isolering i veggene i dag. Taket er dog isolert. Med hva, vet jeg ikke. Gammel bygning.
Det finnes eksisterende vannbåret varmesystem (som dog skal gåes igjennom)
Jeg vil holde 5-10 grader de kalde månedene for at luftavfukteren skal fungere bra samt litt grunnkomfort. Når jeg er i garasjen kan jeg skru opp litt ekstra varme.
Nåvel, for å holde nede oppvarmingskostnadene som trolig kan bli ganske store da det kun er betong i veggene, så vurderer jeg å isolere litt hvis det går.
Jeg vedlegger noen bilder på hvordan en vegg kan isoleres. Dog vil dette ikke gå på bakveggen der den er i prinsipp helt under bakken.
Jeg ser for meg en luftspalte på noen cm mellom betongveggen og den nye innerveggen. Stålprofiler, mineralull og OSB/GIPS på innsiden. Hull nær gulv på innerveggen (et par-tre stykker per vegg) og hull i betongvegg øverst. Holder dette for å skape litt ventilasjon mellom veggene og unngå fuktproblemer.
I fremtiden kan jeg drenere, men ikke for øyeblikket.
Ordet er fritt! Heis eller diss! ;-) Eller helt andre ideer mottas med takk!!
Mvh // Jørgen
Tegningene er IKKE i målestokk, bare kastet sammen for å illustrere tankene mine
Tankene dine er bra. Jeg tilhører ikke dem som har falt for byggebransjens mantra om at hvis du drenerer om og isolerer utvendig, så blir det "fred på jorden", spøk til side, men mange eksperter er så overbevist og overbevisende at det nesten høres religiøst ut.
Jeg har ikke noe imot drenering og utvendig isolering, derimot har jeg ikke merket det der med "fred på jorden"
Blir det vått i en kjeller på grunn av manglende drenering eller om den har sluttet å fungere, så trengs ny drenering.
Dilemmaet er at det i mange kjellere med fungerende drenering, isolert og tett grunnmur tilkommer fukt.
Mange har rett og slett en grunn som er uisolert. Da kan det tilkomme mer eller mindre markfukt nedenfra som dreneringen ikke kan fjerne..Samtidig kan visse kjellere nesten være helt tørre.
Om grunnmuren ikke er "sjøvåt" pga manglende drenering, finnes det en rekke ting å gjøre innendørs for å forbedre klimaet og påvirke energikostnaden for å holde den temperaturen man ønsker.
Jeg har for eget behov brukt mye tid på å finne fungerende løsninger for min kjeller. Min kjeller brukes ikke som garasje, men noen prinsipper er like for byggningsdeler under bakken.
Min grunnholdning er å ta utgangspunkt i de forutsetninger som kortsiktig eller langsiktig er gitt. Jeg lærte meg for lenge siden å utfordre ved å tenke,- "tenk om det er motsatt". Det hjelper kreativiteten og reduserer risikoen for å følge alle andres løsninger uansett om det er riktig for meg eller ikke.
Jeg synes det er gøy å dele mine erfaringer, og jeg lærer meg stadig nye ting. Det finnes jo andre som har tenkt, "tenk om det er motsatt"
Jeg er ikke ekspert på dette, samtidig som jeg på områder der jeg har blitt betraktet som kunnig har lært meg å ikke gi patentløsninger eller svart-hvite råd på områder som ikke er svart-hvite.
Din lokal har sine forutsetninger, deretter styrer ofte lommeboken og prioriteringer hvilke løsninger man mener er "tilstrekkelig gode".
Standard anbefalingene finnes i mange tråder.
Før vi går inn på dem er det noen grunnparametre som jeg har lært meg være viktige for at min kjeller skal ha det bra og bruke så lite energi som mulig. Det vil beskrive seg spontant for mange som selvfølgelig. I praksis er det få kjellere jeg har besøkt hvor disse funksjonene ligger på "rimelig" sikker nivå. Foruten energibesparende isolering er det for eksempel
Holde tørt, tørr materiale og tørr luft bruker mindre energi å varme opp. Om du ikke har sjøvått i ytterveggene, kan det være bra å "nullstille" lokalet til en lavere relativ fuktighet. Foruten at det blir enklere å varme, så minsker korrosjon/rust, dårlig lukt da verken mugg, alger eller annet mikrobiologisk trives om det er tørt. En gammel kjeller har ofte akkumulert opp mer fukt i for eksempel betong enn hva som tilføres fra bakken.
Så er det ofte svært viktig i en kjeller å ta hånd om den fukt ditt bruk tilfører. Øker du varmen og tar inn fukt i form av maleprodukter som skal tørke, våte eller snøete kjøretøy trenger den fukten tas hånd om om du velger å isolere innvendig selv om du bruker o-organiske materialer.
"ingen stillestående luft" er en annen viktig parameter har jeg konstatert.
Frisk luft. Høres ut som en selvfølge, men er en mangelvare i mange kjellere og garasjer pga energikostnader. Samtidig gjør frisk luft underverker for både menneske, hus og ting der inne. Det trenger ikke være noen stor luftomsetning, men tilstrekkelig for de som oppholder seg der, og man kan velge å ha en innstilling med lavt frisklufttilskudd når garasjen ikke brukes og øke ventilasjonen når garasjen brukes, men ikke helt stengt er mitt syn.
Så har jeg sett litt ulike alternativer på innvendig isolering som kan fungere ut fra ditt perspektiv. Du har selv skissert en mulig løsning. Det kompliseres litt av at du ønsker å holde lav temperatur for å øke ved behov. Innvendig isolering og dens konstruksjon skal ikke bli for fuktig verken på innsiden av rommet eller i luftspalten. Der har jeg noen erfaringer å dele.
Jeg kan sparre ideer og alternative løsninger hvis det er ok med spørsmål?
Noen andre spørsmål.
Har du synlige fuktproblemer på noen vegger?
Hvilket nivå har du stilt avfukteren på?
Hvilken type aktiviteter/prosjekt skal du sysle med i garasjen?
Skal det inn og ut kjøretøy og materialer eller lignende?
Jeg skal svare litt mer utfyllende i morgen, men kan svare litt raskt på spørsmålene. Jeg diskuterer gjerne ideer og tar gjerne del i dine erfaringer!
Vi kjøpte eiendommen med tilhørende bygninger i fjor. De som solgte hadde bodd her i ca. 8 år.
Garasjen/verkstedet har tydelige spor av ingen oppvarming/høy fuktighet over lang tid. Man kan vel si at forrige eier har latt den bygningen "forfalle" litt. Malingen har flasset av fra veggene på grunn av fukt. Jeg har forbedret ventilasjonen litt, så det er litt bedre nå. Men min innledende plan er å få i gang varmen og sette inn avfukter for forhåpentligvis å tørke ut veggene litt. Så som svar på spørsmålet ditt om synlige fuktproblemer på veggene, så finnes det i det minste spor av tidligere fuktproblemer. Har ikke målt fuktigheten i betongen.
I lokalet er det tenkt at jeg skal kunne mekke med diverse ting. Det skal også inn maskiner som søyleboremaskin, fres og dreiebenk i fremtiden. Sveising osv. Holder også på med elektronikk.
Vi kommer ikke til å kjøre inn bilene der om vinteren. Derimot setter jeg inn snøfreseren etter bruk.
Angående temperaturen i lokalet. Jo bedre jeg kan isolere, jo varmere kan jeg holde lokalet. Men tenkte meg i det minste 5 til 10 grader når jeg ikke er der. Vil holde verktøy og maskiner fri for frost og fuktskader. Avfukteren vil gjerne ha minst 5 grader. Når jeg er der vil jeg minst ha 15 grader.
Jeg er alltid skeptisk til sånne her påskåninger innvendig under mark..... jeg ville nok heller skjære opp betonggulvet rundt veggene og mure et lag siporex eller ytong eller muligens lecablock på innsiden. Muligens med en eller annen form for isopor eller lignende mellom den gamle ytterveggen og den nye innerveggen.......ellers bare en tilstengt luftspalte......
Du mener å bruke lecablokkenes eller lettbetongens isolerende egenskaper som en ny innervegg? Vil det gjøre nok forskjell mot bare betongvegg når det gjelder oppvarmingen?
I utgangspunktet oppfattet jeg at du ikke vil drive med arkeologi eller bygge pyramider
heimlaga har et poeng i at visse ting løser seg hvis du tar ut gulvet, men det er en annen målsetting og budsjett. Også innvendig påbygg med isolasjon er ikke ukomplisert, men alt er en balansegang.
Din beskrivelse av fukten høres spontant ikke dramatisk ut for gamle kjellere. Særlig i kjellere som ikke blir vedlikeholdt, flasser malingen fra betongen.
Jeg har lettbetong med ca 25mm luftspalte bak i et rom som jeg har konstatert bare duger som maskinrom Det er vel en fornærmelse mot maskinene. Det står mye utstyr og instrumenter i maskinrommet, men ikke på grunn av lettbetongens isolerende egenskaper. Nå holder jeg det krutt-tørt og med plussgrader der. I maskinrommet er det viktigst at det er tørt, for da eksisterer ikke korrosjon, noe både maskiner, elektronikk og instrumenter setter pris på.
Mitt forslag er at vi tar det ut fra dine forutsetninger. Nå vet vi hva du skal bruke rommet til. Kan du ta noen bilder og legge dem opp, så blir det enklere dialog. Tegn også en skisse av garasjen med dører, vinduer, ventiler samt hva som finnes på andre siden av veggen. Slik jeg har oppfattet det, er ikke alle ytterveggene helt under bakken.
Hvis du på samme skisse kunne tegne opp hvordan du har tenkt å innrede verkstedet i store trekk. Skissen kan du gjerne håndtegne på et papir og ta bilde med mobilen. Bildet av skissen kan du deretter legge opp her.
Det finnes materialer som jeg synes er overlegent lettbetong som isolasjon og bedre enn leca hvis du ikke skal bygge nye vegger og trenger fasthet. Det har vært brukt som innvendig isolasjon i størstedelen av min kjeller bygget i 1945, og jeg valgte det som isolasjon et rom når det skulle renoveres. Ingenting inni en kjeller under bakken er selvsagt ut fra min begrensede erfaring. Jeg skal sove på saken og sjekke en parameter som avgjør om det kan være et alternativ for deg.
Begynn utifra og sørg for at vannet ledes bort fra taket på en god måte. Luftvarmepumpe har jeg i mitt garasje og jeg er superfornøyd. Luftavfukter er bra. Hold det rent på gulvet og ha alt på hjul. God belysning så du ser å rydde. Vinduene slipper inn lys og solen hjelper til med å varme garasjen. Mange verktøytavler og unngå hyller og skap. De tykke veggene og bakken utenfor hjelper til med å isolere. Legg pengene på god oppvarming i stedet for isolasjon.
Emnet har blitt diskutert mange ganger har jeg lest på ulike forum.
Omstendighetene varierer litt.
Og selvfølgelig - alltid best å isolere utenfra. Men....
Et tankeeksperiment... Om jeg for øyeblikket ikke vil/kan grave opp rundt garasjen men vil
isolere innenfra for å spare oppvarmingskostnadene.
Hvor langt borte vurderer du at tidspunktet da du vil/kan grave opp og gjøre det ordentlig er da?
Tenker du i så fall at dette blir en midlertidig løsning som rives om/når du gjør om utsiden?
Jeg tenker at du bør lage en kalkyle på hvor mye oppvarming du sparer og sammenligne med hva stendere, isolasjon, gips, skruer etc koster. Kjedelig om det skulle være slik at du per investert 10'er bare sparer 8 kr.
En enda mer sparsom variant er jo å bare isolere de delene som ligger over bakken. For øvrige deler er jorden også isolerende så der kommer forskjellen til å bli mindre.
Hvordan ser isoleringen oppover ut da? Man pleier jo å si at luen er det viktigste plagget.
Du mener å bruke lecablokkenes eller lettbetongens isolerende egenskaper som en ny innervegg? Vil det gjøre tilstrekkelig stor forskjell mot bare betongvegg med hensyn til oppvarmingen?
Ja, det tenkte jeg. De hindrer ikke fukt fra å tørke hverken utover eller innover, men de isolerer.
Du kan ha valgt løsning. Jeg sa jeg skulle komme tilbake om materiale. Det finnes et alternativ som heter treullit. Trespon mettet med betong finnes som byggelementer eller plater.
Jeg har hørt mye om ulemper med innvendig isolering, men treullit har vært i mitt hus som innvendig isolering siden 1945 og fungerer fortsatt bra. De har ganske bra isolasjonsverdi, og for eksempel trives ikke mugg så lenge man ikke tilfører organisk materiale. Ved ombygging hadde jeg "eksperter" på stedet som frarådet å erstatte treullit som ble skadet mekanisk ved riving på grunn av dagens mantra om absolutt ikke å isolere kjellerens yttervegg under bakken. Mitt naturlige spørsmål var: Det har fungert utmerket i 70 år, så hvordan begrunner dere det?
Begrunnelsen var byggebransjens mantra om å isolere utvendig som det eneste alternativet. Jeg spurte med et glimt i øyet hvor tykk isolasjon som kreves på utsiden for å få et godt klima inne. 100mm, 200mm, 500mm? Dialogen endret seg litt. De fleste sier 100mm, og det ser ikke jeg som en måte å få et godt klima inne. Det reduserer bakkens avkjølende effekt på grunnmuren, noe som er bra, men gjør ikke underverker. Bakke temperaturen under frostmengden har ingen gigantiske variasjoner.
Hvis man vil ha varme inne i en kjeller, så tilføres varme innenfra. Jeg har ikke hørt om noen som varmer fra utsiden under bakken i vanlige kjellere
Det som er viktig er at veggen blir så tørr som mulig, at kondenspunktet ikke havner feil i konstruksjonen, unngå materialer som ikke tåler fuktlasten utenfra og innenfra og ikke blir tett på feil sted i veggen.
Treullit er ganske åpen. Det er mulig å "blåse igjennom" men isolerer bra og reduserer grunnmurens avkjølende effekt innvendig og forbedrer klimaet innvendig betydelig.
Treullit sitter på denne måten i mange hus og feltprøve på 50-70 år har stor tyngde når jeg velger materiale. Det ble altså ny treullit, og jeg aner at den vil være frisk om 50-70 år
Nå er min bruk av de aktuelle rommene andre enn verksted. Vi har lagt til stålprofiler og våtromsplater. Ventilerte i nederkant og overkant for å la den lille bakkefukten som tilføres. Vi har veldig begrenset med bakkefukt, men luftspalten blir et lag til isolasjon i tillegg til at den håndterer den lille fuktigheten som tilføres.
Ellers er det ganske vanlig å pusse treulitt. Oppheng på vegger mm gjøres rett igjennom treulitten og lar pluggen "hake" i kjellerveggen.
Ulempen med treulitt er at de veier en del og koster sikkert mer enn for eksempel leca-blokker, men for meg gir ikke leca mye isolasjon, men det finnes sikkert forskjellige leca og lettbetong. Velger du alternativ, så se på isoleringsverdien. Lettbetong og jeg trives ikke sammen, men alle har forskjellig smak.
Derimot skal du nok ikke investere i innvendig rundt veggene hvis grunnfundamentene "står i vann".
Har vegger og gulv et "normalt fuktighetsnivå" for kjellere, så bør det være mulig å redusere energikostnadene med innvendig isolering. Men som sagt er det min syn at veggen "konstrueres" som en helhet ut fra faktiske forutsetninger.
Uansett ditt valg, så kontroller fuktighetsnivået i vegg og gulvet nærmest veggen.
Så lenge grunnmuren står direkte på bakken, og hvis gulvet er uisolert betong, så kommer mer eller mindre fukt den veien uansett utvendig isolasjon og drenering. Derimot gjør drenering og utvendig isolasjon underverker hvis veggen og grunnmuren er gjennomvåt av vann utenfra.
Jeg tror det ville fremgått av din beskrivelse om du har hatt vannmettet gulv, grunnmur og grunnmur.
Vanskeligheten med å vurdere kan ligge i at tidligere eiere ikke har "vedlikeholdt" rommet. Uten varme og ventilasjon blir betong unødvendig fuktig og kan ha akkumulert mer fukt enn det som er et naturlig nivå som tilføres utenfra.
Skisser og bilder kan reflekteres over. Ønsker du å gjøre en feltprøve, så benytt muligheten før temperaturen ute synker for mye.
Øk varmen og skap god luftcirkulasjon i rommet og sett avfukteren på et lavt nivå. Mål temperaturen på betongveggene før du starter. Sjekk veggtemperaturen daglig og tøm avfukteren. Noter hvor mange liter vann du tømmer ut av avfukteren. Det koster energipenger, men gir deg tilbakemelding om hvor mye belastning du har.
For å få god fart på dette, så er 25-30 grader på lufttemperaturen en nivå som bør gi resultater.
Feltprøve pleier å være lærerikt Jeg kan ikke gi en "oppskrift", men gir et eksempel som bør gi deg kunnskap om lokalet.
Å gi en tidslengde er vanskelig, men hadde du en virkelig potent avfukter, tar du ut mye fukt på 5-7 dager, og kan du dessuten måle, så får du nok en god følelse for hvordan forutsetningene er. I den tidsrammen burde mengden vann du tømmer per dag reduseres tydelig.
Blir avfukteren full, så må du tømme oftere.
Deretter kan du la lufttemperaturen synke. Er det en kondensavfukter, bør du nok ligge over 15 grader, gjerne høyere. Kjører du en uke til, kan du få et bilde av hvor mye som tilføres.
Temperaturen påvirker virkningsgraden på en kondensavfukter drastisk. Ser du på faktisk kapasitet på en kondensavfukter ved for eksempel 5 grader, så er den ofte ganske lav. Om produsenten i det hele tatt vil oppgi kapasiteten ved 5 grader.
For flere av kondensavfukterne jeg har hatt, så har kapasiteten vært oppgitt ved nærmest "tropiske" forhold. 30 grader og relativ luftfuktighet på 80% er neppe en realistisk driftsmiljø i mange lokaler
Hei alle! Veldig bra svar og tanker! Jeg har ikke valgt en løsning ennå. Akkurat nå jobber jeg med å få fart på oppvarmingen. Jeg tror at steg én blir å varme opp lokalet ordentlig og avfukte, og deretter forsøke å anslå hvor mye energi som går med til å varme opp. Lokalet har jo ikke blitt fullstendig oppvarmet på jeg vet ikke hvor lenge.
Så som sagt.. Steg én, varme opp ordentlig og tørke opp. Jeg håper deretter, når det først er fullstendig oppvarmet, at den varmen som trengs for å holde det oppvarmet er mulig å anslå, og deretter ta beslutning om hvilken vei jeg går.
Jeg kommer til å oppdatere denne tråden etter hvert som jeg jobber i garasjen/verkstedet!
Høres bra ut at du varmer og tørker. Når du først tar kostnaden så gjør det ordentlig. Det er en startstrekning å øke temperaturen i rommets betongdeler så når du først har fått opp varmen tror jeg ikke det er så dyrt å holde opp varmen noen dager ekstra. Derimot er det tregt=dyrene å gjøre om prosedyren.
Se om du kan måle ytterveggens temperatur på et antall steder. Du kan f.eks. ta et vanlig termometer samt en cellplast bit som du skjærer ut et rom for termometeret. Termometeret skal i så fall monteres så den ligger så tett betong som mulig. Setter du den med cellplast utenpå mot veggen så kan du antakelig få en skapelig verdi om du lar det sitte en stund,
Foruten at du kan se temperaturøkningen i betong når du nå investerer i å varme og tørke så kan du kanskje se hvilke vegger som er vanskeligst å varme opp. Om de kaldeste veggene kan være flater der du ikke trenger å henge opp verktøytavler osv År en "gal" ide dersom du har en skikkelig=isende kald vegg å kjøpe billigst tenkelige cellplast samt spikerplug en pose plastbrikker. Du kan da sette opp cellplast direkte på veggen. Går fort om du har en skapelig borrmaskin som klarer betong. Sånn her, Trykk cellplast platene mot veggen. Borr hull gjennom cellplasten og inn i betongen. Trykk i spikerpluggen med brikke og slå til. Du setter raskt opp dette på denne måten, og er dere to så går det utrolig fort. Jeg ville etterlatt noen cm fra gulvet siden min erfaring er at veggmur/gulv kan være der det tilføres mest fukt.
Du skal være klar over at finnes det organisk materiale mellom cellplast og vegg så kan det på sikt mugne men som en midlertidig løsning bør det fungere bra. Om du tenker igjennom fremtidige "prosjekter" så kanskje du kan gjenbruke cellplasten ved å være forsiktig ved montering.
Et annet alternativ som nok blir litt fuktsikrere er at du kjøper billigste kopien av platon matte og setter på mot veggen og deretter cellplast. Er "platon-matten åpen i nedre og øvre kant så tar det hånd om en del fukt som kan vandre oppover.
Alternativt selv om de platene er litt mer ømtålige og fremfor alt dyrere er at du velger samme type plater som du tenker bruke ved en drenering. De ømtålige jeg tenker på er type pordrän eller isodrän med dem trengs ingen platon.
Når det gjelder cellplast finnes forskjellige "kvalitet" og to forskjellige varianter. Den vanligste kalles EPS hvit litt smulete å håndtere dvs det finnes åpninger i strukturen som gjør at den absorberer en del vann. XPS er dyrere men lukket og absorberer marginalt eller ingen vann. Vann i isolering senker isoleringsverdien.
Søk på YouTube på XPS og EPS så ser du noen eksperimenter gjort av bla en amerikaner.
Derimot ville jeg selv om jeg skulle drenere og isolere denne typen bygning brukt platon matte og XPS cellplast. Isodrän/pordrän er mange eksperters mantra men XPS og Platon har egenskaper jeg ville foretrukket ved en ny drenering og utvendig isolering.
Skulle også brukt XPS og platon om jeg drenere om min kjeller. Min motivasjon er ikke kompleks så spør om du vil vite hvordan jeg har tenkt.
Som sagt litt "galne" tanker om du har en særlig veggflate som kommer bli som en kjøleklamp om vinteren.
Hallo til de som følger denne tråden! Har hatt fullt opp med masse annet, men har fått fart på den vannbårne varmen i garasjen og elkjelen. Akkurat nå holder jeg ca. 10 grader i garasjen, og det har ikke vært så kaldt ute ennå. Har koblet en separat strømmåler til kjelen så jeg får forbruket separat.
Avfukteren har jobbet på, og luften er mye bedre nå. Akkurat nå ligger det rundt 70% relativ fuktighet ved 10 grader.
Veggene på innsiden holder varierende temperatur. På noen steder holder veggene ca. 8 grader, og på noen steder ned mot 4-5 grader. Måler med en sånn "laser-peke-måle"-dings! IR-termometer heter det jo, kom jeg på nå
Nedenfor kommer litt data på forbruk og temperaturer
Temperaturen er døgnmiddeltemp, og innenfor parentesene finnes min-/maksverdiene.
Garasjen er på ca. 70m2, og takhøyden er vel litt over 2.10 (lavt under taket).
Skulle gjerne fått ned forbruket, men den er kanskje ganske normal? Det blir jo alt mellom 600-900 kroner ekstra i måneden med nåværende forbruk.
Skal måle opp veggene litt nøyere, og de stedene som er mye kaldere enn innetemperaturen vurderer jeg å sette opp cellplast (som Kalle_A) beskrev ovenfor... Hvis veggene holder (som eksempel ovenfor) 4 grader på noen steder, er det jo en skikkelig nedkjøling der.
Vurderer å logge veggtemperaturer osv. og legge det inn i tabellen ovenfor. Da får man kanskje litt begrep om utetemp/inneveggtemp, osv.
Med den typen av måleredskaper er det nok ganske enkelt å markere et antall punkter for å identifisere hvilke veggflater som kjøler mest. Tall ser du ikke ut til å være bekymret for, og målinger gjør at du lærer mer om garasjen. Jeg har flere ganger konstatert at det åpenbare eller sannsynlige ikke alltid er riktig. Målinger med IR/Laser pleier å gå raskt.
Når det gjelder avfukteren, lag en kolonne i tabellen der du skriver inn hvor mange liter du tømmer ved hver tømming. Det bør gi en god indikasjon over hvor mye fukt som tilføres, men også hvor mye "akkumulert" fuktighet som har vært i gulv og vegger.
At du opplever en positiv forskjell ved RH70% indikerer at nivået burde ha vært betydelig høyere før. Hvis ikke ventilasjonen bruker mye energi, vil jeg foreslå at du prøver å stille avfukteren på 60% og ser hva som skjer. Jeg antar at du har en kondensavfukter, og selv om "virkningsgraden" som energikilde kanskje er lavere enn din el-kjel, er det nok ikke et dyrt eksperiment.
En måte å se det på er at du merker om det blir dyrt basert på mengden vann avfukteren fjerner. Dilemmaet kan være at kondensavfukteres kapasitet pleier å synke betydelig med synkende temperaturer. 10 grader er etter mitt syn litt lavt for en kondensavfukter, men som med alle verktøy og maskiner pleier jeg å bruke de greiene jeg har.
Hvordan er garasjen ventilert?
Frisk luft er velgjørende for bygninger, men overdosering forbruker energi.
Tetningslister i dører og vinduer bidrar positivt.
Har du gamle vinduer, kan de være "kylelementer".
Å avfukte med varme og ventilere ut fukten er dyrere enn med en god avfukter.
---------------- Litt om hvordan jeg har gjort i min garasje.
Jeg har enkeltglass i mine garasjeporter av en eller annen utrolig grunn. Forrige eier hadde saget til isopor som han presset fast. Min garasje er ellers godt nok isolert og er en trekonstruksjon på betongplate. Å utbedre vinduene har stått på "to do" lista i mange år nå, og isoporbitene kastet jeg Samme porter har ganske store avlange ventiler nederst der ventilåpningen reguleres med en plate. Ren kjøleplate . Bra med frisk luft, men overflaten var nok 10-15 ganger for stor. Enkelt å isolere og la en rimelig ventilflate være igjen.
Jeg fikk likevel ned energiforbruket betydelig ved å tørke en tørr garasje skikkelig tørr og så tar en avfukter seg av den fukten som kommer inn med for eksempel snøfreseren. Tar jeg inn noe snølagt kjøretøy eller redskap, pleier jeg å gå ut i garasjen en time senere og skrape ut snø og vann, eller skrape det i sluken. Det sparer mye energi. Det som ikke skrapes ut tar avfukteren seg av. Å varme noe fuktig krever mer energi enn om det samme er tørt. Betongplaten var tørr og er tørr, men forrige eier klarte ikke å få maling til å sitte fast på betongen.
Trolig fordi de alltid satte bilen i garasjen, og selv om man er nøye, blir det en god del vann som betongen suger til seg på overflaten. Hele gulvet blir da som en "kald klump" som "garasjevarmen" ikke orker å tørke bort og ventilere ut. Jeg kjøpte i mai, malte gulvet om sommeren, og malingen sitter fortsatt fast bortsett fra der den har blitt utsatt for oppskraping fra diverse hobbyprosjekter.
Gulvmalingen er ikke vanntett, men hindrer likevel at vann i større mengder suges opp av platen. Jeg har valgt en avfukter med høy kapasitet ved den temperaturen jeg har i garasjen om vinteren, det vil si ca. 12 grader. Jeg konstaterte at for lav kapasitet kunne ta dager å få bort fukten om et snølagt kjøretøy ble satt inn, og det inkluderte også mitt besøk en time senere for å børste/skrape ut snø/ise/vann. Det blir likevel ganske mange liter igjen. Som det er dimensjonert nå, kunne det gå an å sette inn en snølagt bil på kvelden som er tørr om morgenen, og med tørr mener jeg at luftfuktigheten i garasjen er nede på ca. 50%. Det går an å holde høyere RH%, men ved RH50% blir det stort sett ingen rust. Så tørr blir naturligvis ikke en bil i alle vinkler og kriker over natten, men jeg holder RH50% for da holder verktøy og maskiner seg korrosjonsfrie. Det er ikke plass til bilen i garasjen så ofte, for jeg har som oftest et hobbyprosjekt i gang og de har høyere prioritet
Avfukterens energiforbruk i garasjen er ganske begrenset og går i praksis bare mye om jeg har tatt inn noe som tilfører vann. Mange har sagt at det skal bli dyrt, men jeg tørket skikkelig tørt i varm årstid, og siden har det fungert utmerket. Jeg vet at de som har sagt at det skal bli dyrt, ikke har kjørt tørt noen gang, men deres avfuktere slås på når det er lav temperatur i garasjen og det kommer inn våte ting, snø/ise/vann, og da blir det "aldri tørt". Jeg sier ikke at dette fungerer i alle bygninger, for visse grunnkonstruksjoner og grunnforhold tilfører mye fukt. Selv om denne garasjen er bygget på uisolert plate på singel, som ikke er en optimal løsning fra fuktperspektiv, og grunnen rundt huset er ikke "snill", men det fungerer forbausende bra.
Sist redigert:
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
Heis eller diss! ;-) Eller helt andre ideer mottas med takk!! 
