Moderator
· Stockholm
· 57 843 innlegg
Det satt litt diverse isolering, mest steinull, men også noe som lignet det du har. Jeg reflekterte ikke over evt. asbest. Det føles som en av de mindre sannsynlige asbestkildene.
Man skal selvsagt være oppmerksom på asbest, spesielt før man begynner å bore i f.eks. et ventilasjonsrør av eternitt (fantes et slikt også på loftet). Men OM man skulle komme til å utsette seg for asbeststøv en gang i livet, så er risikoen for helseproblemer så forsvinnende liten at det trenger man ikke bekymre seg for.
F.eks. slutter man ikke å drikke vann av glass for risikoen at det skal gå i stykker så man skader seg i munnen. Men man er i noe grad oppmerksom på ikke å drikke av et glass hvor det allerede har gått en skår av.
Og risikoen for å komme til å svelge en glasskår fra et glass med alvorlige følger er trolig veldig mye større enn at man skal bli syk av en enkelt eksponering fra asbest.
Man skal selvsagt være oppmerksom på asbest, spesielt før man begynner å bore i f.eks. et ventilasjonsrør av eternitt (fantes et slikt også på loftet). Men OM man skulle komme til å utsette seg for asbeststøv en gang i livet, så er risikoen for helseproblemer så forsvinnende liten at det trenger man ikke bekymre seg for.
F.eks. slutter man ikke å drikke vann av glass for risikoen at det skal gå i stykker så man skader seg i munnen. Men man er i noe grad oppmerksom på ikke å drikke av et glass hvor det allerede har gått en skår av.
Og risikoen for å komme til å svelge en glasskår fra et glass med alvorlige følger er trolig veldig mye større enn at man skal bli syk av en enkelt eksponering fra asbest.
Hempularen, enig med deg i ditt resonnement om enkeltstående eksponering.
For min egen del har jeg dessverre vært utsatt for flere eksponeringer:
Sotet i et fyrrom i ca 5 år der rørbendene virkelig hang, dvs. var i oppløsning. Viste seg å være asbest.
Asbest som stakk ut som isolasjon på et sted der panneinnkapslingen, dvs. platene, var skadet. Asbest.
Rivde opp et teppe med bakside av asbestpapp og svartlim. Asbest.
Rester av pappen har deretter sittet igjen i fem år på et trinn, der vi har gått og slitt i fem år..
Rester fra lim/papp ligger igjen under det nylagte gulvet, ingen sanering før dette ble lagt på.
Feier som renset ventilasjonskanal fra skjærebone og etterlot seg et tynt støv, som jeg oppdaget flere uker senere. Mulig bearbeiding av eternitten med den skarpe børsten som ble brukt og dermed risiko for asbestfibrer i støvet. Ble aldri sanert som asbest siden vi bare tenkte "støv" og var irriterte på at feieren hadde spredt dette.
Ja, samlet sett har dette skapt min asbestbekymring. Gjort er gjort, men alt dette startet tankene mine rundt asbest.
På godt og vondt. Bra å tenke seg om i fremtiden, men usunt å bekymre seg for mye.
Hempularen, hva synes du om saken?
For min egen del har jeg dessverre vært utsatt for flere eksponeringer:
Sotet i et fyrrom i ca 5 år der rørbendene virkelig hang, dvs. var i oppløsning. Viste seg å være asbest.
Asbest som stakk ut som isolasjon på et sted der panneinnkapslingen, dvs. platene, var skadet. Asbest.
Rivde opp et teppe med bakside av asbestpapp og svartlim. Asbest.
Rester av pappen har deretter sittet igjen i fem år på et trinn, der vi har gått og slitt i fem år..
Rester fra lim/papp ligger igjen under det nylagte gulvet, ingen sanering før dette ble lagt på.
Feier som renset ventilasjonskanal fra skjærebone og etterlot seg et tynt støv, som jeg oppdaget flere uker senere. Mulig bearbeiding av eternitten med den skarpe børsten som ble brukt og dermed risiko for asbestfibrer i støvet. Ble aldri sanert som asbest siden vi bare tenkte "støv" og var irriterte på at feieren hadde spredt dette.
Ja, samlet sett har dette skapt min asbestbekymring. Gjort er gjort, men alt dette startet tankene mine rundt asbest.
På godt og vondt. Bra å tenke seg om i fremtiden, men usunt å bekymre seg for mye.
Hempularen, hva synes du om saken?
Moderator
· Stockholm
· 57 843 innlegg
Det er uansett ingen fare. De som er identifisert med asbestskader. De har arbeidet med en utrolig høy eksponering hver dag i årevis. Tenk deg at jobben din er å bruke en sag eller slipemaskin for å kappe eternitrør. Du kapper kanskje flere hundre om dagen, du står i en konstant tåke av asbeststøv, helt uten verneutstyr. Og du gjør det hver dag i kanskje 5–10 år.
Og det er ikke bare du som gjør det, du er en av kanskje 200 på samme arbeidsplass, dere alle eksponeres i hvert åndedrag. Og så etter 5–10 år, så begynner en lege å undre seg over hvorfor han på kort tid har hatt 3 pasienter med en uvanlig kreftform. Og begynner å undersøke, og finner 15 til (av 2–300).
Jeg har for meg at det var slik det gikk til da man innså farligheten. Men av alle som ble eksponert på den måten var det fortsatt "bare" noen få som virkelig ble syke. Trolig var det deretter ytterligere noen eller kanskje ganske mange som ble syke, men som av ulike årsaker ikke ble koblet til denne gruppen.
Det du har vært utsatt for er ekstremt lite i den sammenligningen. Og det finnes hundretusenvis av arbeidere som har arbeidet daglig med asbest i støvform, men ikke like ekstremt mye som de der på eternittfabrikken. Og blant disse hundretusenvis har man (så vidt jeg vet) ikke klart å finne noen enkeltperson som har blitt syk. Hvilket i og for seg ikke innebærer at INGEN har blitt syk, bare at så få har blitt syke at det forsvinner i det statistiske bruset.
Og det er ikke bare du som gjør det, du er en av kanskje 200 på samme arbeidsplass, dere alle eksponeres i hvert åndedrag. Og så etter 5–10 år, så begynner en lege å undre seg over hvorfor han på kort tid har hatt 3 pasienter med en uvanlig kreftform. Og begynner å undersøke, og finner 15 til (av 2–300).
Jeg har for meg at det var slik det gikk til da man innså farligheten. Men av alle som ble eksponert på den måten var det fortsatt "bare" noen få som virkelig ble syke. Trolig var det deretter ytterligere noen eller kanskje ganske mange som ble syke, men som av ulike årsaker ikke ble koblet til denne gruppen.
Det du har vært utsatt for er ekstremt lite i den sammenligningen. Og det finnes hundretusenvis av arbeidere som har arbeidet daglig med asbest i støvform, men ikke like ekstremt mye som de der på eternittfabrikken. Og blant disse hundretusenvis har man (så vidt jeg vet) ikke klart å finne noen enkeltperson som har blitt syk. Hvilket i og for seg ikke innebærer at INGEN har blitt syk, bare at så få har blitt syke at det forsvinner i det statistiske bruset.
Sist redigert: