Byggplast og fugeskum er kanskje ikke weapon of choice for noen som virker å være i retning av byggnadsvård-hullet.
Vil man få en kaldmurt grunn trekkfri, fungerer det bra å fuge med kalkmørtel.
Byggplast og fugeskum er kanskje ikke weapon of choice for noen som virker å være mot byggningsbevaring.
Ønsker man å få en kaldmurad grunn trekkfri så fungerer det godt å fuge med kalkmørtel.
TS utgangspunkt var jo skumglas. Føles jo ikke helt byggningsbevarende heller.
TS utgangspunkt var jo skumglass. Føles ikke helt byggningsvernsaktig heller.
Du har rett i det! Bygningsvern er imidlertid et ganske bredt begrep. Mener man med antikvarisk eller museal holdning, har skumglass naturligvis ingenting i bygningen å gjøre. Tror imidlertid de fleste i moderne bygningsvern tillater en del moderne materialer, så lenge materialene i en vid betydning berører noe av begrepene gjenbrukt, gjenbrukbart, miljøvennlig, fuktbuffrende eller naturnært produkt. Verken fugeskum, byggplast, mineralull er materialer som kan brukes mer enn én gang. I motsetning til tømmer i hus som kan gjenbrukes veldig lenge, leire likeså, også lecaprodukter burde man kunne bruke om igjen og nå skumglass som jeg ikke kan se noen hindring i at man gjenbruker det i et annet hus om behovet skulle oppstå. Plastproduktene er også i de fleste tilfeller helt tette, noe som fører til at man må bruke et helt annet konsept for ventilasjon av huset. Noe som igjen kan føre til andre følgesproblemer.
Man kan splitte dette hårstrået litt til, men jeg tror nok at du forstår hva jeg mener
Lurer på hva du mener, at det kan gi opphav til fukt og lukt om man fyller opp grunnen?
I en uventilert torpargrund burde det gjøre verken til eller fra for fuktigheten om rommet mellom mark og gulvplank er fylt med luft eller Hasopor.
Om man ikke har problemer med radon, får man vel ikke noen konsentrasjon av radon heller om man kjører avfukter? Her snakker du også om en termisk sugkraft som går motsatt vei enn diffusjonen du snakker om litt senere (eksempelet med luftfuktighetsforskjellene). Stemmer det? Jeg blir litt forvirret om hvilken vei man har bevegelser egentlig. Om radon og lukt skal trenge inn i huset innebærer det rimeligvis via luftbevegelser eller har jeg ikke forstått det rett?
Dette kan vel ikke stemme. Det har blitt bygget hus i hundrevis av år uten plastfolie.
Det høres bra ut det du sier men blir litt fundersam når du så skråsikkert anbefaler plast og avfukter til hus som har fungert 100-200 år uten.
Du selger tilfeldigvis ikke slike?
Real North skrev
Problemet er dog at huset er bygget ifølge eldre metoder og at grunnkonstruksjonen derfor er som den er. Å fylle opp grunnen kan fremover gi opphav til problemer med både fukt og opptrengende ubehagelig lukt, noe som er ille nok og vanskelig å utbedre uten å måtte tømme grunnen på ca. 36 kbm HASopor og deretter uansett måtte ordne med noen form for ventilasjon og avfuktning.
Lurer på hva du mener, at det kan gi opphav til fukt og lukt om man fyller opp grunnen?
I en uventilert torpargrund burde det gjøre verken til eller fra for fuktigheten om rommet mellom mark og gulvplank er fylt med luft eller Hasopor.
Svar:
En torpargrund er normalt utstyrt med sk «kattgluggar», dvs åpninger som man før i tiden stengte om vintrene. Samtidig fyrte man innendørs i vedkomfyrer/kaminer, noe som bidro til at krypgrunnen varmet opp og tørket ut. Et stykke fra huset var marken frossen, noe som gjorde at fuktvandringen til marken under huset ble liten. Dessuten var husene før ikke spesielt isolerte eller tette, noe som gjorde at de var temmelig godt ventilerte og derfor fikk man sjelden problemer med verken fukt eller radon. Fukt i krypgrunner/torpargrunder er som størst om sommeren mens radon først og fremst er et vinterproblem, akkurat p.g.a at termiske krefter (naturlov) gjør huset til en ballong, for å overdrive litt, men varm luft stiger oppover som fuktig luft gjør (ellers hadde vi ikke hatt noen skyer på himmelen).
Jeg leste for mange år siden, på midten av åttitallet, om hvordan man løste krypgrunnsfuktproblemer med å installere ballongseksjoner i grunnrommet. Ballongene var laget av diffusjonstett smidig materiale som tettet i alle retninger. Trengte man av en eller annen grunn å komme til rommet var det bare å slippe ut luften i den eller de ballongene som blokkerte det rommet man trengte tilgang til.
Så ble det stille og jeg har aldri hørt noe mer om det hele.
Et tenkbart problem som jeg flagget for når man fyller opp en grunn med noe er at man risikerer å få opp radongass i huset om det finnes noen lekkasje i klimaskallet (gulvet). HASoper i seg selv er fuktsikkert, men hindrer ikke vanndamp å diffundere oppover (det finnes alltid fri luft mellom HASopor-materialet) der det så diffunderer videre inn i blindbunnen og gulvkonstruksjonen. Normalt sett har marken alltid per definisjon 100 % relativ fuktighet, men det kan variere om huset står på fast fjell f.eks.
Hvert hus er unikt og har unike forutsetninger, derfor er det umulig å sikkert uttale seg om hva som går å gjøre eller ei.
Men til sist kommer man frem til mer juridiske aspekter så som – hvem tar ansvar for den løsningen man velger. Oppstår senere vanskelige fuktproblemer, eller luktproblemer, eller radonproblemer, eller alle tre, - hvem tar kostnaden for å utbedre disse problemene?
Jeg synes man skal starte med å ringe sitt forsikringsselskap og spørre om de aksepterer den løsningen man funderer på å implementere.
Sier de nei bør man ta med også dette i beregningen. Hadde man tenkt å utføre alt arbeid selv så må man forstå hva det innebærer både kostnadsmessig og arbeidsmessig.
Alternativt ser man til å få OK fra den entreprenør man eventuelt har tenkt å ansette, helst skriftlig fra dennes forsikringsselskap. (Sørg da for at forsikringen gjelder for prosjektet selv om firmaet skulle opphøre.)
(Man skal være klar over at hva Boverket, GVK eller BKR skriver kun er anbefalinger, ingen tvingende lovtekster, noe som gjør at forsikringsselskaper kan ha litt annerledes krav på ting. Dog bør man alltid besøke Boverkets, GVKs eller BKR sitt nettsted og lese så mye man kan om forskjellige anbefalinger for forskjellige ting)
Real North skrev
Om man i en torpargrund eller krypgrund tetter igjen ventilene for å kjøre avfukter av enklere type mer effektivt, vil man formodentlig over tid få ganske høye radonverdier i grunnen og sannsynligvis en ubehagelig lukt, selv om man har dekket marken skikkelig med plastduk. Under vinterhalvåret, når man har varmere innendørs enn utendørs, oppstår en termisk sugkraft i huset som risikerer å dra opp både radongass og lukt i huset om det finnes lekkasjer, og det gjør det ofte.
«Om man ikke har problemer med radon, får man vel ikke noen konsentrasjon av radon heller om man kjører avfukter? Her snakker du også om en termisk sugkraft som går motsatt vei enn diffusjonen du snakker om litt senere (eksempelet med luftfuktighetsforskjellene). Stemmer det? Jeg blir litt forvirret om hvilken vei man har bevegelser egentlig. Om radon og lukt skal trenge inn i huset innebærer det rimeligvis via luftbevegelser eller har jeg ikke forstått det rett?»
Svar:
Når det gjelder radon er en ting sikkert og det er at det finnes Uran, mer eller mindre overalt i vårt land. Radon er et nedbrytningsprodukt fra Uran som på sin reise ender som bly.
At man ikke har hatt noen radonproblemer tidligere er kjempebra, men nå handler det om å endre husets krypgrunn og gulvkonstruksjon og kanskje tilleggsisolere vegger og loft og da blir situasjonen en helt annen enn tidligere.
Gamle hus var som oftest utette (= bra ventilasjon) og ble varmet med vedkomfyrer og kaminer som varmet både grunnrom og loft. Kattgluggarna i grunnen ble stengt og ofte måkte man opp snø mot grunnen for å redusere trekk og kalde gulv. Utendørs var marken frossen, noe som hindret fuktvandring til marken under huset, som derfor kunne tørke ut.
Det som stopper radongass best er tette leirjorder, men selv da vil det akkumuleres radon i en tiltet krypgrunn, dvs konsentrasjonen vil øke over tid.
Fukt er vanndamp og radon er en gass, og disse har helt ulik karakteristikk. Når fukt diffunderer (bestemmes av dampinnholdet i respektive rom), så er det en langsom prosess. Har man derimot lekkasjer i klimaskallet, i dette tilfelle gulvet, snakker man om konveksjon, og da kan oppfukting skje mye raskere om «luftdraget» skjer mot et kaldere rom.
Har man vintertid varmere i huset enn ute (og i grunnen) så blir huset som en «varmluftsballong» (overdrivelse, men allikevel) som gjør at varm luft samtidig stiger oppover. Luft kommer da til å lekke ut der det finnes lekkasjer i klimaskallet. Den luften som lekker ut skaper et sug etter erstatningsluft, som da ofte suges opp via lekkasjer i gulvkonstruksjonen. Den luften som da suges opp i huset kan da sannsynligvis være forurenset med lukt (om man er uheldig) og radongass/radonprodukter. Skulle den ikke være det har man en usannsynlig flaks.
Real North skrev
Hva gjelder eventuell fukt i grunnen skal man alltid legge ut en aldringsbestandig diffusjonstett (damptett) plastduk mot marken i grunnen, som slutter så tett som mulig (eventuell jord og organiske materialer skal selvfølgelig fjernes først, og har man et underlag av makadam kan man for å beskytte plasten legge ut en drenduk før plasten).
Man fester plastduken et stykke opp på grunnmuren med spesiell teip og spesiallim, om man er skikkelig nøye.
Dette kan vel ikke stemme. Det har blitt bygget hus i hundrevis av år uten plastfolie.
Det høres bra ut det du sier men blir litt fundersam når du så skråsikkert anbefaler plast og avfukter til hus som har fungert 100-200 år uten.
Svar: Hus ble varmet med vedkomfyrer (senere med oljepanner), var utette og hadde helt andre forutsetninger enn hva de har i dag. Se mine tidligere svar som forklarer mye av dine funderinger.
Real North skrev
Til slutt installerer man en effektiv sorpsjonsavfukter av typen ACETEC
Du selger tilfeldigvis ikke slike?
Skånelänga fra 1659/1830. Bindingsverk, tegltak, falurød panel. Mange hull å stoppe penger i!
Svar:
Jeg selger ingen produkter overhodet. Jeg er 100 % uavhengig. Jeg er pensjonert og selger kun rådgivningstid nå til den som er interessert. Jeg har en bakgrunn som ingeniør og energispesialist. Jeg har også drevet med avsalting av sjøvann ved hjelp av spesielle magnesiumoksidkrystaller som adsorberte, dvs kjemisk bandt, vannmolekyler og som deretter kunne regenereres, dvs fås til å avgi det bundne vannet gjennom oppvarming av krystallene. Vi utviklet også en prototype av en enkel avfukter for campingvogner og krypgrunner med modifiserte krystaller, som absorberte (ikke adsorberte) vanndamp fra luft og som også ble regenerert med varme. Dessverre ble vi tvunget til å stenge selskapet p.g.a. likviditetsmangel, men innsikten og erfaringene fra min tid med denne forskningen gjorde at jeg visste hva jeg lette etter og så en dag fant jeg endelig en sorpsjonsavfukter, en svensktutviklet, som ikke bare avfuktet men som også omsatte store mengder luft og som også ventilerte rommet (der ventilene er tettet igjennom med byggskum (plastpose først i gluggen), noe som da skaper et undertrykk i grunnrommet). Jeg har ikke klart å finne noen annen på markedet, og da har jeg også lett rundt en hel del på det amerikanske markedet.
Den som på egen hånd begynner å lete etter en sorpsjonsavfukter med de egenskaper jeg anbefaler vil til slutt finne den typen som jeg anbefaler i min tekst. Det ser ut til at det ikke finnes noen flere på markedet!
Jeg lurer på, hvor lenge holder byggplast og fugeskum i grunnmuren? Finnes det noen som vet?
Løsning med dreneringsslange i grunnmuren vurderer jeg som backup hvis det viser seg å være radon. Spørsmålet er da om det er nok å koble slangene til skorsteinen gjennom selvtrekk, eller om man bedre kobler det til et hull i grunnmuren som ved behov kan tilføres en vifte og inntil videre tettes igjen. Spørsmålet er også om man må ha en plastduk over slangen for å hindre radon fra å stige eller om det holder at viften gjør jobben sin? Hvor tett bør slangen ligge? Skal den ha en tilførselskanal for luft eller kan den bare begynne midt i grunnmuren så å si? Jeg antar at også markfuktighet vil følge med ut ved bruk av slangen. Observer at dette er en backup som jeg antar ikke vil være nødvendig...
Jeg kommer til å fyre i vedovn og kakkelovn hele vinteren. Det blir en vannmantlet ovn som hovedsakelig oppvarming, og det heller mot en Wamsler K148. Så grunnmuren blir sikkert oppvarmet av den også, i alle fall nærmest murstocken. Når det gjelder lukter fra grunnmuren, må jeg si at det lukter overraskende lite der nede, så det blir neppe noe problem.
På mandag skal jeg ringe Hasopor for å gå gjennom ideene enda en gang. Får se hva de sier...
Jeg lurer på, hvor lenge holder byggeplast og fugeskum i grunnmuren? Finnes det noen som vet?
Løsning med dreneringsslange i grunnmuren vurderer jeg som backup om det viser seg å være radon. Spørsmålet er om det holder å koble slangene til skorsteinen gjennom naturlig trekk eller om det er bedre å koble det til et hull i grunnmuren som ved behov utstyres med en vifte og inntil videre tettes igjen. Spørsmålet er også om man må ha en plastduk over slangen for å hindre radon fra å stige eller om det holder at viften gjør jobben sin? Hvor tett bør slangen ligge? Skal den ha en innkommende luftkanal eller kan den bare begynne midt i grunnmuren så å si? Jeg tenker meg at også jordfuktighet vil følge med ut ved bruk av slangen. Merk at dette er en backup som jeg antar ikke kommer til å bli nødvendig.
Jeg kommer til å fyre i vedovn og kakkelovn hele vinteren. Det blir en vannmantlet ovn som hovedoppvarming og det heller mot en Wamsler K148. Så grunnmuren vil sikkert bli oppvarmet av den også, i alle fall nærmest pipa. Hva gjelder lukter fra grunnmuren så må jeg si at det lukter overraskende lite der nede så det blir neppe noe problem.
På mandag skal jeg ringe Hasopor for å gå gjennom ideene en gang til. Får se hva de sier...
Svar:
Radondrenrør skal alltid legges under markplasten og kan man koble på dem til et skorsteinspipe så er vel det OK. Siden du skal fyre blir skorsteinen varm og da skapes naturlig trekk. Sørg for at alt er tett. Drenrør inne i grunnmuren for vannavledning har man normalt ikke og skulle man ha det skal de legges under markplasten. Det man pleier å gjøre er å sørge for at grunnmuren heller litt mot der innkommende vann og avløp er lagt. Der pleier man også å punktere plasten med noen hull slik at ev. fritt vann (ved kondens, utenfra inntrengende overflatevann ved styrtregn, eller ved vannlekkasje i huset) kan absorberes av underliggende jord. Her vil kanskje radon lekke opp, noe som normalt ikke er et problem hvis man har en løsning som matcher.
Det skal mye til før man kan drenere bort noe vann fra en leirjord. Har man leirjord er overflatevanninntrengning ved styrtregn et vanligere problem, særlig hvis bakken heller.
Jeg hadde selv problemer med overflatevann for mange år siden og drenerte derfor med Nophadrain (datterselskap til American Wick Drain Corporation). Ruller om 50 meter, ca 3 cm tykke og 120 cm høye omsluttet med drenduk gjør at jeg nå har full drenering fra overflaten og 120 cm ned. Svært praktisk og lett å legge ut.
Som sagt, tenker man fylle opp grunnmuren sin med HASopor eller noe annet må man forberede en god del for at det skal kunne fungere mange år fremover. Eller så får man håpe på flaksen.
Byggeskum finnes å kjøpe i ulike kvaliteter og holdbarheten avhenger av mange faktorer som temperaturer, fuktbelastninger, bevegelser. Eksponering for sollys tåler ingen variant. Jeg har brukt byggeskum i flere sammenhenger, for eksempel ved tettning av grunnventiler og har da først trykket inn en plastpose innenfra og deretter fylt med fugeskum. Da unngår man at det blir "griset" samt at man enkelt kan gjenopprette alt hvis det skulle bli aktuelt. Likeledes har jeg brukt byggeskum når jeg har etterisolert en husvegg på innsiden (Gud forby, men noen ganger må man). Ved isolering på innsiden blir alle kuldebroer og hele veggen kaldere (akkurat som det som skjer med en grunnmur om man isolerer grunnrommet) og da må man virkelig passe på at ingen vannrør finnes i veggkonstruksjonen samt at det absolutt ikke er noen "lydpunkter" i veggen som forårsaker luftkonveksjon og dermed kondens, så først isolerer man, deretter monterer man en diffusjonssperreplast ekstra nøyaktig og deretter skumisolerer/tetter man alle hjørner, kanter og eventuelle skjøter ekstra med byggeskum. Alt dette for å unngå fuktskader i veggkonstruksjonen.
Jeg må presisere med å si at det jeg hittil har fremhevet ikke trenger å bety at det ikke vil fungere med HASopor, jeg vil bare påpeke risikofaktorene. Jeg har vært nede i grunnmurer som burde ha vært totalt ødelagte, men som har vært helt problemfrie. En viktig forskjell er dog at eldre hus oftest ble bygget med kjernevirke og ikke med trevirke av dagens kvalitet.
Når det gjelder trevirke kan mengden hygroskopisk lagret fuktighet avleses i såkalte fuktjämviktskurver for ulike materialer
(fuktinnhold kg/kbm). Fukt ved likevekt med den omkringliggende luften angis ofte som fuktighet = massen av vannet i forhold til tilsvarende masse tørt materiale (tørrvekt). -Tre kan lagre ca 5o kg /kbm allerede ved en RF på 50%!
Luft klarer kun å holde noen gram vann (i Norge normalt mellom 0,1 g/kbm ved -30 C og 13,3 g/kbm ved RF 50%) ved en gitt relativ fuktighet av 50%, mens spesielt tre kan holde opp til 50 kg vann som sammenligning!
Et annet svært interessant fenomen å vurdere, som oppstår ved innlagring og urlagring av vann i tre er at tre som allerede er fuktig og er på vei til å tørke ut, inneholder mer fukt ved likevekt enn om materialet tidligere har vært tørrere og er på vei til å fuktighetes opp. Effekten kalles hysterese (latin for forsinkelse). Tre gjør altså motstand og slipper ikke fukt like lett som tre tar opp fukt.
Dette forklarer samtidig hvorfor det for eksempel er så vanskelig å tørke ut en oppfuktet blindbunn og gulvkonstruksjon i en krypkjeller.
Svar:
Radondränrør skal alltid legges under markplasten og kan man koble dem til en skorsteinsrør så er vel det OK. Fordi du skal fyre opp, blir skorsteinen varm, og da skapes det trekk. Sørg for at alt er tett. Dreneringsrør inne i grunnen for vattendrenasje har man normalt ikke, og skulle man ha det, skal de legges under markplasten. Det man vanligvis gjør er å sørge for at grunnrommet heller litt mot den retningen hvor innkommende vann- og avløp er lagt. Mest vanlig er det også å punktere plasten med noen hull slik at ev. fritt vann (ved kondens, utifra inntrengende overflatevann ved skybrudd, eller ved vannlekkasje i huset) kan absorberes av underliggende mark. Her vil nok radon lekke opp, noe som normalt ikke er et problem hvis man har en løsning som matcher.
Det skal mye til før man kan drenere bort noe vann fra en leirjord. Har man leirjord er overflatevanninntrenging ved skybrudd et vanligere problem, spesielt hvis terrenget heller.
Jeg hadde selv problemer med overflatevann for mange år siden og drenert derfor med Nophadrain (datterfirma til American Wick Drain Corporation). Ruller på 50 meter, ca 3 cm tykke og 120 cm høye omsluttet med drenduk gjør at jeg nå har full drenering fra overflaten og 120 cm ned. Veldig praktisk og lett å legge ut.
Som sagt, hvis man tenker å fylle opp fundamentet med HASopor eller noe annet, må man forberede en hel del for at det skal kunne fungere mange år framover. Eller så får man håpe på flaks.
Byggskum fås kjøpt i ulike kvaliteter, og holdbarheten avhenger av mange faktorer som temperaturer, fuktbelastninger, bevegelser. Eksponering for sollys tåler ingen variant. Jeg har brukt byggskum i flere sammenhenger. F.eks. ved tetting av grunnventiler og har da først trykket en plastpose inn fra innsiden og deretter fylt med fugeskum. Da unngår man at det blir "grisete", og man kan enkelt gjenopprette alt hvis det skulle bli aktuelt. Jeg har også brukt byggskum når jeg tilleggsisolerte en husvegg på innsiden (gud forby, men noen ganger må man). Ved isolering på innsiden blir alle kuldebroer og hele veggen kaldere (akkurat som med en grunnmur hvis man isolerer grunnrommet), og da må man virkelig passe på at ingen vannrør finnes i veggkonstruksjonen, samt at det absolutt ikke er noen "pyspunktering" i veggen som forårsaker luftkonveksjon og dermed kondens. Først isolerer man, deretter monterer man en diffusjonssperre plast ekstra nøye og deretter skumisoleres/tettes alle hjørner, kanter og ev. skjøter ekstra med byggskum. Alt dette for å unngå fuktskader i veggkonstruksjonen.
Jeg må presisere med å si at det jeg hittil har påpekt ikke nødvendigvis betyr at det ikke kommer til å fungere med HASopor. Jeg ønsker kun å påpeke risikofaktorene. Jeg har vært nede i grunner som burde ha vært totalt ødelagte, men som har vært helt problemfrie. En viktig forskjell er dog at eldre hus ofte ble bygget med kjerneved og ikke med trelast av dagens kvalitet.
Når det gjelder trelast, kan mengden hygroskopisk lagret fukt leses av i såkalte fuktbalansekurver for ulike materialer (fukthold kg/kbm). Fukt ved balanse med den omgivende luften angis ofte som fuktighetsinnhold = massen av vannet i forhold til tilsvarende masse tørt materiale (tørrvekt). Tre kan lagre ca 50 kg/kbm allerede ved en RF på 50%!
Luft klarer kun å holde noen gram vann (i Norge normalt mellom 0,1 g/kbm ved -30 °C og 13,3 g/kbm ved RF 50%) ved en gitt relativ fuktighet på 50%, mens spesielt tre kan holde opptil 50 kg vann som sammenligning!
Et annet veldig interessant fenomen å vurdere, som oppstår ved innlagring og utlading av vann i tre, er at tre som allerede er fuktig og er på vei til å tørke ut, inneholder mer fukt ved balanse enn hvis materialet tidligere har vært tørrere og er på vei til å bli fuktigere. Effekten kalles hysterese (latin for forsinkelse). Tre gjør altså motstand og slipper ikke fra seg fukt like lett som tre tar opp fukt.
Dette forklarer samtidig hvorfor det for eksempel er så vanskelig å tørke ut en oppfuktet blindbunn og gulvkonstruksjon i en krypkjeller.
Kompletterende svar:
Jeg vil komplettere mitt tidligere innlegg/svar med at ev. radondränrør (dreneringsrør belagt med drenduk) ifølge din idé må legges et stykke ned i jorden under byggplasten og skal da kun legges innenfor grunnmurene. Legges radondränrørene direkte under plasten er det risiko for at din skorsteinsrørtilkobling trekker inn kald luft i grunnen, hvilket vinterstid kjøler ned jorden og hele rommet, noe som selvfølgelig ikke er bra hverken vintertid eller sommertid. Under sommerhalvåret innebærer en kaldere grunn enn ellers at eventuell innlekket luft kondenserer ut mer vann enn ved en høyere temperatur.
Diffusjonstett dekkplast finnes i ulike kvaliteter med levetider på opptil 50 år. Det som påvirker plast negativt mest er UV-lys.
Nå har jeg resonert en hel del, bl.a. med Hasopor. De vil så klart ikke gi noen garantier for at min metode kommer til å fungere, men de syntes det hørtes ut som en god idé. Andre jeg har snakket med, er også enige om at det bør fungere bra.
Snakket også med Radea Radonservice angående mine radon-bekymringer, og ifølge ham ville det være nok å legge et enkelt dreneringsrør tvers gjennom grunnmuren og ut gjennom f.eks. en ventilasjonskanal som kan åpnes og kobles til en vifte ved behov. Slangen skal tettes i den andre enden for å hindre at for mye luft/radon suges inn der, tanken er jo at det skal bli sug i alle småhullene. Han sa også at plast ikke var nødvendig i mitt tilfelle, og at det uansett var veldig vanskelig å få det tilstrekkelig tett i eksisterende grunnmurer og spesielt gamle torvkjellere.
Nei, det har jeg aldri hørt noe om. Hvorfor skulle det være nødvendig? Hasoporen bør jo ikke være fuktig uansett.
Nja, jeg har fått det rådet fra to forskjellige hold. Vet ikke hvorfor egentlig. Kanskje har det med kondens å gjøre? Varm romluft møter kald hasopor? Eller stigende markfuktighet? Gjetter bare... I alle fall har jeg fått vite at de gulv av den gamle typen som lå direkte i en seng av sand (såkalt Skånegrunn) har klart seg best om det har vært luft mellom fylling og gulv, og at jeg absolutt burde sørge for at mitt nye gulv blir på samme måte (da med hasopor i stedet for sand). Fikk du noen råd fra Hasopor omkring dette?
Nei ikke fått noe fra Hasopor angående dette. Jeg skal dog på et kurs snart og da skal jeg spørre om alle disse tingene av kurslederen som har stor erfaring med lignende konstruksjoner. Men det høres jo rimelig ut som du sier i alle fall. Og det kan knapt være en ulempe å ha en liten luftspalte.
Nei, har ikke fått noe fra Hasopor om dette. Jeg skal imidlertid på et kurs snart, og da skal jeg spørre alle disse tingene av kurslederen som har stor erfaring med lignende konstruksjoner. Men det høres jo rimelig ut som du sier i alle fall. Og det kan neppe være en ulempe å ha en liten luftspalte.
Så lenge du får det tett ut mot veggene slik at luften ikke kan bevege seg, så er det jo en variant av mullbänk du har laget Ellers kanskje et lag linisolasjon mellom hasopor og gulvplanker kunne vært noe hvis man ikke vil at de skal ha direkte kontakt. Jeg har bygget mullbänk med torv og brukt den metoden. Hasoporen er jo dog ikke organisk så for den delen trengs det jo ikke, men min andre tanke er å ha isolasjonen litt i "spenn" slik at man har lufttett selv om materialet under setter seg litt.
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
