Her kommer en til tråd om bærende vegger eller ikke. Håper at Justus som har skrevet den fine artikkelen har tid til å svare for selv om jeg er utdannet innen bygg så jobber jeg med noe annet og har ikke regnet konstruksjon siden skolen for 15 år siden så vil vite at jeg ikke har tenkt feil. Si fra hvis det mangler informasjon (jeg har også beskrevet hvordan jeg har tenkt men i bildene finnes nesten alle mål)
Spørsmålet i korthet er om jeg trenger å legge bjelke eller ikke? Hvis ja, holder det med den ene åpningen? Kan jeg uten å risikere vinden kottle mellom og ta ned med to søyler osv? Trenger sparringshjelp rett og slett for jeg er rusten.
Som seksjonen på huset viser så er takstolene fagverk av W-type som ifølge treveilederen sett til dimensjoner skulle være frittbærende i snøsone 2 opp til 11 meter (Dimensjonene er innskrevet i bildet). I mitt tilfelle er det 9,53 meter og nedre bærarmen er med god margin overdimensjonert.
Alle innervegger består av 40x38mm stendere med 13mm sponplate på hver side, noe som i min verden ikke kan ha en bærende effekt men en stabiliserende effekt. Noen type KEX-element fra 60-tallet, stenderne ligger ikke an mot undertaket i rupanel men det er sponplatene som gjør. Dog var vinduet fra starten av loftsplan med oppbevaring. I dag er den innredet (lett bjelkelag med rupanelgulv og tynn laminat). Ganske lavt under taket så kommer jo aldri et piano der men likevel brukes det som boligareal i den store delen av W og oppbevaring ute i kneveggene.
Det som er markert i plantegningen er
1. Dagens åpning til stuen, her finnes ingen bjelke
2. Kommende åpning
3. Kommende åpning
Fra starten hadde jeg regnet med å erstatte både vegg 2 og 3 med limtrebjelke og 2 søyler hver, men så begynte jeg å fundere på behovet med tanke på hvor skrøpelig innerveggene er og om det går å klare seg uten den ene eller den andre (eller begge og bare kottle mellom bærelinjene).
En evt. bjelke i åpning 3 ville havne "utenfor" det lille rommet og snarere havnet under knevegggarderoben. En bjelke i åpning 2 føles mer nødvendig i så fall siden den vil dramatisk redusere spennvidden på takstolen som ellers får en frittbærende lengde på 8,2 meter hvilket om vi ser underarmen som bærebjelke for gulvbjelkelaget er altfor langt (blir i så fall en støtte som gjør at det er 5 meter fra ytterveggen og opplaget snarere enn en spennvidde på 8,2 meter, akkurat den takstolen ligger på skorsteinen i murstein så den har litt "kortere" spennvidde).
Som illustrasjon på hvordan takstolene er orientert vedlegger jeg også en printscreen fra Sketchup-modellen jeg har jobbet i, der er allerede veggene i 2 og 3 fjernet.
Hei!
Hvordan kommer du opp på loftet? Normalt pleier man å regne med en nyttig last på loftsgulvet på 0,5 kN (ca 50 kg) per kvm. Du kommer opp i mer og derfor finnes det sikkert grunn til å tenke seg noen bjelkeavveksling, ikke minst i posisjon 3.
Hei!
Hvordan kommer du opp på loftet? Normalt pleier man å regne med en nyttig last på loftsgulvet på 0,5 kN (ca 50 kg) per kvm. Du kommer opp i mer og derfor finnes det sikkert grunn til å tenke seg noen bjelkeopplegg, ikke minst i posisjon 3.
I dag er det en trappeoppgang med en bratt svingtrapp i det som på plantegningen er merket KLK. (Der jeg har lagt inn en rød pil på plantegningen nedenfor.) Tanken er å gjøre som alle naboene har gjort og sette en smal, men rett trapp der jeg har lagt inn en blå pil for å illustrere stigningens retning. Den havner mellom takstolene, så den føltes uproblematisk.
Det var som jeg ante. Det er nok tryggest å regne som om det var et 1,5-planshus og legge bjelkeopplegg i begge. (hvorpå jeg fikk frem at 140x225 nesten rekker (12mm deformasjon men med margin under bruddgrensen) alternativt 90x315 (som klarer seg med 8mm deformasjon). Høres det rimelig ut?
En tanke, går det an å legge bjelken på oversiden av underliggeren i takstolene i posisjon 3 (med forband og lim dvs) slik at nedre bærearmen som også fungerer som gulvbjelke "henger i den"? Husker ikke de beregningene, men da ville 90x270 eller 90x315 ikke engang være noe å tenke på å ikke kjøre iom. at det er ute i isoleringen.
Du er absolutt i rett herad hva gjelder dimensjonene. Legge bjelken oppå underrammene bør jo også kunne fungere. Hengebeslagene må nok i så fall spesialproduseres av en smed/mek verksted, noe som sjelden pleier å være noe problem.
Du er absolutt i riktig herad hva gjelder dimensjonene. Å legge bjelken oppå underrammene bør jo også kunne fungere. Hengselbeslagene må nok i så fall spesialproduseres av en smed/mek verksted, noe som sjelden pleier å være et problem.
En tanke som slo meg når jeg fortsatte å regne. Hva tror du om å legge en bjelke ved 2 i stedet for 3 (altså grønt på nedenstående bilder) men sette den "hele veien" så den blir like lang som en bjelke ved 2 ville vært, altså også i den eksisterende åpningen som i dag ikke er avvekslet og som har vært der siden huset ble bygd.
Kanskje gjør jeg en tankevurpe i og med at alt ovenfor kjøkkenet (altså til høyre for "3" i plantegningen) er isolasjon og enkelte rør som går opp på katteloftet, så med selvbærende takstoler føles det som om det ikke finnes noen last å ta ned fra den siden?
Grunnen til funderingen er at det uansett skal være en "søyle" i den åpningen pga el-sentralen og hjertet i huset for el, fiber, gulvvarme etc, så det ville ikke være vanskelig å sette en søyle i midten der, og da havner jeg når jeg regner som om det hadde vært en bærende vegg hele den veien på betydelig lavere dimensjoner selv når jeg regner avstand til bærende vegg hele veien til yttervegg. (90x225 eller 115x180 med 1-2mm nedbøyning)
