Frese horisontale spor i plankevegg

[HenkeNord]

Jeg tenkte å frese inn fleksrør i plankeveggene i vårt hus, et trehus fra 1942. Må man bekymre seg for styrken om man freser et 16 mm dypt spor horisontalt på innsiden av en yttervegg. Jeg vil anslå at plankene er ca 60 mm tykke.

 

[sinuslinus]

Må være lettere å kjøre utenpåliggende el eller lekte på veggen litt. Du skal sikkert ha noen annen bekledning enn plankveggen.

 

[HenkeNord]

Ja, det er kanskje lettere med utenpåliggende, men ikke penere. Jeg kommer til å skru på 13mm gips som kledning, noe som selvfølgelig vil bidra til å øke styrken igjen.

 

[sinuslinus]

Det pleier å være et gap for isolasjon og så en bordvegg innenfor plankveggen. Er veggen isolert på utsiden?
Ellers ville jeg vurdert å snekre på og isolere innsiden. Da er det lett å legge inn elektrisitet.

Jeg vet ikke om det svekker veggen å frese, men det går sikkert bra. Men gipsplaten gjør verken til eller fra.
Mye jobb dog. Du må sage to spor og så meisel bort midten med et stemjern. Å frese med overfres tar enda lengre tid, vil jeg tro.

 

[HenkeNord]

Nei, det er ingen ekstra isolasjon på utsiden. Det er jo selvsagt et alternativ, men da skal man fikse nye karmer og annet som følger med... Jo, det tok litt tid, jeg gjorde som du foreslo, brukte sirkelsagen og deretter stemjern i kanskje 1,5 m før jeg begynte å bekymre meg for veggen. Det tok kanskje 20 minutter.

 

[justusandersson]

Det er nok 21/2 toms plank i veggen. Sporingen har ingen betydning for holdfastheten. En plankvegg fungerer nærmest som en skivekonstruksjon der hver planke er festet i tilstøtende med et antall skråspikrede 6" spiker.

 

[MagHam]

Om det ikke hadde påvirket styrken, så hadde de vel bygget med 2" i stedet for 2½
Spørsmålet er hvor mye betydning det har...
Jeg ville ikke laget lange horisontale spor, men det er meg det'

 

[smurfen72]

Jeg freste sporene med en elektrisk motorsag og laget en distanse som jeg skrudde fast på sverd slik at dybden ble riktig. Det går raskt å kjøre 2 spor og vakle litt passe mellom slik at slangen får plass.

 

[justusandersson]

En enkelt planke tåler en veldig stor last i fiberretningen. Når man sammenfoger flere planker med not og spiker så begrenses knekkrisikoen og hver planke tåler enda mer. Vil man få en oppfatning om hvilke laster (i fiberretningen) selv svakt treverk tåler, kan man studere Träguiden/Konstruktion/Dimensionering/Dimensioneringsvärden og bæreevne/Stolpar-strävor av konstruksjonsvirke. Plankenes dimensjoner ble nok mest styrt av deres varmeisolerende evne. 3 tommer var vanlig, men også 2 tommer på litt enklere bygninger.

 

[KjellTimell]

Kan du ikke sette 22mm gles og dra slangen i og på med gipset? Du skal jo uansett gjøre om smyger osv. så merarbeidet burde være begrenset.

 

[HenkeNord]

Det er jo en tanke. Men jeg hadde faktisk tenkt å slippe bytte smygar og kjøre med klakk foder der det trengs.

 

[MagHam]

En plankvegg lastes ikke bare i fiberretningen (plankens høyde). Den utsettes for sidebøykrefter pga. innfestninger av gulvbjelkelag etc.

 

[smurfen72]

Sikkert vil veggen holde, og det går trolig fortere å frese inn slangen enn å tynne ut, og det sparer litt plass. Tynner man ut vil man gjerne ha OSB-plate, selv om det ikke er nødvendig med plankevegg 22 mm bak.

 

[justusandersson]

Plankestamme (stående og spontede planker) var den dominerende metoden når man bygde småhus mellom ca. 1920 og 1950. Fram til begynnelsen av 1940-tallet brukte man for det meste 21/2 eller 3 tommers planker, deretter nesten unntaksvis 2 tommers som ble ansett å ha tilstrekkelige statiske egenskaper for et tomannsbolig. I stedet utvidet man varmeisoleringen på annen måte.