Fra loft til 1,5 plan med åpen planløsning - Dimensjonering

[scorp1on]

Enig med deg at man ikke trenger å kjøre FEM for dette.
Takk for veiledning for EKS11 og Svensk træs håndbøker. Skal ta og sjekke dem ut.

Men hvis du eller noen andre allerede har noe ferdig basert på EKS11 som kan regne på dette med erfaring, så får du gjerne gjøre det mens jeg prøver å sette meg inn i håndbøkene

Det kreves absolutt ingen FEM-verktøy. EKS11 og Svensk tre er et godt utgangspunkt, men kan være litt forvirrende hvis man ikke vet hva man skal se etter. Ta kontakt hvis du trenger hjelp med dimensjoneringen eller lignende.

 

[Digitala_tvillingen]

Det kreves absolutt ingen FEM verktøy. EKS11 og Svensk trä er et bra utgangspunkt men kan være litt forvirrende om man ikke vet hva man skal se etter. Ta kontakt hvis du trenger hjelp med dimensjoneringen eller lignende.

Du kan gjerne hjelpe meg med dimensjoneringen hvis du har mulighet?

 

[scorp1on]

Du får gjerne hjelpe meg med dimensjoneringen om du har mulighet?

Visst, jeg har dog litt ont om tid men jeg kan se hva jeg kan gjøre. Jeg kan hjelpe til og svare på spørsmål og dylikt i øvrig.

 

[bossespecial]

Å ha en fritt opplagt bjelke på hele 7,6m er nok ikke riktig vei å gå da det ville kreve i sammenhengen urimelige dimensjoner på bjelken for å få et godt fungerende bjelkelag. Derfor bør du nok regne med å plassere en ekstra søyle. Et annet alternativ kan være å droppe bjelken og bruke rammetakstoler ist. "Lundqvist takstolar" har et tegningseksempel på en takstol som klarer spennvidden uten støtte på midten, dog med saftige overrammer.

 

[Digitala_tvillingen]

Å ha en fritt lagt bjelke på hele 7,6m er nok ikke rett vei å gå da det ville kreve i sammenhengen urealistiske dimensjoner på bjelken for å få en godt fungerende bjelkelag. Derfor bør du nok regne med å plassere en ekstra søyle. Et annet alternativ kan være å droppe bjelken og bruke deg av rammetakstoler ist. ”Lundqvist takstoler” har et tegningseksempel på en takstol som klarer spennvidden uten støtte på midten, dog med saftige overribber.

Ja, det føles mer og mer som det...
Planen jeg har er at vi skal bruke rammeverkstakstoler, trodde dog ikke at de klarte spennviddene.
Skal sjekke mer på disse, kanskje like greit å sende en forespørsel til Lundqvist eller Arvidssons direkte, takk for tipset!

 

[Gabbe1]

Jeg regnet litt raskt på hva som skulle kreves for en stålbjelke.

Jeg gjorde følgende antagelser:
Areal: 60m2
Last: 200 kg/m2 (inkludert egenvekt) (hvorav halvparten belaster bjelken i spørsmålet)
Maks tillatt nedbøyning: 20mm
Jevnt fordelt last
Fritt opplagt bjelke på to støtter

Dette gir behov for et bøyningsmoment på drøyt 8000 cm4.
Dette klarer nesten en HEA 240, men HEB 220 ville vært et noe bedre valg. Dette er ganske kraftige bjelker som veier rundt 500-650 kg og følgelig koster en god del også.

Kan du tenke deg en støtte (søyle) på midten så kunne du hatt en betydelig mye slankere bjelke.

 

[bossespecial]

Jeg skulle nok gått opp ytterligere et hakk til iallfall en HEB240, da blir nedbøyningen ca L/500 av nyttelasten og egenfrekvensen havner rundt 7Hz. Det er imidlertid å foretrekke å gjøre en dynamisk analyse for å studere akselerasjonene da bjelken er såpass lang. Er man ikke følsom for at det kan komme til å gynge og riste litt, så ville jeg ha gått for en HEB240.

 

[Digitala_tvillingen]

Jeg regnet litt raskt på hva det ville kreves for stålbjelken.

Jeg gjorde følgende antakelser:
Areal: 60m2
Last: 200 kg/m2 (inkludert egenvekt) (hvorav halvparten belaster bjelken det gjelder)
Maks tillatt nedbøyning: 20mm
Jevnt fordelt last
Fritt opplagt bjelke på to støtter

Dette gir behov for et bøyningstreghetsmoment på drøyt 8000 cm4.
Det klarer nesten en HEA 240, men HEB 220 ville vært et noe bedre valg. Dette er ganske voldsomt store bjelker som veier rundt 500-650 kg og følgelig koster en god del også.

Kan du tenke deg en støtte (søyle) på midten, så kunne du ha en betydelig mye slankere bjelke.

Jeg ville nok gått opp enda et hakk til i alle fall en HEB240, da blir nedbøyningen ca L/500 av nyttelasten og egenfrekvensen havner rundt 7Hz. Det er imidlertid å foretrekke å gjøre en dynamisk analyse for å studere akselerasjonene da bjelken er såpass lang. Er man ikke følsom for at det kan komme til å gynge og riste litt, ville jeg gått for en HEB240.

Takk for hjelpen med utregningen!
Da vet jeg i hvilket område vi ligger for bjelken.
Ifølge Stena Ståls prislister koster HEB240 23.2kr/kg, og den veier 83.2kg/m, så for en 10m (antar at man må kjøpe hele lengden) blir det nesten 20kkr ekskl. kapping, frakt etc.

Det jeg føler meg mest usikker på nå, er om platen takler trykket for søylene som skal holde den oppe...
Hva blir det for kraft i hver ende? samt vil opplagstrykket nok bli ganske betydelig for et par tresøyler... om nå platen holder... Hvilke standardkriterier er det for en vanlig plate hvis man går ut fra at den er armert langs kantene?

Føles som at takstolveien føles mer realistisk akkurat nå.

 

[Gabbe1]

60m2 loft, 200 kg/m2 last, halva lasten på bjelken (andre halvdelen i ytterveggene), halvdelen av bjelkebelastningen på hver søyle -> 60x200/2/2 = 3000kg trykk i hver søyle (pluss noen hundre kg for bjelkens egenvekt).

Dvs det er absolutt ikke noe problem å håndtere punktlastene fra søylene (naturligvis skal betongplaten utstyres med armering og isolasjonskvalitet beregnet etter disse punktlastene), betydelig mye vanskeligere med en så tung bjelke som skal håndteres og bygges inn.

 

[Digitala_tvillingen]

60m2 loft, 200 kg/m2 last, halva lasten på balken (andra halvan i ytterveggene), halva bjelkebelastningen på hver søyle -> 60x200/2/2 = 3000kg trykk i hver søyle (pluss noen hundre kg for bjelkens egenvekt).

Dvs det er absolutt ikke noe problem å klare punktlastene fra søylene (naturligvis skal betongplaten forsynes med armering og isoleringskvalitet beregnet etter disse punktlastene), betydelig mer besværlig med en så tung bjelke som skal håndteres og bygges inn.

Høres bra ut! Dog blir dette på eksisterende plate som ikke er beregnet på disse punktlastene... En liten risikofaktor der kanskje eller hva tåler en normalt armert kant i punktlast?