Tjenare boys and girls, mitt første innlegg på denne siden så vær snille mot meg nå.
Har vært inne og lest mye på forumet før og funnet mye bra hjelp, men denne gangen finner jeg ikke svarene på mine spørsmål så da prøver jeg å skrive en egen tråd.
Holder på å planlegge en renovering av kjøkken og vil da fjerne to vegger (bærende).
Så til mitt spørsmål over den ene av disse veggene er bjelkelaget skjøtet (se bilde).
Vil helst ikke ha noen synlig drager i himlingen uten et slett tak.
Kan man forsterke opp bjelkelaget med å først slå på et par lekter kant i kant med de skjøtede bjelkene for så utenpå disse lektene legge et par lekter i lengre lengde +
eventuelt slå inn kortbjelker mellom bjelkene også?
Altså blir det 4 lekter i bredde i bjelkelaget dog ikke hele lengden på bjelkelaget.
Håper dere forstår mitt spørsmål og at noen kan svare på det.
Huset er bygd på 40-tallet og veggene er stående bordvegger (spontet).
Over er bjelkelaget et loft som ikke brukes til noe.
Fra yttervegg til yttervegg er det 7,2 m.
Cc målet er ca 60cm mellom bjelkelaget.
Ca 3 av bjelkelaget vil (om veggen fjernes) henge fritt 7,2m samt ca 3 som henger ca 4,2m pga at det er en vegg ved wc, vet dog ikke om denne veggen klarer bære denne lasten da den er bygd av en tidligere eier.
Legger ved et bilde av bjelkelaget samt en egen tegnet bilde av veggene som skal bort.
Veggene som skal bort er de som har sikksakk mønster ved siden av mønet.
På andre siden av mønet er det åpent hele veien dog så ligger det L-bjelker mellom skjøtene i bjelkelaget og har nok blitt gjort når huset ble bygget.
Takk på forhånd mvh Daniel
Har vært inne og lest mye på forumet før og funnet mye bra hjelp, men denne gangen finner jeg ikke svarene på mine spørsmål så da prøver jeg å skrive en egen tråd.
Holder på å planlegge en renovering av kjøkken og vil da fjerne to vegger (bærende).
Så til mitt spørsmål over den ene av disse veggene er bjelkelaget skjøtet (se bilde).
Vil helst ikke ha noen synlig drager i himlingen uten et slett tak.
Kan man forsterke opp bjelkelaget med å først slå på et par lekter kant i kant med de skjøtede bjelkene for så utenpå disse lektene legge et par lekter i lengre lengde +
eventuelt slå inn kortbjelker mellom bjelkene også?
Altså blir det 4 lekter i bredde i bjelkelaget dog ikke hele lengden på bjelkelaget.
Håper dere forstår mitt spørsmål og at noen kan svare på det.
Huset er bygd på 40-tallet og veggene er stående bordvegger (spontet).
Over er bjelkelaget et loft som ikke brukes til noe.
Fra yttervegg til yttervegg er det 7,2 m.
Cc målet er ca 60cm mellom bjelkelaget.
Ca 3 av bjelkelaget vil (om veggen fjernes) henge fritt 7,2m samt ca 3 som henger ca 4,2m pga at det er en vegg ved wc, vet dog ikke om denne veggen klarer bære denne lasten da den er bygd av en tidligere eier.
Legger ved et bilde av bjelkelaget samt en egen tegnet bilde av veggene som skal bort.
Veggene som skal bort er de som har sikksakk mønster ved siden av mønet.
På andre siden av mønet er det åpent hele veien dog så ligger det L-bjelker mellom skjøtene i bjelkelaget og har nok blitt gjort når huset ble bygget.
Takk på forhånd mvh Daniel
Det virker altså som at du vurderer en slags "spikerbjelke" som er mer enn sju meter lang. Selv fikset jeg hjemme en masonitt-lettbjelke (frese ut spor i 2x2 regel og kile inn 6,4 mm board) som bærende bjelke i taket, med en spennvidde på over 6 meter, og med tanke på at det er i en takstruktur med snølast, isolasjon m.m. så har den en utrolig styrke. Men, om du ikke orker å snekre sammen noen slike (eller kjøpe?!), kanskje det kunne være mulig å legge lekter på tvers oppå takbjelkene på loftet, og deretter la 7.2m lengdene "henge" i dem (med hjelp av spikerbånd) - dette forutsetter at du har støtte for de tverrgående bjelkene så klart....
Moderator
· Stockholm
· 56 254 innlegg
I prinsippet må du involvere en bygningsingeniør. Alle bjelkelag er unike.
Men å ha en bjelke med 7m spennvidde pleier ikke å gå hvis man følger gjeldende dimensjoneringsregler.
Du vil med stor sannsynlighet trenge en tverrbjelke som støtte under bjelkene. Det er mulig å felle inn den bjelken i bjelkelaget slik at den ikke synes. Men det kan innebære veldig store inngrep i huset å gjøre det.
Deretter må du også ha en bygningsingeniør som vurderer om det finnes fungerende oppleggspunkter for bjelken, i mange tilfeller må man gå med søyler helt ned til grunnmuren, eller i ekstreme tilfeller støpe et nytt fundament for søylen.
Enkelt sagt skal ditt bjelkelag tåle en last på 250-300 kg (inkl egenvekt) per kvm. Om vi antar at bjelken må ta opp lasten fra alle 6 bjelkene, med 7,2 m spennvidde. Da blir det totalt ca 6,5 tonn. Halvparten av det tas opp av bjelken, resten av ytterveggene. Hvert oppleggspunkt får halvparten av bjelkens last. Det vil si du får ca 1,8 tonn på hvert oppleggspunkt.
Dette er en veldig forenklet måte å regne på, omstendigheter i ditt hus kan påvirke beregningen kraftig, så det er ikke noe du kan dimensjonere etter. Men det gir en pekepinn om hva som må løses.
Men å ha en bjelke med 7m spennvidde pleier ikke å gå hvis man følger gjeldende dimensjoneringsregler.
Du vil med stor sannsynlighet trenge en tverrbjelke som støtte under bjelkene. Det er mulig å felle inn den bjelken i bjelkelaget slik at den ikke synes. Men det kan innebære veldig store inngrep i huset å gjøre det.
Deretter må du også ha en bygningsingeniør som vurderer om det finnes fungerende oppleggspunkter for bjelken, i mange tilfeller må man gå med søyler helt ned til grunnmuren, eller i ekstreme tilfeller støpe et nytt fundament for søylen.
Enkelt sagt skal ditt bjelkelag tåle en last på 250-300 kg (inkl egenvekt) per kvm. Om vi antar at bjelken må ta opp lasten fra alle 6 bjelkene, med 7,2 m spennvidde. Da blir det totalt ca 6,5 tonn. Halvparten av det tas opp av bjelken, resten av ytterveggene. Hvert oppleggspunkt får halvparten av bjelkens last. Det vil si du får ca 1,8 tonn på hvert oppleggspunkt.
Dette er en veldig forenklet måte å regne på, omstendigheter i ditt hus kan påvirke beregningen kraftig, så det er ikke noe du kan dimensjonere etter. Men det gir en pekepinn om hva som må løses.
Moderator
· Stockholm
· 56 254 innlegg
Jeg innså ikke at det var et loft over. Da kan det sikkert fungere å henge bjelkene i en bjelke. Og lasten trenger ikke bli like stor, om det er et uinnredet loft. Fortsatt gjelder det å få til et godt feste for bjelken.
Tjenare takk for svaret.hempularen skrev:
Jo, det er et uinnredet loft, og takkonstruksjonen er vel bygget for takstein en gang i tiden men nå ligger det alu plater i stedet. Vet ikke om dette har noen betydning for bjelkelaget, men det bør jo skille en 4,5 tonn på takvekten mellom de materialene.
Når du sier godt feste for bjelken, er det en yttervegg vi snakker om da, eller ville det være nok å dra ut bjelken over et par av bjelkelagene på hver sin side av den borttatte veggen?
Fungerer absolutt ikke.danber skrev:
Hvordan bærer bjelkelaget til høyre og venstre om? Der det er 7m fritt mellom ytterveggene. Ligger det en limtredrager på tvers av gulvbjelkene der? Hva ligger den bjelken i så fall oppå? Forstår ikke helt hva du mener med "L-dragere imellom skjøtene"
Eller er de stiplede linjene på din skisse limtredragere?
Sist redigert:
Hei. De stiplede linjene er hvordan bjelkelaget ligger.Krawk skrev:
på ene siden av veggene som skal bort ligger bjelkelaget på en vegg (ikke med på tegning jeg har gjort) og på andre siden så er det L-jern i midten på bjelkelaget.
Skal se om jeg kan forklare det med L-jernene.
Der bjelkelaget er skjøtet over en vegg så er det overlappet ca 30 cm men der L-jernene ligger så slutter bjelkelagene ca 2 cm fra hverandre og så er det utskåret på undersiden av bjelkene slik at jernet blir forsenket inn i bjelkene og himlingen blir da glatt.
Det ligger to L-jern kant mot kant slik at det blir en hylle som bjelkelaget hviler på.
Så ser det ut som L-jernene er festet i ytterveggen samt inn i pipa.
Er det bare en limtrebjelke tvers over festet i begge gavlveggene som hadde fungert?
ville i så fall bli ca 11 meter lang.
Hvis du har en bærende vegg i fortsettelsen av de du skal rive, kan du bruke denne som opplag for en bjelke. Dvs bjelke mellom murstock-vegg. Både murstocken og den bærende veggen må imidlertid kontrolleres for å sikre at de tåler belastningen. (Opplaget på murstocken skal i tillegg utføres slik at feieren godkjenner dette hvis den er i bruk.) Opplagene må tåle store belastninger, og det er ikke nok at det ser stabilt ut.
Ring en lokal bygningskonstruktør og spør hva han skal ha for å regne på dette for deg.
Ring en lokal bygningskonstruktør og spør hva han skal ha for å regne på dette for deg.