Har et hus bygget i 1970 hvor garasjen har relativt flatt tak (ca. 4 grader) hvor sannsynligvis tidens tann og snølast har skapt en nedbøyning på midten - som mest hang innertaket ned 120 mm og det uten ytre last.
Åpnet opp innertaket og stivet opp de tre takstolene som har gitt etter, så det er ingen akutt situasjon, men jeg trenger som sagt å gjøre noe med dette.
Konstruksjonen er enkel og forholdsvis svak - ser ut i prinsippet slik:
Selve takstolen (gul) er i dimensjon 145x45, laskene (grønn) er i dimensjon 145x45 og skråstavene (blå) er i dimensjon 22x95. Spennvidden på takstolen mellom oppleggene på veggene er ca. 6 m.
Den nedre lasket er spikret med 12 stk. 4" spiker og den øvre lasket er spikret med 8 stk. 4" spiker. Skråstagene er spikret med to 4" i hver bjelke. Det som har skjedd over tid er at spesielt spikerforbindelsen i den nedre lasket har begynt å gi etter, så det blir en nedbøyning på midten - var 120 mm før stiving og det uten annen last enn rupanel og tjærepapp.
Spontant føles hele utførelsen av skjøten som et veldig svakt punkt, men spørsmålet er hvordan man kan bygge om dette slik at taket tåler snølast over tid.
En arbeidshypotese er å fjerne skråstag og lask på en side av gangen og erstatte disse med en plate konstruksjonskryssfiner som forankres med lim + spiker eller skruer, og deretter gjentar man prosessen med neste side av takstolen.
En 1200 mm bred plate ville i prinsippet overlappe hele nåværende konstruksjon, men spørsmålet er om en 20 mm K-kryssfiner og forbindelsene blir sterke nok?
Har søkt informasjon om takstolskonstruksjoner, men ikke funnet noe relevant for denne konstruksjonen - i dag er det jo dessuten helt andre krav og muligheter til å optimalisere materialer, skjøte med spikerplater som presses inn i materialet etc.
Er åpen for alle forslag og ideer så lenge det kan realiseres fra undersiden. Unngår helst noen tverrgående bjelke da det drar med seg en masse annet styr.
Den tilgang som kan skapes med rimelig arbeidsinnsats er nedenfra da fasaden er tegl og på den ene siden stikker takstolen ut rundt 1,5m for å skape et skur-tak. Takstolens synlige ender er en del av "designen" på bygningen også, så man må ta litt hensyn til estetikk også.
Ja, da er det jo alt for spinkelt konstruert fra begynnelsen. Som du sikkert allerede har innsett..
Det går ikke å komme til for å legge inn nye fra skjermtakets side heller altså?
En vei er vel i så fall å la en ny bjelke hvile på en ekstra stolpe ved den ene veggen.
Jeg har en frittbærende limtrebjelke på rundt 6 meter, men da snakker vi om en del på 90x360mm
Mmmm, andre regler for 50 år siden og ikke like nøye som i dag.
Får fundere litt til, en variant er jo som sagt å støtte med en bjelke midt under skjøten i underrammen, men det blir litt pusling med det også og ikke helt trivielt å få til heller.
Enklest ville vært å bare gjenopprette funksjonen til slik det var før, setningen har kommet de siste årene så det er nok tidens tann med gjentakende nedbøyninger som får spikerforbindelsen i underrammen til å bli sliten.
Hadde vært interessant å kunne beregne / simulere hva for eksempel en 1200mm lang dobbel K-plyfa som spikres/limes gjør for holdfastheten. Skulle også kunne lage en enda lenger midtseksjon, men spørsmålet er om det tilfører noe? I praksis ville det jo være gjennomførbart å doble tykkelsen på hele takstolen med 2x24mm K-plyfa.
Hei
Du rydder sikkert opp i det der.
En ting å tenke på hvis man stempler opp taket og så forsterker, er at da tar forsterkningen kreftene alene, inntil det synker tilbake til samme posisjon som før forsterkningen, og da kan det være for sent.
Nå er det normalt ikke noe problem man trenger å tenke på, men hvis man forstår mekanismene er det lettere å gjøre det riktig.
/W
Henger ikke helt med, så du må gjerne utdype at forsterkningen bare gjør nytte mellom en "null-posisjon" og det nedsunkne nivået.
Vet ikke om jeg var uklar, men tanken jeg har fundert på er altså å støtte opp hver side av midtskjøten på takstolen, fjerne lask oppe og nede samt skråstreverne, og deretter erstatte dette med en formskåret konstruksjonsfiner på hver side som spikres og limes mot underramme og overramme (tenkte da at man i så fall tar en side om gangen).
Bredden på konstruksjonsfineren kunne være alt mellom 1200mm, 2500mm eller flere biter slik at det blir en helt innkledd takstol fra ytterkant anlegg på veggen.
Det vil jo ikke oppfylle dagens konstruksjonsnormer, men hvis en forsterkning blir like sterk som den var da snekkeren spikret sammen garasjen i 1970, så er vi jo tilbake på "status quo", så all styrke utover det er jo en ren bonus.
Med en 2500mm lang "finer-lask" ville det se ut noe sånt:
Har ikke kunnet kontrollere tilstanden på forbindelsene ute ved anleggene, men roter man med taket, så er det liten innsats å også se over disse.
Min logikk sier jo at jo lengre lasker, desto bedre.
Nedbøyning blir det jo uansett. Muligens at den i stedet oppstår på to steder, der innfestningen av laskene slutter.
Forutsatt at fundamentet er bra, så kanskje en annen vei ville være å i stedet for k-ply, spikre en type 480 cm lang 21x195/170 på hver side
Hva er det som har gitt etter? Er det mellomrom mellom bitene som utgjør underrammen, er det mellomrom mellom overramsbitene, dvs der reglene møtes? Har overrammen bøyd seg ned? Er det skruene som har dratt ut/skruhullene som har blitt "ovale"? De blå bitene på din skisse virker å være vendt feil vei for å ta opp kreftene i takstolen og presser fra hverandre underrammen når det blir belastning på overrammen og støtter ikke overrammen mot nedbøyning på midten.
Om de har glidd fra hverandre må du jo dra dem sammen før du skrur på en forsterkning, og om de har bøyd ned så trenger de antagelig å være stivere.
Om du kan trykke opp overrammen til "normalstilling" og samtidig dra sammen takstolen så eventuelle mellomrom mellom delene i over- og underram går sammen, så kan du jo sette stående biter mellom over- og underram (som holder dem fra hverandre) og deretter skru på plywood som holder dem sammen horisontalt.
Så tror jeg ikke at en plywood er så mye sterkere mot strekkrefter enn en planke, plywooden har jo halvparten av fibrene på tvers av trekkeretningen.
Hvordan ser sammenføyningen ut mellom over- og underram ved veggen/oppleggspunktet? Har også den gitt etter? Da kan det kreves at du forsterker der også.
Har demontert litt mer innertak så det går an å se mer av takstolen, og det er en riktig fagverkskonstruksjon med to "W" så skråstaget jeg først så er ene siden av "W".
Av det man kan se så holder hver "triangel" sammen pent og pyntelig mens de to sentrale forbindelsene bøyer seg nedover og "glipper" fra hverandre.
Det er ikke mulig å se noe, men jeg gjetter at spikrene i underrammen beveger seg sidelengs, alternativt har gått av da avstanden mellom de to halvdelene var rundt 20-25 mm når det hang ned som mest. Altså underrammen glir fra hverandre ved last.
Det høres jo bra ut. Da er det nok "bare" å presse opp takstolene, dra sammen delene så glipen forsvinner og så skru fast nye forsterkninger.
Da vi hadde snekkere som spikret sammen takstoler på stedet (i stedet for å bestille dem fra fabrikken, som avtalt) med litt ankerspiker og spikerplater, så ble det gjort om. Vår konstruktør regnet på det, og vi satte store biter av 15 mm K-ply på hver side med "masser" av skruer som holdt det sammen.
Det var 5 mm treskruer, 80 mm lange, som ble satt fra begge sider, slik at de gikk gjennom kryssfiner, regel og så inn i neste kryssfiner.
Glipen i underrammen forsvinner når takstolen nå er stivet opp og løftet til normaltilstanden så spørsmålet er om det kanskje er nok med å skru inn skikkelige konstruksjonsskruer i eksisterende lasker? Har kjørt en del montering med ESSVE WAF og den er både CE-merket for bærende konstruksjoner og veldig hyggelig å jobbe med (det er ingen grunn til å bruke franske treskruer lenger).
I lengde 100mm er gjengelengden 50mm, så man ville fått hele gjengen i underrammens virke men uten gjennomtrenging (virket er nærmere 50mm enn 45mm). Går man opp til lengde 140mm for å få feste i lasket på andre siden av underrammen så blir gjengelengden 80mm, hvor man da får 10mm uten inngrep i underrammen - spørsmålet er hva som gir best resultat og om man skal gå for 6mm eller 8mm diameter på skruen?
Nå sitter det 12 stk. spiker, så det blir litt trangt, men det burde vel fungere bra å sette en rad i midten og så mellom spikrene i den eksisterende raden som dette:
(de små hullene illustrerer spikrene og de større hullene illustrerer tenkt plassering for WAF-skruene)
Med en fagverktakstol ser det så vidt jeg kan se blir det kun strekkrefter som skal håndteres i dette forbindelsen.
Et annet alternativ kan kanskje være et par gjennomgående sekskantskruer med store firkantbrikker?
