...eller er jeg helt ute og sykler. Fikk for meg at effekten (dvs. mer rom på plan 2) skulle bli den samme.... Så på et bilde nå at takets vinkel ikke er "innevinkelen" men "yttervinkelen" og da ville jo 45 grader bli spissere enn f.eks. 38 grader. Er litt forvirret...
.
Still om spørsmålet mitt. Hvis man vil gjøre overetasjen i en 1,5-plans villa større og romsligere, hvilke alternativer finnes det da og hva skiller de forskjellige alternativene fra hverandre? Tror
.Still om spørsmålet mitt. Hvis man vil gjøre overetasjen i en 1,5-plans villa større og romsligere, hvilke alternativer finnes det da og hva skiller de forskjellige alternativene fra hverandre? Tror
45gr takvinkel er vel litt i det svettigste laget? Vi tenkte å ha det på vår utbygging først - da det var det eneste som passet - men siden det eksisterende huset har 34gr vinkel så ble det nei fra kommunen... Så vi setter opp 2 etasjer med 34gr vinkel istedenfor =)
Vi har et Myresjöhus Kornett, som vi har endret takvinkelen fra 45 til 38 grader. For å beholde samme volum har vi forhøyede veggliv. For vår del var det kommunen som krevde at vi maksimalt fikk ha 38 grader. Men jeg synes huset ble penere, og ikke like kirkeaktig.
/ Erik
/ Erik
Trodde jeg hadde begynt å forstå men nå er jeg forvirret igjen.egl skrev:
Hvilket tak er "flatest", 38 grader eller 45 grader. Hvordan får man maksimal volum innendørs, forhøyet veggliv + 38 grader eller forhøyet veggliv + 45 grader?
En forskjell av veldig praktisk karakter er at forhøyet veggliv regnes som toetasjes hus (om det ikke dreier seg om cirka 1-3 dm forhøyet veggliv).Micke2 skrev:
Så hvis reguleringsplanen foreskriver 1-etasjes hus med innredet loft går nok de fleste hus med veggliv bort.
I og med mansardtak har vi dekket de tre vanligste måtene å få mer plass på overetasjen.
Du var litt forvirret over dette med takvinkel. Den vinkelen som angis er mellom taket og et tenkt horisontalplan over det. Tenk deg at du ser på huset fra gavlen. Så trekker du en linje fra mønet horisontalt ut på den ene siden og måler vinkelen mellom den og taket. Jo større vinkel der, desto brattere heller taket.
Over til plassen. Alle disse måtene å øke plassen på går ut på å flytte skjæringspunktet mellom skråtaket og overetasjens innertak ut mot langsiden, slik at man på innsiden får et bredere område med horisontalt innertak og mindre skråtak.
Tenk deg et vanlig 1 1/2-plans hus med 38 graders takvinkel og at du fortsatt ser på det fra gavlen. Siden vinkelen er relativt lav vil skjæringspunktet mellom tak og innertak komme ganske langt inn. Det blir "mye skråtak".
Hvis man da øker takvinkelen til 45 stiger taket brattere fra takfoten og skjærer innertaket lenger ut. Luftrommet blir bredere og det blir mindre skråtak.
Brutt tak, mansardtak, tar det ett hakk videre ved at takets nederste del gjøres mye brattere, vanligvis opptil 60 grader (vårt har f.eks. 59). Skjæringspunktet kommer enda lenger ut, altså enda mer plass og enda mindre skråtak. For å ikke få en ufattelig høy møne gjør man da en mindre helning på takets øvre del, men det har ingen betydning for innerrommet, siden "bruddet" vanligvis er over nivået for overetasjens innertak.
Forhøyet veggliv er en litt annen vei å oppnå det samme. I stedet for å øke takvinkelen flyttes skjæringspunktet ut ved å heve det punktet som skråtaket starter fra, dvs. takfoten.
Jeg synes det er vanskelig å si generelt hva som er "best" av mansardtak og forhøyet veggliv. Det siste gir (tror jeg? har ikke regnet på det) ofte litt mer plass, men det avhenger av hvor mye vegglivet er hevet.
Forhøyet veggliv har jo den fordelen at hvis hevelsen er stor nok kan man få inn lave vinduer på overetasjens langsider som gir litt sidelyst til rommene der. Men da kan man, som sagt, på den annen side få problemer om reguleringsplanen forbyr 2-plan.
Så er det stor forskjell utseendemessig. Selv liker jeg begge og har en spesiell gammel bøyning for mansardtak, men det avhenger av hva man er ute etter. Mansard ser nok i de flestes øyne litt "gammeldags" og "landlig" ut (paradoksalt, for egentlig var nok forhøyet veggliv vanligere i bondehus på 1800-tallet). Mansard blir også relativt "mye tak" og gir et litt tungt inntrykk som meglere liker å kalle "herskapshus-liknende". På mindre hus mener jeg til og med at det kan bli litt FOR tungt, i hvert fall hvis det kombineres med store gavlutspring og bred takfot og særlig hvis man har betongpanner. Mansardtak ser best ut med ekte tegl eller falsen plåt, synes jeg.
Taket på hus med forhøyet veggliv blir ikke like dominerende utseendemessig. Derimot synes jeg det kan se litt uproporsjonert ut, bli litt vel "mye vegg" over vinduene (de i første etasje altså) hvis man ikke letter det opp med sånne lave vinduer som jeg nevnte.
Du var litt forvirret over dette med takvinkel. Den vinkelen som angis er mellom taket og et tenkt horisontalplan over det. Tenk deg at du ser på huset fra gavlen. Så trekker du en linje fra mønet horisontalt ut på den ene siden og måler vinkelen mellom den og taket. Jo større vinkel der, desto brattere heller taket.
Over til plassen. Alle disse måtene å øke plassen på går ut på å flytte skjæringspunktet mellom skråtaket og overetasjens innertak ut mot langsiden, slik at man på innsiden får et bredere område med horisontalt innertak og mindre skråtak.
Tenk deg et vanlig 1 1/2-plans hus med 38 graders takvinkel og at du fortsatt ser på det fra gavlen. Siden vinkelen er relativt lav vil skjæringspunktet mellom tak og innertak komme ganske langt inn. Det blir "mye skråtak".
Hvis man da øker takvinkelen til 45 stiger taket brattere fra takfoten og skjærer innertaket lenger ut. Luftrommet blir bredere og det blir mindre skråtak.
Brutt tak, mansardtak, tar det ett hakk videre ved at takets nederste del gjøres mye brattere, vanligvis opptil 60 grader (vårt har f.eks. 59). Skjæringspunktet kommer enda lenger ut, altså enda mer plass og enda mindre skråtak. For å ikke få en ufattelig høy møne gjør man da en mindre helning på takets øvre del, men det har ingen betydning for innerrommet, siden "bruddet" vanligvis er over nivået for overetasjens innertak.
Forhøyet veggliv er en litt annen vei å oppnå det samme. I stedet for å øke takvinkelen flyttes skjæringspunktet ut ved å heve det punktet som skråtaket starter fra, dvs. takfoten.
Jeg synes det er vanskelig å si generelt hva som er "best" av mansardtak og forhøyet veggliv. Det siste gir (tror jeg? har ikke regnet på det) ofte litt mer plass, men det avhenger av hvor mye vegglivet er hevet.
Forhøyet veggliv har jo den fordelen at hvis hevelsen er stor nok kan man få inn lave vinduer på overetasjens langsider som gir litt sidelyst til rommene der. Men da kan man, som sagt, på den annen side få problemer om reguleringsplanen forbyr 2-plan.
Så er det stor forskjell utseendemessig. Selv liker jeg begge og har en spesiell gammel bøyning for mansardtak, men det avhenger av hva man er ute etter. Mansard ser nok i de flestes øyne litt "gammeldags" og "landlig" ut (paradoksalt, for egentlig var nok forhøyet veggliv vanligere i bondehus på 1800-tallet). Mansard blir også relativt "mye tak" og gir et litt tungt inntrykk som meglere liker å kalle "herskapshus-liknende". På mindre hus mener jeg til og med at det kan bli litt FOR tungt, i hvert fall hvis det kombineres med store gavlutspring og bred takfot og særlig hvis man har betongpanner. Mansardtak ser best ut med ekte tegl eller falsen plåt, synes jeg.
Taket på hus med forhøyet veggliv blir ikke like dominerende utseendemessig. Derimot synes jeg det kan se litt uproporsjonert ut, bli litt vel "mye vegg" over vinduene (de i første etasje altså) hvis man ikke letter det opp med sånne lave vinduer som jeg nevnte.
Det var vel likevel en litt misledende formulering?Mäster skrev:
Jo høyere veggliv, desto mer praktisk, i og med at det går å møblere mot veggen - det er sant.
Men:
Jo BRATTERE tak, desto mer praktisk, i og med at det går å møblere lenger ut mot veggen enn med et flatere tak (alt annet likt, d v s uavhengig av vegglivets høyde).
At så et forhøyet veggliv går å kombinere med et flatere tak uten tap for rommet er en annen sak; det er en fordel hos det forhøyede vegglivet, ikke hos det flatere taket ("slakere", burde man vel forresten egentlig si).
Det trenger det ikke å gjøre. Her i Stockholm-området finnes det ganske mange sånne små villaer i form av egenhjemshus fra trettitallet med forhøyet veggliv i bl a Älvsjö, Tallkrogen og Norra Ängby. Bl a har forumbrukeren og moderator Pinebar et sånt.Micke2 skrev:
Jeg synes at disse husene kan se litt morsomme ut, litt "boksaktige" med langvegger som er nesten like høye som lange - ikke egentlig men man får det inntrykket. Men de har sin sjarm, sammen med de sparsomme snekkeringene som hører til disse husenes stil blir det som en slags folkefunkis. Det er noe jeg tror man kunne spinne videre på i en liten men mer moderne villa med forhøyet veggliv, gjøre det til en slags funkis av en annen slag enn de vanlige nyfunkisvillaene.
Forresten, apropos mansardtak glemte jeg i forrige innlegg å nevne en sak som ikke bør forties her i hjemmefiksernes høyborg på nettet: Mansardtak med sin bratte nedre del kan være litt besværlige for GDS:ere, især om man har høydeskrekk. Man må lære seg trikset å banke opp takstein her og der og stå og balansere på bærelekt.