Slik har jeg hørt at det har gått til gjennom årene.
Fra begynnelsen hadde man ingen overflatebehandling på fasaden. Det var rett og slett for dyrt, eller ikke engang tilgjengelig.
Treverket gråner etter en stund og tåler ganske mange sesonger uten...
Da fargematerialene kom begynte man å male husene, hovedsakelig for å vise at man hadde råd...
Altså ble ikke uthus, torp, etc. malt.
Jeg sier ikke at man ikke skal male, men vil bare vekke en tanke.
Når man skal male med slamfarge bør fasaden stå umalt en sesong eller to. Dette er viktigere jo mer finskåret virke man har.
Årsaken er at treet skal rugge seg opp og gi fargen noe å feste i. De som har prøvd å male lasur eller slamfarge på nytt, høvlet treverk forstår nok hva jeg mener...
Jernvitriol er å anse som slamfarge. Vi fikk "veta" av en fargehandler at den snarere bør betraktes som kosmetikk enn som egentlig trebeskyttelse. Sammenlignet med rødfarge mangler noen kjemiske komponenter som sies å beskytte...
Vi har malt med en Alcrolasur som het 206 Sølvgrå.
Den har dessverre utgått, men vi syntes det var et alternativ til jernvitriolen.
Fargen er vanskelig å uttale seg om, det sies å avhenge av treverkets egne egenskaper. Og jernvitriol er mer eller mindre grønnaktig.
Jeg er ikke motstander av jernvitriol, tvert imot!!
Maler trolig båthuset med det etter hvert.
Men jeg ville fortelle hva vi har fått høre.
Vedlikeholdet er enkelt. Børst av, slamm på.
Akkurat som rødfarge.
Og periodicitet...
Som man føler for det.
Kanskje 5–15 år, avhengig av hvilken himmelretning det er?
Fra begynnelsen hadde man ingen overflatebehandling på fasaden. Det var rett og slett for dyrt, eller ikke engang tilgjengelig.
Treverket gråner etter en stund og tåler ganske mange sesonger uten...
Da fargematerialene kom begynte man å male husene, hovedsakelig for å vise at man hadde råd...
Altså ble ikke uthus, torp, etc. malt.
Jeg sier ikke at man ikke skal male, men vil bare vekke en tanke.
Når man skal male med slamfarge bør fasaden stå umalt en sesong eller to. Dette er viktigere jo mer finskåret virke man har.
Årsaken er at treet skal rugge seg opp og gi fargen noe å feste i. De som har prøvd å male lasur eller slamfarge på nytt, høvlet treverk forstår nok hva jeg mener...
Jernvitriol er å anse som slamfarge. Vi fikk "veta" av en fargehandler at den snarere bør betraktes som kosmetikk enn som egentlig trebeskyttelse. Sammenlignet med rødfarge mangler noen kjemiske komponenter som sies å beskytte...
Vi har malt med en Alcrolasur som het 206 Sølvgrå.
Den har dessverre utgått, men vi syntes det var et alternativ til jernvitriolen.
Fargen er vanskelig å uttale seg om, det sies å avhenge av treverkets egne egenskaper. Og jernvitriol er mer eller mindre grønnaktig.
Jeg er ikke motstander av jernvitriol, tvert imot!!
Maler trolig båthuset med det etter hvert.
Men jeg ville fortelle hva vi har fått høre.
Vedlikeholdet er enkelt. Børst av, slamm på.
Akkurat som rødfarge.
Og periodicitet...
Som man føler for det.
Kanskje 5–15 år, avhengig av hvilken himmelretning det er?
All farge som inneholder pigment gir beskyttelse mot solens UV-stråling. Det er den fremste grunnen til at man bør male vegger (foruten estetiske grunner). Har man viske av virkelig god kvalitet (tettvokst) så holder den lenger, enten det er malt eller ikke. Men dårligere virke holder ikke i mange år i sørvendt retning dersom det ikke er malt med en eller annen type pigment. Foruten dekkfarger (latex eller oljefarge), lasyrer eller slamfarger så kan man jo male med tjære.
http://www.lansmuseum.a.se/byggnadsvard/byggfarg.cfm?in_idnr=47
http://www.lansmuseum.a.se/byggnadsvard/byggfarg.cfm?in_idnr=47
Slamfarger f.eks. rødfarge og jernvitriol inneholder gift som gjør at sopp ikke trives like godt på en malt som en umalt overflate. Om fasaden får tørke ut ordentlig mellom regnskurene spiller det ingen rolle, men om det er fuktigere med stillestående luft er det viktigere.
Ceder er et bra materiale, med en sterk naturlig råtebeskyttelse. Jeg har vært involvert i et gymsalprosjekt der fasaden delvis ble kledd med ceder - dyrt dyrt, men pent og bra. Spørsmålet er hvordan det passer på en villa da det har en litt spesiell farge.
Lerk tror jeg ikke så veldig mye på. Ifølge undersøkelser er lerk bare en anelse bedre enn f.eks. furu når det gjelder råte, da lerken har en større andel kjerneved. Furukjernen er like bestandig, men splinten er dårligere.
Mange i denne tråden snakker om at de skal ha furufasader, noe jeg synes er rart, men dere vet kanskje noe jeg ikke vet :
. Det jeg vet er at gran brukes til 99% av utvendige paneler da dens porer ikke slipper inn vann som furuen gjør. Bl.a. derfor trykkimpregnerer man ikke gran, fordi impregneringsvæsken ikke trenger inn.
Lerk tror jeg ikke så veldig mye på. Ifølge undersøkelser er lerk bare en anelse bedre enn f.eks. furu når det gjelder råte, da lerken har en større andel kjerneved. Furukjernen er like bestandig, men splinten er dårligere.
Mange i denne tråden snakker om at de skal ha furufasader, noe jeg synes er rart, men dere vet kanskje noe jeg ikke vet :
. Det jeg vet er at gran brukes til 99% av utvendige paneler da dens porer ikke slipper inn vann som furuen gjør. Bl.a. derfor trykkimpregnerer man ikke gran, fordi impregneringsvæsken ikke trenger inn.Thermowood er, som ovenstående taler nevner, tørket i ovn og har på denne måten (spør meg ikke hvordan) fått en råtebeskyttelse som er sammenlignbar med trykkimpregnert treverk samt en bedre formstabilitet enn vanlige, ikke-tørkede planker. Erfaringen jeg har med Thermowood er at treverket var stygt (tror det lages av furu) med utrolig mye kvist. Dekker man med maling, gjør det kanskje ikke så mye, men kvister har jo en tendens til å misfarge malingen.
Uansett, hvis man er interessert i Thermowood og Ceder, synes jeg man skal ringe Finnforest (ligger i Malmö) da de selger disse produktene. Som vanlig bør man ikke glemme at de kanskje ikke er helt upartiske når man diskuterer produktene deres.
Uansett, hvis man er interessert i Thermowood og Ceder, synes jeg man skal ringe Finnforest (ligger i Malmö) da de selger disse produktene. Som vanlig bør man ikke glemme at de kanskje ikke er helt upartiske når man diskuterer produktene deres.
Om varmebehandlet tre har noe økt råtebeskyttelse eller ikke er for øyeblikket usikkert, det var en markedsføringsgreie som finnene senere har trukket tilbake. Uansett kan man ikke sammenligne beskyttelsen med trykkimpregnering. Derimot har det høyere formstabilitet, ser brunt ut og lukter gammal bastu ;D