Medlem
· Västerbottens län
· 18 051 innlegg
Hva ville et glidesjikt være for noe?
Protte
Protte
Din problemstilling er litt kort, men jeg mistenker at den skyldes at en eller annen takstmann har kommentert dette, men kan naturligvis ta feil...
Men hvis vi tar spørsmålet bokstavelig så har det eksistert glidesjikt i murte konstruksjoner siden urminnelige tider, altså langt mer enn hundre år tilbake, kanskje til og med flere hundre år.
Glidesjiktets primære oppgave er å redusere spenningene som oppstår rundt alle åpninger i en murvegg når huset beveger seg, og spesielt spenninger i hvelvene over dører og vinduer der man ofte ser sprekkdannelser hvis man har murt uten et glidesjikt.
Dyktige murmestere visste at dette skulle inn i første eller noen av de første skiftene, og man brukte da mest tjærepapp. Det fantes imidlertid ingen byggestandarder fra begynnelsen, men dette var en kunnskap som i senere tid har blitt studert mer i detalj. Det finnes en god del utredninger om dette fra blant annet LTH i Lund fra 80-90-tallet hvor man gjorde spenningsmålinger i murte konstruksjoner og også sammenlignet ulike glidesjikt med en mur uten glidesjikt. Normalt kan man si at et glidesjikt av papp kombinert med en svakere mørtel gir bedre resultat enn med for eksempel rustfritt stål siden friksjonen er mindre. Den sekundære effekten av glidesjiktet ble også at man forhindrer kapillær oppstigende fuktighet å transporteres opp i murverket.
Nå til det jeg mistenker med ditt spørsmål.
Det man i dag kaller glidesjikt er en kombinasjon av glidesjikt og en anordning for vanntransport ut av murverket hvis det ved for eksempel slagregn har kommet inn vann på baksiden av den ytre muren. Denne typen glidesjikt/vannutledningsplate kombineres med åpne støtfuger og er en ganske moderne oppfinnelse fra 80-tallet og senere.
Hvis vi ser på ulike klimavegger, så var det vanlig at man for lenge siden murt fullstensmurer, altså tegl rett igjennom, men senere begynte å mure med en luftspalte, altså en klimavegg. Opprinnelig var dette en måte å isolere på, og det ble murt uten isoleringsplater, men med helt tette fuger og igjentettet krone, altså en helt "lufttett" mur. Men muren sto ofte på et glidesjikt. Men merk at det ikke var noen byggestandard som foreskrev glidesjikt, men bare god håndverksteknikk. Det finnes mange murer uten glidesjikt!
Det som skjedde på 60- og 70-tallet var at man begynte å tenke mer på energibesparelse og derfor begynte å legge en plate mellom skallene, ofte en steinullplate, men fortsatt ofte uten alle de åpne støtfugene man ser på hus i dag. Dog var jo kledning eller klimavegger vanligst på hus med ulike former for "steinkonstruksjon", altså et murt innvendig skall og ikke som nå med tre/gipsvegg innenfor teglfasaden. Det som skjedde var at man på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet begynte å tenke over problemene med inntrengende fukt og derfor begynte å bruke åpne støtfuger for å få vann ut av veggen, og deretter begynte man å brette opp pappen som man la under den ytre muren, men oppbrettet mot den indre for at eventuelt vann skulle renne ut. Mange begynte samtidig å spørre seg om de åpne støtfugene var bra med tanke på at det skapes luftbevegelse inne i veggen.
En rekke forskningsprosjekter ble igangsatt midt på 80-tallet omkring dette, for det fantes ingen byggestandard fastsatt om hvordan åpne støtfuger sammen med et passende glidesjikt skulle være utformet.
Så et enkelt svar på ditt spørsmål, hvis det dreier seg om problematikken med at man ikke har et glidesjikt som samtidig skal føre ut eventuelt inntrengende vann, så fantes det ingen standarder på dette på 60-tallet. Det fantes antagelig heller ingen klart skrevet standard om at det måtte finnes et glidesjikt, det var opp til byggmesteren å sørge for å unngå problemer med sprekker rundt blant annet hvelvene i fasaden.
Så min oppfatning er at ditt hus godt kan være oppført i henhold til gjeldende standarder på 60-tallet uten glidesjikt, og særlig uten de moderne rustfrie plater som brukes i dag.
Men hvis vi tar spørsmålet bokstavelig så har det eksistert glidesjikt i murte konstruksjoner siden urminnelige tider, altså langt mer enn hundre år tilbake, kanskje til og med flere hundre år.
Glidesjiktets primære oppgave er å redusere spenningene som oppstår rundt alle åpninger i en murvegg når huset beveger seg, og spesielt spenninger i hvelvene over dører og vinduer der man ofte ser sprekkdannelser hvis man har murt uten et glidesjikt.
Dyktige murmestere visste at dette skulle inn i første eller noen av de første skiftene, og man brukte da mest tjærepapp. Det fantes imidlertid ingen byggestandarder fra begynnelsen, men dette var en kunnskap som i senere tid har blitt studert mer i detalj. Det finnes en god del utredninger om dette fra blant annet LTH i Lund fra 80-90-tallet hvor man gjorde spenningsmålinger i murte konstruksjoner og også sammenlignet ulike glidesjikt med en mur uten glidesjikt. Normalt kan man si at et glidesjikt av papp kombinert med en svakere mørtel gir bedre resultat enn med for eksempel rustfritt stål siden friksjonen er mindre. Den sekundære effekten av glidesjiktet ble også at man forhindrer kapillær oppstigende fuktighet å transporteres opp i murverket.
Nå til det jeg mistenker med ditt spørsmål.
Det man i dag kaller glidesjikt er en kombinasjon av glidesjikt og en anordning for vanntransport ut av murverket hvis det ved for eksempel slagregn har kommet inn vann på baksiden av den ytre muren. Denne typen glidesjikt/vannutledningsplate kombineres med åpne støtfuger og er en ganske moderne oppfinnelse fra 80-tallet og senere.
Hvis vi ser på ulike klimavegger, så var det vanlig at man for lenge siden murt fullstensmurer, altså tegl rett igjennom, men senere begynte å mure med en luftspalte, altså en klimavegg. Opprinnelig var dette en måte å isolere på, og det ble murt uten isoleringsplater, men med helt tette fuger og igjentettet krone, altså en helt "lufttett" mur. Men muren sto ofte på et glidesjikt. Men merk at det ikke var noen byggestandard som foreskrev glidesjikt, men bare god håndverksteknikk. Det finnes mange murer uten glidesjikt!
Det som skjedde på 60- og 70-tallet var at man begynte å tenke mer på energibesparelse og derfor begynte å legge en plate mellom skallene, ofte en steinullplate, men fortsatt ofte uten alle de åpne støtfugene man ser på hus i dag. Dog var jo kledning eller klimavegger vanligst på hus med ulike former for "steinkonstruksjon", altså et murt innvendig skall og ikke som nå med tre/gipsvegg innenfor teglfasaden. Det som skjedde var at man på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet begynte å tenke over problemene med inntrengende fukt og derfor begynte å bruke åpne støtfuger for å få vann ut av veggen, og deretter begynte man å brette opp pappen som man la under den ytre muren, men oppbrettet mot den indre for at eventuelt vann skulle renne ut. Mange begynte samtidig å spørre seg om de åpne støtfugene var bra med tanke på at det skapes luftbevegelse inne i veggen.
En rekke forskningsprosjekter ble igangsatt midt på 80-tallet omkring dette, for det fantes ingen byggestandard fastsatt om hvordan åpne støtfuger sammen med et passende glidesjikt skulle være utformet.
Så et enkelt svar på ditt spørsmål, hvis det dreier seg om problematikken med at man ikke har et glidesjikt som samtidig skal føre ut eventuelt inntrengende vann, så fantes det ingen standarder på dette på 60-tallet. Det fantes antagelig heller ingen klart skrevet standard om at det måtte finnes et glidesjikt, det var opp til byggmesteren å sørge for å unngå problemer med sprekker rundt blant annet hvelvene i fasaden.
Så min oppfatning er at ditt hus godt kan være oppført i henhold til gjeldende standarder på 60-tallet uten glidesjikt, og særlig uten de moderne rustfrie plater som brukes i dag.
Sist redigert:
"Din problemstilling er litt kort, men jeg mistenker at den skyldes at en eller annen besiktigelsesmann har kommentert dette, men kan naturligvis være feil..."
Takk for deres svar Oceanis, det stemmer det var en besiktigelsesmann som påpekte dette.
Han påpekte også at teglfasaden er festet med lange spiker som har rustet (ingen fuktighet eller mugg finnes) samt at spikeren fantes på for få steder. Mitt spørsmål er, fantes det noe annet å bruke på 60-tallet og hvor plasserte man dem, var det regler for det? Den tekniske beskrivelsen fra byggingen finnes, og kommunen har godkjent byggetillatelsen. Det som var riktig da kan kanskje være feil nå, og omvendt, hvordan imøtekommer jeg dette?
Takk for deres svar Oceanis, det stemmer det var en besiktigelsesmann som påpekte dette.
Han påpekte også at teglfasaden er festet med lange spiker som har rustet (ingen fuktighet eller mugg finnes) samt at spikeren fantes på for få steder. Mitt spørsmål er, fantes det noe annet å bruke på 60-tallet og hvor plasserte man dem, var det regler for det? Den tekniske beskrivelsen fra byggingen finnes, og kommunen har godkjent byggetillatelsen. Det som var riktig da kan kanskje være feil nå, og omvendt, hvordan imøtekommer jeg dette?
teglfasaden er festet med lange spiker som har rustet (ingen fukt eller mugg finnes) samt at spikerne fantes på for få steder.
Også et vanlig problem på hus med teglfasade fra 1960-tallet. Da ble det brukt galvanisert spiker og det ble spikret sånn omtrent 5 - 6 spiker per m2. Likens over vinduer, der det ble brukt vanlig armeringsjern som ruster og først presser ut fugen, men også gjør at teglsteinen sitter løst og kan falle ned.
Selv om fasaden din er feilkonstruert, så er det umulig å komme nå etter 50 år og prøve å få noen andre enn deg selv til å betale eventuelle tiltak.
Også et vanlig problem på hus med teglfasade fra 1960-tallet. Da ble det brukt galvanisert spiker og det ble spikret sånn omtrent 5 - 6 spiker per m2. Likens over vinduer, der det ble brukt vanlig armeringsjern som ruster og først presser ut fugen, men også gjør at teglsteinen sitter løst og kan falle ned.
Selv om fasaden din er feilkonstruert, så er det umulig å komme nå etter 50 år og prøve å få noen andre enn deg selv til å betale eventuelle tiltak.
Konkret svar er at kramlingen meget vel kan være av typen "spiker", det finnes fortsatt i dag såkalt murkamspiker.
Problemet er at man langt inn på 70-tallet brukte materiale i kramlingen som ikke var rustfritt. I Svensk Byggnorm fra -67 står det for eksempel at "forbindelsen skal utføres i korrosjonsbestandig materiale om det er fare for korrosjon" hvilket gjorde at det var litt opp til byggherren å vurdere faren for korrosjon og hvilket materiale som skulle brukes. Ofte var disse kramlene galvaniserte men det fantes også ubehandlede. Selv de galvaniserte er i dag i mange tilfeller gjennomrustet ettersom de kan ha vært utsatt for fukt i mer enn 50 år.
Antallet kramler kunne nok også være ganske få om det var en vegg som ikke var så høy. Det finnes tilfeller der man kun har 2-3 kramler per m2. Om det ikke står utsatt på tegningen spesielt hvilket antall som skal brukes, så var det litt opp til mureren å vurdere, men jeg blir ikke overrasket om det bare er 2-3 kramler i din vegg, for det var nok ikke helt uvanlig på den tiden.
Jeg vet ikke årsaken til spørsmålene, men at kramler er bortrostet er et vanlig problem og må nok anses som et normalt vedlikehold på en vegg fra 60-tallet, og det er normalt ikke noe stort problem å utbedre.
Problemet er at man langt inn på 70-tallet brukte materiale i kramlingen som ikke var rustfritt. I Svensk Byggnorm fra -67 står det for eksempel at "forbindelsen skal utføres i korrosjonsbestandig materiale om det er fare for korrosjon" hvilket gjorde at det var litt opp til byggherren å vurdere faren for korrosjon og hvilket materiale som skulle brukes. Ofte var disse kramlene galvaniserte men det fantes også ubehandlede. Selv de galvaniserte er i dag i mange tilfeller gjennomrustet ettersom de kan ha vært utsatt for fukt i mer enn 50 år.
Antallet kramler kunne nok også være ganske få om det var en vegg som ikke var så høy. Det finnes tilfeller der man kun har 2-3 kramler per m2. Om det ikke står utsatt på tegningen spesielt hvilket antall som skal brukes, så var det litt opp til mureren å vurdere, men jeg blir ikke overrasket om det bare er 2-3 kramler i din vegg, for det var nok ikke helt uvanlig på den tiden.
Jeg vet ikke årsaken til spørsmålene, men at kramler er bortrostet er et vanlig problem og må nok anses som et normalt vedlikehold på en vegg fra 60-tallet, og det er normalt ikke noe stort problem å utbedre.
"Selv om din fasade er feilkonstruert, så er det umulig å komme nå etter 50 år og prøve å få noen andre enn deg selv til å betale eventuelle tiltak."
thomas fasaden trenger ikke å være feilkonstruert bare fordi man ikke i 1960 bygde som man gjør nå eller hva?
Det jeg funderer på er om man kan si at en fasade er feilkonstruert av den anledning?
thomas fasaden trenger ikke å være feilkonstruert bare fordi man ikke i 1960 bygde som man gjør nå eller hva?
Det jeg funderer på er om man kan si at en fasade er feilkonstruert av den anledning?
"Et lag med tjærepapp eller metall som legges under en av de første radene av tegl i en murt vegg for å blant annet redusere spenninger rundt åpninger i muren."
oceanis huset/fasaden er bygd etter Hultsfredshus modell, jeg ser ingen tjærepapp mellom noen tegl men mellom tegl og grunnmur, er det det samme?
oceanis huset/fasaden er bygd etter Hultsfredshus modell, jeg ser ingen tjærepapp mellom noen tegl men mellom tegl og grunnmur, er det det samme?
Det samme. Det er mest normalt at den ligger mellom grunnmuren og det første laget, så det er helt riktig.pikapika skrev:
Man pleier å måtte skrape litt i fugene for å se pappen, og noen ganger har man dratt opp pudsen på grunnmuren slik at den ligger over og opp på den første tegelstenen, så det kan være vanskelig å se. Men jeg lurer jo litt på kompetansen til besiktigelsesmannen om han/hun overså det. Kanskje for ung og bare erfaring med nyproduksjon
Sist redigert:
Om fasaden er bygd etter vedtatt måte man bygde på den tiden den ble oppført, kan man neppe si at den er feilkonstruert. Går jo ikke å komme med 2016 regler på et hus bygd før disse reglene engang fantes.pikapika skrev:
Hvis du leste innlegget mitt ovenfor (innlegg nr 3) så skrev jeg akkurat det der. Risikoen for sprekkdannelse er den primære grunnen til at man har et glidesjikt i en murt konstruksjon.pikapika skrev:
Om det vil oppstå sprekker avhenger helt av hvilke bevegelser som oppstår i bygget etter at det er ferdigstilt. I ditt tilfelle som bor i Skåne kan man anta at du har et hus som står på leire, og der er det stor risiko for bevegelser i huset og også sprekkdannelse.
Men om huset er fra 60-tallet kan dere bare se om det finnes betydelige sprekker, har de ikke oppstått etter 50 år er det usannsynlig at de ville oppstå nå eller i fremtiden avhengig av eventuell mangel på et glidesjikt.
Se spesielt rundt vinduer og dører og framfor alt rundt buene over, hårfine sprekker kan finnes og trenger ikke å bety at det er et problem.
Akkurat at grunnmurens puss er dratt opp og over pappen er etter min mening en byggefeil.oceanis skrev:Man pleier å skrape litt i fugene for å se pappen, og noen ganger har man dratt opp pussen på grunnmuren så den ligger over og opp på den første teglstenen, så det kan være vanskelig å se. Men jeg lurer litt på kompetansen til takstmannen hvis han/hun har gått glipp av det. Kanskje for ung og bare erfaring med nybygg
Den oppbøyde pappen fungerer som en oppsamling for eventuelt vann/fukt som trenger inn på teglens bakside. Dette følger da pappen.
Hvis pappen da er dekket med en puss (normalt ganske hard) så forhindres fukten i å trenge ut og går i stedet ned i grunnmuren. Hvis det da finnes kjeller under, kan man få fuktproblemer av den årsaken.
Når du snakker om oppbrettet papp så tenker du på en moderne konstruksjon fra sent 80-tall eller senere. Det var da en gang man begynte med åpne støtfuger og et papplag som ble brettet opp mot den innerste veggen. I gamle konstruksjoner hadde man ikke så mye av den tanken, og man hadde ikke engang åpne støtfuger for ventilasjon eller vannavrenning. Da var glidesjiktet kun et glidesjikt, og det finnes mange grunnmurer som går opp en halv meter over bakken med et glidesjikt mellom muren og teglveggen, men som så har en puss som ligger 4-5 cm utenpå grunnen og som slutter rett ved kanten ved nedre skiftet. Slik ser det ut på mange gamle hus, og det er ingen byggefeil, men slik gjorde man tidligere. Dra ut og se på teglhus fra første halvdel av forrige århundre, så finner du mange av disse husene, spesielt i sør-Norge nedenfor småland. Jeg tror ikke du finner noe der du kan se noe papp stikke ut.roland53 skrev:
Så byggefeil vet jeg ikke om jeg kan være enig i.
Sist redigert: