Så to varianter av de W-formede bitene i en fagverktakstol. I den ene har man spikret bord PÅ takstolarmene. I den andre varianten har man lekter MELLOM armene. Begge variantene gir til slutt W-formen. Men hva kan forskjellen være mellom dem? Lettere, raskere og billigere med bordvarianten? Sterkere med mellomlegg?
 
I
Det er ingen annen forskjell mellom dem enn at den W-fagverkeren som har 'mellansittande' stendere i V-ene er ment for fabrikasjonsproduksjon med påtrykte spikerplater over knutepunktene. W-fagverkeren med to utenpåliggende bord fra møne til underramme er ment for stedbygning. Der er det ikke spikerplater over knutepunktene som anbefales.
 
Takk så mye! Tenkte på enda en ting: Må underarmen og overarmene i en takstol ha samme dimensjon? Kan jeg ha 45x190 til underarmen og 50x150 som overarmene?
 
Det er verken må eller må ikke. De ulike delene i takstolen er dimensjonert etter hvilken belastning de utsettes for. Noen ganger blir det samme dimensjon, andre ganger blir det ulik.
 
Tusen takk for svarene!
 
I
sommarbygge skrev:
Tusen takk! Trodde på enda en ting: Må nedre bjelke og overarmene i en takstol ha samme dimensjon? Kan jeg ha 45x190 til nedre bjelke og 50x150 som overarmene?
Jeg ville nok ha snudd på det siden hovedbjelkene utsettes for bøymoment på grunn av egenvekt, snø- og vindlaster, mens underrammen (ikke underarmen, den sitter mellom albuen og håndleddet) er utsatt for nesten bare strekkraft (dimensjoneres for egenvekt + vekten av et undertak samt isolasjon, som ikke gir noe stort bøymoment og i tillegg holdes oppe av knutepunktene p.b.s der V-ene møtes, noe som gir liten spennvidde).

Du kan se en W-fagverker statisk på følgende måte:
Hovedbjelkene (de som taktekking ligger på) utsettes for vekten av taktekking og snø m.m. De er støttet i takfoten og mønet. I mønet møtes de og utøver motsatt trykkraft på hverandre. Det har til følge at støtten i takfoten vil skyve utover, omtrent som et korthus.
Underrammen trekker sammen takfoten.
Den korte sperren som går opp og møter hovedbjelken er utsatt for trykkraft siden den 'skyver opp' hovedbjelken. Samme trykkraft finnes i bunnen der det møter underrammen.
For å hindre at den trykkkraften belaster underrammen, har man trukket en skråsperre fra møtepunktet med underrammen og opp til mønet. Den skråsperren er utsatt for strekkraft som igjen belaster mønet, og så vil hovedbjelkene skyve utover enda mer, noe underrammen også holder imot.

En W-fagverker er altså et utmerket eksempel på en konstruksjon som så å si løfter seg selv i kragen.
 
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.