Klurat lite til.. Om nåværende bjelke tar opp kraften x N i horisontal retning og erstattes med en bjelke som har 20 graders helling så bør vel den resulterende kraften i denne bjelken bli
x/cos(20)= 1.06x, dvs 6% høyere
Med tanke på dimensjonen av eksisterende bjelke så er det vel innfestingen som er det svake punktet, og alt jeg trenger å gjøre er å:
1. Lage en innfesting som er 6% sterkere enn den eksisterende. Dette bør vel ikke være noe problem siden jeg dessuten legger til flere.
2. Unngå problemer med at takstolene dras fra hverandre av de horisontale kreftene. Dette er vel ikke så sannsynlig siden jeg lager en 'A' med spikerplater osv osv
Vertikale krefter, som jeg trodde var det største problemet, virker det ingen som reagerer så mye på?
Man må huske flere ting her, og i tømmerhus så samvirker jo alt. De liggende stokker du har er antagelig ment å holde sammen ytterveggene som primær funksjon. Så har man brukt dem som underlag i en takkonstruksjon. Å rive bort stokkene handler altså om litt mer enn å bare bære opp taket.
Nå falt en mynt ned. Kraften på ytterveggen oppstår fordi takstolene bøyer seg og presser på ytterveggen, antar jeg? Så hvis jeg har uendelig sterke takstoler og 90-graders vegger, får jeg 0 netto kraft på ytterveggene. I praksis har jeg selvfølgelig ikke 90-graders vegger, men netto kraften bør vel fortsatt være minimal så lenge ikke takstolene svikter.
Når de derimot svikter, presser de kraftig på den øverste stokken.
Men av ovenstående innlegg høres det ikke ut som noen påpeker akkurat dette fenomenet, men at veggene skal holde sammen når man har et 4,5 m åpent rom ....hmmm Kan noen forklare dette?
Ja men du har ingen takstol i den betegnelsen selv om man av en kombo av staver nå kan si at man har en.
Man reiser yttervegger. Man legger dit stokker som holder sammen veggene. Så stolper og møne, så staver som bærer taket og samlet har man da en konstruksjon som bærer taket og holder sammen veggene.
Vil du da ta bort stokkene som holder sammen veggene helt og holdent. (jeg forstår det nesten som at det ikke blir noen sånne igjen) ja da bør man virkelig tenke på hva man gjør.
Jeg vil fjerne En stokk. Deretter sitter det en masse små "stokker" som innertaket var spikret til som selvsagt bidro til å holde ting sammen, men mine nye takstoler vil jo bidra. De vil dessuten sitte tettere og være bedre festet enn disse, hvor noen løsnet bare av at jeg brøt ned sponten i taket, for den satt ikke spesielt hardt.
Kan noen gi et hint om hvilke krefter vi snakker om for å holde sammen vegger og kilden til disse ulike kreftene?
Ok, ser jeg på en av de tegningene (jeg har gått glipp av) så tror jeg ikke det er noe større problem å gjøre som du vil OM du passer på at den tømmerstokken som da eventuelt blir i rommets yttervegger virkelig løper fra vegg til vegg. Den ved skorsteinen må jo også gå uavbrutt mellom veggene. så de virkelig holdes sammen. Kanskje til og med forsterke med noe så de virkelig sitter fast i veggene.
Til saken hører jo at den gamle byggemetoden innebærer ofte at lasten går skrått med taket og på den måten presser veggene utover. En moderne byggemetode med takstol innebærer jo at takstolen bærer takets vekt og hele vekten hviler deretter på veggene og kraften går rett ned i veggen og de presses ikke utover på samme måte.
Ja, veggene vil holdes sammen med A-takstoler som vil være godt forankret i begge ytterveggene i hele det åpne rommet. Jeg vil dessuten beholde den neste store monsterbjelken som går tvers over huset ved murpipa.
Rivet fram ytterveggen som jeg beskrev tidligere, en liggende solid stokk oppå stubbene med stående tømmer. Denne stokken bindes sammen med den andre ytterveggen på hver sin side av rommet om jeg klipper midtstokken.
Og hvorfor holder ikke A-stoler med 18 graders helling ytterveggene sammen? Skal veggene falle utover så må jo A-stolene dras fra hverandre.
Jeg hadde gjerne sett hytta i virkeligheten, men nå bor jeg jo ganske langt fra Lindome. Gamle hus er sjelden så systematisk bygget som moderne, så det er alltid en usikkerhet når man løser problemer via bilder og tegninger.
En takkonstruksjon som hviler på ytterveggene og en mønebjelke trenger ingen hanebjelke for å forhindre at ytterveggene presses ut. Det kan derimot finnes andre grunner til at en hanebjelke er hensiktsmessig. Det kan dessuten hende at dine yttervegger trenger avstivning på en annen måte. Kombinasjonen av liggende og stående tømmer er ikke idiotsikker.
Jeg har laget to prinsipp-løsninger som jeg har regnet på. I det første eksemplet beholder jeg nåværende mønebjelke og åsar. Jeg erstatter de eksisterende "takstolshalvdelene" med hver sin kraftige takbjelke midt på den aktuelle husdelen. Disse takbjelkene hviler på ytterveggene og midtveggen og er støtte for åsene. I mitt eksempel kreves limtre i dimensjonen 56x225 mm for disse bjelkene. Se følgende bilde.
I det andre eksemplet erstatter jeg alt eksisterende takstolsvirke unntatt overpanel med tre langsgående limtrebjelker. En mønebjelke og to åsar. Disse bjelkene forutsettes å være lagt på tømmerstammen eller gjennom limtresøyler. Dimensjonen på disse er 90x270 mm.
56x225 kan erstattes av 115x180. 90x270 kan erstattes av 165x225. Det er litt grovt regnet siden jeg ikke har tilgang til de eksakte målene, men gir likevel en pekepinn.
En vertikal last som påvirker en regel med 20 graders helning påvirker regelen i dens tverrretning med en last som kan reduseres med faktoren cos 20 °, dvs 0,94.
Takker for dette, det er akkurat slike eksempler som gir en god følelse. Kan vel tilføyes at det er en villa og overetasjen vi snakker om, men det er vel av mindre betydning.
I ditt første tilfelle har du altså kun en limtre-takstol på midten av rommet, om jeg gjør på nøyaktig samme måte men med vanlig regelverk cc60, bør jeg vel kunne redusere dimensjonen betydelig? Jeg har ingen grunn til å fjerne eksisterende takstol heller for den saks skyld, siden alt uansett skal isoleres og bygges inn.
Som justus nevner er ytterveggene, med både liggende og stående tømmer, ikke helt på topp. Jeg bor selv i en gammel plukkelek der jeg forsterket lignende vegger med nye lekter som jeg festet i både gulv og takkonstruksjon. Lektene holder igjen eventuelt "vobling" sammen med bjelkelagene.
Dine yttervegger vil jeg heller ikke tro er rette uten at de heller? Denne hellingen vil gi opphav til en horisontal last=helling*vertikal last på veggen. Disse er ofte små og kan vanligvis tas hånd om i undertaket. Nå har du ingen "ekte" undertak og jeg vet ikke helt hvor bra disse er til å håndtere lastene. Kunne du målt hvor mye veggen heller slik at justus med flere kan få en idé om lastene?
Roat meg med å regne selv også. Ingen maskiningeniør, men godt kjent med FEM og godt innforstått med at randbetingelsene til problemet har sine mangler...., "support" osv osv... burde likevel gi litt synes jeg
dobbelt 145 bjelker som har ideal kontakt (145er for at hver cm av disse senker takhøyden og begynner å nærme seg vinduet...)
"frictionless support under sideflatene samt under søylen i midten
7600MPa i elastisitetsmodul for treverket
4000N fra møne på en takstol
2000N fra de langsgående bjelkene hver
Modellen består av EN takstol og vekten på taket har jeg beregnet som at vekten av en 60cm seksjon havner på denne.
2kN/m2 i snølast
1kN/m2 for tegltak
totalt ca 12kN (3000*0.6*(3.2+3.2))
Av denne vekten gjetter jeg en lik fordeling av kraften, dvs ca 2000N direkte på hver yttervegg der stolen hviler, 2000N på hver langsgående bjelke og 2000N på mønen fra hver seksjon =>4000N på møne
Ingen hensyn er tatt til at øvrige deler i konstruksjonen tar opp vekt, noe som selvfølgelig er til min fordel.
Mangler? Javisst, men noe å ta utgangspunkt i. Om noen har innspill på hva jeg skal endre for at beregningen skal bli mer riktig, så settes det pris på!
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
