Er lettbetong alltid problematisk?

[marwalen]

Hei kunnskapsrike forum!

Skulle virkelig trenge litt hjelp til å forstå om lettbetong er problematisk med hensyn til radonrisiko.

Vi ser på et hus og har fått tak i den tekniske beskrivelsen fra da huset ble bygget (1965). I denne beskrivelsen (legger ved bilde) kan jeg lese (det er ikke helt enkelt å forsøke å tyde gammel håndskrift...) ordet "lettbetong" på minst tre steder. For eksempel under overskriftene varmeisolasjon, indre grunnmurer og bjelkelag under baderom.

1. Er dette en problematisk konstruksjon, gitt ovennevnte info?
2. Hva kan vi gjøre for å finne ut hvor stort problemet er før vi signerer kjøpekontrakten?

Setter pris på all hjelp Takk!

 

[Boan]

Tror det går å løse med ventilasjon?

 

[Anders243]

Nei,
Lettbetong er ofte et utmerket materiale som verken beveger seg som tre eller har risiko for å mugne eller brenne. Dessuten er ikke all lettbetong radonholdig.

Dog var viss lettbetong laget av uranholdig alunskifer og avgir da radon.
For å vite om akkurat lettbetongen i ditt hus avgir radon så må man måle. Men om du kan se at den er hvit så er risikoen for radon mindre enn om den er blå. (Dog er ikke all blå lettbetong radioaktiv heller)

Edit: Og skulle den være radonavgivende så løser bedre ventilasjon oftest problemet.

 

[Boan]

Nei,
Lettbetong er oftest et utmerket materiale som verken beveger seg som tre eller har risiko for å mugne eller brenne. Dessuten er ikke all lettbetong radonholdig.

Dog var viss lettbetong laget av uranholdig alunskifer og utskiller da radon.
For å vite om akkurat lettbetongen i huset ditt utskiller radon så må man måle. Men om du kan se at den er hvit så er risikoen for radon mindre enn om den er blå. (Dog er ikke all blå lettbetong radioaktiv heller)

Edit: Og skulle den være radonutskillende så løser bedre ventilasjon oftest problemet.

så er radonskrekken litt overdrevet?

 

[hempularen]

Man kan måle. Radon kan måles dels med korttidsmåling (man holder opp et instrument). Målingen er ganske usikker. Dels med langtidsmåling. Man legger ut en sensor i noen måneder som deretter sendes inn for analyse.

I dette tilfellet handler det om ev. radon fra blåbetong (blågrå lettbetong). Det er ikke all blåbetong som utskiller radon.

Når det uran som ev. finnes i lettbetongen brytes ned, alstrer det gammastråling som kan måles enkelt. Ved nedbrytningen dannes gassen radon. Gammastrålingen regnes i disse sammenhengene som ufarlig. Men hvis det finnes gammastråling, vet man at det er uranholdig blåbetong.

Radon brytes i sin tur ned og avgir da alfastråling. Alfastråling er farlig (avhenger selvsagt av konsentrasjonen), når den treffer levende vev. Men alfastråling trenger ikke igjennom noe, det er nok med et papirark for å stoppe strålingen. Når den alstrer i rommet og treffer deg, trenger den ikke igjennom hudens ytre skall, som består av dødt vev. Dermed ufarlig.

MEN du puster inn luften, det radon som da kommer ned i lungene alstrer alfastråling, som der treffer levende vev. Det gir en viss (ganske lav) risiko for kreft.

Derfor har vi grenseverdier for radon.

Gammastrålingen kan måles direkte med instrument, det gir en indikasjon på hvor mye radon som dannes. Har man lettbetong som er OK, blir det ingen gammastråling.

OM det finnes gammastråling, så varierer likevel radonkonsentrasjonen kraftig. Fordi den luftes ut, og ventilasjonen varierer fra hus til hus.

 

[Boan]

Man kan måle. Radon kan måles dels med korttidsmåling (man holder opp et instrument). Målingen er ganske usikker. Dels med langtidsmåling. Man legger ut en sensor i noen måneder som deretter sendes inn for analyse.

I dette tilfellet handler det om evt. radon fra blåbetong (blågrå lettbetong). Det er ikke all blåbetong som avgir radon.

Når det uran som evt. finnes i lettbetongen henfaller alstras gamma stråling som kan måles enkelt. Ved henfallet dannes gassen radon. Gammastrålingen anses i disse sammenhenger som ufarlig. Men om det finnes gammastråling så vet man at det er uranholdig blåbetong.

Radon henfaller deretter, og avgir da alfastråling. Alfastråling er farlig (avhenger selvsagt av konsentrasjonen), når den treffer levende vev. Men alfastråling trenger ikke gjennom noe, det holder med ett papirark for å stoppe strålingen. Når den alstras i rommet og treffer deg, så trenger den ikke gjennom hudens ytre lag, som består av død vev. Dermed ufarlig.

MEN du puster inn luften, det radon som da kommer ned i lungene alstrar alfastråling, som der treffer levende vev. Det gir en viss (ganske lav) risiko for kreft.

Derfor har vi grenseverdier for radon.

Gammastrålingen kan måles direkte med instrument, det gir en indikasjon på hvor mye radon som dannes. Har man lettbetong som er OK så blir det ingen gammastråling.

OM det finnes gammastråling, så varierer likevel radonkonsentrasjonen kraftig. Fordi den luftes ut, ventilasjonen varierer fra hus til hus.

var i et hus som
Hadde radon, det løste man med ftx, i stedet for selvtrekk. Men når man ventilerer, holder det med ”vanlig” luftomsetning? Dvs minst 0.35l/s/m2? Eller må det normalt være mer?

 

[lob]

Hei
Kan du finne noen informasjon om fabrikatet av lettbetong?
Siporex produsert i Gävle eller Dalby(tror jeg det heter) var sandbaserte og har lav radoninnhold. Ytong
Ytong (Yxhult) har varierende radoninnhold avhengig av hvor råvaren er hentet. Deretter finnes det ytterligere produsenter(Durox, Grönhögen på Øland mfl) som også har varierende radoninnhold.
Kilden til denne informasjonen er en bok som jeg dessverre har glemt navnet på. Men om du finner et bibliotek så kanskje du kan finne den. Tror at den het noe typ lettbetonghåndboken.

mvh LOB

 

[hempularen]

Jo det jeg skrev om gjaldt hvordan TS eventuelt kan undersøke om det finnes problemer med radon fra lettbetong i huset.

OM det viser seg å være, så får man begynne å se på hva det kan koste å utbedre. Problemet der er at ingen vet hvor mye tiltak som trengs for å få ned nivået under grenseverdien. FTX fungerer ofte men ikke alltid.

Som spekulant har man da to alternativer, enten budsjettere for en utbedring, og eventuelt senke budet tilsvarende, eller å avstå og lete videre.

Det første huset vi var nær ved å kjøpe, for over 30 år siden. Var et rekkehus, bygget på 60-tallet. Megleren hadde en tilstandsrapport som han gjerne viste frem, men var veldig nøye med å ikke la oss bla selv. Han holdt godt fast i rapporten. Jeg spurte om blåbetong. Han viste at bes, mannen hadde skrevet "bærekonstruksjon i betong". Men han holdt hele tiden fingeren rett før "betong". Jeg ifrågasatte hva han skjulte. Han nektet for å skjule noe, men holdt fingeren der. Jeg tok til slutt rapporten med makt, tvang vek fingrene hans. Det sto "lett" der han holdt fingeren. Det ble ingen handel.

 

[BSOD]

Utover det som flere har skrevet ovenfor, så er det jo i prinsippet bare røykere som rammes av kreft relatert til radon. Så om man bor i et hus med radon over grenseverdien og røyker bør man ta det på alvor, men om man ikke røyker så er det veldig mye mindre fare med radon.

 

[halj]

Blåbetong gir som oftest verdier under 1000bq/m3 ellers er nok også markradon involvert. Som kuriositet er 1300bq/m3 greit når man jobber under jorda i gruva.

Vårt hus lå på ca 300bq/m3 før vi satte inn et ftx-system. Gjennomfører akkurat nå måling for å se hva vi lander på. Regner med ca 100bq/m3

 

[Karrock]

En enklere radonmåler med display gjør at dere på en liten stund får indikasjon på om det er forhøyede radonnivåer (og vet om man trenger å kalkulere for videre måling og eventuelle tiltak). På forhånd kan dere ha prøvd håndtering i nåværende bolig, utendørs og så.
For eksempel sånn her https://www.proffsmagasinet.se/mati...adonmatare/airthings-home-radonmatare-mw14910

Det er ganske lett å erstatte ikkebærende 7cm-veggene når det uansett skal tapetseres og legges om elektrisitet og hva dere kan ha på lur. På badet river man kanskje bort helt også, den gangen det gjøres om.

På kjellergulvet står det vel også at det er 2tom4 stendere. Står de innskrudd? Er de oppå eller innstøpt kan være verdt å sjekke opp også. Innstøpte stendere pleier å bli betraktet som en risikokonstruksjon.