Bor i enebolig med kjeller fra 60-tallet.
Delt opp i 2 seksjoner (vinkelhus), den ene seksjonen er stue i øvre etasje og kjellerstue i kjelleretasjen. Den andre seksjonen er resten av huset.

Vi skal renovere kjelleren nå og vurderer å rive vegg 1 og 2 som vises på bildet, (som tilhører den andre seksjonen altså resten av huset).

Begge vegger er av murstein og ikke betonghulstein som prikkene på tegningen indikerer, hvilket får meg til å stille spørsmål ved om jeg forstår tegningen riktig :)

Jeg er ganske sikker på at vegg 1 ikke er bærende, dels på grunn av retningen på den og dels om jeg tolker tegningen for seksjonen riktig.

Vegg 2 ser ut til å være bærende ifølge tegningen, men føles den ikke for liten til å være bærende? Jeg mener, den er jo ikke særlig lang?

Kanskje tolker jeg tegningen feil? Jeg ser på de 4 veggene som vises på sektions-delen og tenker at de må være bærende?

Tør jeg i det minste anta at vegg 1 ikke er bærende?
 
  • Bygningstegning fra 60-talls kledning viser kjellerplan med to markerte teglvegger i seksjoner; én i garasje og én mellom hobbyrom og matrom.
  • Arkitektonisk tegning av en enetasjes bolig med kjeller, inkludert detaljer om veggseksjoner og takets konstruksjon.
Du er sikkert rett ute i dine spekulasjoner,
1 ikke bærende.
2 kanskje bærende men trolig ikke.
Når du skal rive nr 2 sett stempel på siden og kjenn så etter om det er trykk på dem når veggen er revet. Isåfall får du sette en liten bjelke der.
 
BirgitS
R ravve007 skrev:
Vegg 2 ser ut til å være bærende i følge tegningen, men føles det ikke som den er for liten til å være bærende? Jeg mener, den er jo ikke særlig lang?
Det trenger den ikke være. Her i leiligheten finnes det en innervegg hvor bare 1 m på midten er bærende. Det kan også være slik at en bærende vegg først går langs en linje og så flyttes til siden til en annen linje.

R ravve007 skrev:
Kanskje tolker jeg tegningen feil? Jeg ser på de 4 veggene som vises på seksjonsdelen og tenker at de må være bærende?
Det er sannsynlig at kjellerveggene på seksjonstegningen er bærende.

Når det gjelder kjellervegger kan man også måtte tenke på at de som er under jord utsettes for kraftig trykk fra jorden og det kan være behov for innervegger (deler av innervegger) for å holde imot.

larsbj larsbj skrev:
Når du skal rive nr 2, sett stempel på siden og kjenn deretter etter om det er trykk på dem når veggen er revet. I så fall må du sette en liten bjelke der.
Det der er ikke pålitelig. Det trenger jo ikke være trykk som merkes akkurat når man river men det kan være betydelig trykk når det er mye snø på taket.
 
Sist redigert:
  • Liker
justusandersson og 1 annen
  • Laddar…
BirgitS BirgitS skrev:
Det der er ikke pålitelig. Det trenger jo ikke være trykk som merkes akkurat når man river, men det kan være betydelig trykk når det er mye snø på taket
Men det finnes jo ingen bærende vegg ovenfor som skulle kunne flytte ned snølast.
Dessuten er takstoler selvbærende.
 
BirgitS
larsbj larsbj skrev:
Fast det finns jo ingen bæring vegg ovanfor som skulle kunne flytte ned snølast.
Dessuten er takstoler selvbærende.
Okei, plassere noe tungt oppå der da i framtiden (akvarium, kjøkkenøy etc.).

Ja, så trolig er ingen vegger på entréplanet bærende men kjellerveggene skal holde oppe bjelkelaget. Man kan jo se på sektionsritningen at det er forsterkninger under bunnplaten under de inntegnede veggene.
 
BirgitS BirgitS skrev:
Ok, plassere noe tungt oppå der da i framtiden (akvarium, kjøkkenøy osv.).

Ja, så sannsynligvis er ingen vegger på inngangsplanet bærende, men kjellerveggene skal holde oppe bjelkelaget. Man kan jo se på seksjonsplanen at det er forsterkninger under bunnplaten under de opptegnede veggene
Den kan så klart være bærende for bjelkelaget, men i så fall skal de ha gjort det svakere der enn på andre steder, noe som virker usannsynlig. Og det merkes i så fall, og det trengs en bjelke.
 
Vegg 1 er stabiliserende i forhold til garasjens ganske lange yttervegg. Bør ikke rives uten en annen tiltak med samme virkning. Jeg har vanskelig for å forestille meg at vegg 2 skulle være bærende. Seksjonen er misvisende da ikke bare bærende vegger er tegnet inn. Jeg skulle imidlertid ønske å se en teknisk beskrivelse før jeg sier noe sikkert. Huset er en form for elementhus, hvilket fiberplankene i første etasjens yttervegger avslører. Elementhus kan ha litt rar oppbygning.
 
  • Liker
BirgitS
  • Laddar…
Takk for alle svar!
Det jeg kommer fram til er at jeg ikke tør å ta ned vegg 2, føles for risikabelt uten å være sikker på om den faktisk er bærende.
Det slo meg at murstocken, som finnes på samme avstand fra ytterveggen som vegg 2, kanskje er den som synes på seksjonstegningen som bærende, og ikke vegg 2. På den annen side går murstocken hele veien opp til taket, hvilket leder tankene tilbake til at det må være vegg 2 som synes på tegningen.

Ang. vegg 1: det føles rimelig at den skulle støtte den lange ytterveggen. Forklar gjerne mer hva som bør gjøres om vi vil rive den. Vi tenkte å bygge opp en ny vegg ca 1,5m bak vegg 1, så denne nye veggen kunne avlaste ytterveggen i stedet - men tar gjerne tips om hvordan veggen bør bygges (bjelker, tegl?). Er det den lange ytterveggen som trenger støtting, eller er det taket?
 
Min kommentar om vegg 1 er av mer generell karakter. Murte vegger kan ikke være av ubegrenset lengde og høyde. Hvor lange og hvor høye de kan være, avhenger av type materiale, forekomst av marktrykk mm. Om den nye veggen havner slik at lageret blir større og gjøres murt, kan jeg ikke se noen problemer.
 
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.