Hei!
Jeg kjøpte nylig en Villa som var bygd i 1978. Den har en vegg som jeg gjerne vil ha bort en vegg og en peis/skorstein for å få et åpent kjøkken. Jeg vet imidlertid ikke om denne/disse veggene er bærende eller ikke. Er det noen som kan regne ut det fra tegningen?

Den tykke veggen mellom stuen er en peis som er ca 1x1 meter, vet ikke om det er en pipe, frittstående skorstein eller alle andre forslag som mine kollegaer har gitt meg. Den har en avlang murt del som går helt bort til gavlen på huset. Jeg gjetter at funksjonen for denne er kun vedlagring, så den vil jeg fjerne til sommeren.

Den smalere veggen har et par hyller som knapt brukes samt et gammelt kjøleskap som skal resirkuleres. Mitt første inntrykk er at den er for smal til å være bærende. Men jeg kan ta feil.

Jeg er ganske ny på dette med å renovere, så jeg er takknemlig for all hjelp og all støtte.

vennlig hilsen
Joseph




En stor, hvitmalt murvegg står inne i et rom med flisgulv. Ved siden av er det en grønn plante og tapet med blomstermønster. Interiørbilde av en stue med en vegg og måltavle, en kommode med planter og en buet døråpning i bakgrunnen. En stor, murad vegg i en stue med paneltak og tapetserte vegger. Veggen kan være en peis eller skorstein. En innendørs plante i potte står ved siden av en hvit vegg med en kalender, foran en hylle med gjenstander. Bakom ser man et vindu om kvelden. Rektangulær murstruktur i et rom med paneltak, diskutert som en mulig bærende vegg eller skorsten i renoveringsprosjekt. Veggen mellom kjøkken og stue med kjøkkeninnredning, kalender og skap. Arkitekttegning av en villa fra 1978, viser planløsning for bunnplan og loft med merke for ildsted/skorstein, og en detaljert snitttegning. Grunnplan av en villa fra 1978, viser detaljer som tykkelse og plassering av vegger. Hadde ennå ikke bestemt om noen vegger er bærende. Bygningstegning av et hus fra 1978, viser takstoler, dimensjoner og konstruksjonsdetaljer. Tegningen inneholder tabeller for spiker og kryssfiner.
 
T
Uten å være bygningsingeniør så tar jeg meg friheten til å kommentere.
Først tenkte jeg at det må være noe som er bærende i underetasjen siden det er over 8 m spennvidde, og på plantegningen av underetasjen ser det ut som om det har vært en spaljé langs vedoppbevaringen som kan ha blitt fjernet.
Både den og de smale veggene du har igjen kunne ha vært en del av å bære opp bjelkelaget for overetasjen. Det trenger ikke være så grovt virke for at det skal gjøre en forskjell.

Så tittet jeg på takstolstegningen og kan se at det skal finnes en stålbjelke tvers over alle takstolene - en HE100A - som sannsynligvis gjør at det ikke er noen bærende vegger i underetasjen, MEN det betyr at det må finnes et antall søyler (sannsynligvis i stål) som bærer opp den bjelken som sitter inne i veggene. Kanskje også et opplegg i skorsteinen.
Hvis du tegner en strek i husets midtlinje i underetasjen så ser du hvor det sannsynligvis sitter søyler som støtter stålbjelken; kanskje bak fryseren, ved døråpningen mellom kjøkken/garderobe og døråpningen mellom garderobe og arbeidsrom.

Jeg tror nok at det må til noen kyndige som kan avgjøre dette, da mine funderinger er litt gjetning og litt erfaring fra egen tilbygging (vi har en bjelke på lignende måte men 5 søyler til underetasjen på lignende lengde på huset).
 
  • Liker
P4LLADIN
  • Laddar…
T Testarn skrev:
Uten å være bygningsingeniør tar jeg meg friheten til å kommentere.
.
Hei Testarn!

Takk for din kommentar, jeg så HEA-bjelkene også på takstols-tegningen og tenkte som du tenkte der, men var/er fortsatt usikker på om det finnes noen bak kjøleskapene. Det finnes sikkert i murstocken gjetter jeg på uten å begynne å rive ned noe.
Men ja, jeg håper på noen kyndige eller om man kan henvises i så fall til et bra firma/bygningsingeniør.
 
T
HEA-bjelken ligger innskåret i underrammene i takstolene dine som er forsterket med kryssfiner på hver side i henhold til tegningen.
Bjelken hviler så på "noe" som kan være hammerbåndet over veggstolpene og (sannsynligvis) en "hylle" i skorsteinsstokken/beslag av stål skrudd i murverket. Det kan også være stålsøyler innebygd i veggene, men det kunne jeg ikke se på tegningene, så det er kanskje litt mindre sannsynlig.

Lykke til med ombyggingen!
 
  • Liker
P4LLADIN
  • Laddar…
HEA-bjelken som vises på takstolsplanen finnes bare på visse strekninger. Hvilke det er, bør fremgå av en annen tegning. HEA 100 er ingen kraftig bjelke, så den tåler ikke særlig store spennvidder. Det er sikkert søyler på flere steder. Uten flere detaljerte tegninger går det ikke å si noe sikkert, i hvert fall ikke på denne avstanden.
 
  • Liker
BirgitS
  • Laddar…
J justusandersson skrev:
HEA-bjelken som vises på takstolstegningen finnes bare på visse strekninger. Hvilke det er bør fremgå av en annen tegning. HEA 100 er ingen kraftig bjelke, så den tåler ikke særlig store spennvidder. Det er sikkert søyler på et antall steder. Uten flere detaljtegninger går det ikke an å si noe sikkert, i hvert fall ikke slik på avstand.
Hei, dette er alle detaljtegninger jeg fikk fra kommunen dessverre, det bør ikke mangle noe, har en tegning til men den er på betongplaten, og der finnes ingen stolper markert.
 
Regner man baklengs kan man se at en HEA 100 bjelke som erstatter en hjertvegg i huset ditt ikke bør ha en lengre spennvidde enn ca 2,4 meter. Med hjelp av plantegningen bør du kunne regne ut omtrent hvor bjelkene (og søylene) befinner seg. Den eneste usikkerheten gjelder strekningen mellom murstock og gavlvegg.
 
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.