Snart er det tid for prosjektet Isolere og flyte gulvet i sjøboden vi kjøpte i høst, og siden det ser ut til å finnes en rekke forskjellige typer cellplast, har de siste ukene blitt brukt til å google i timevis..
Forutsetninger:
Støpt gulv som er rimelig plant og uten sprekker. Jeg antar uisolert.
Areal 22 kvm
Planen er å isolere med cellplast 40mm, legge refleksjonsfolie, varmekabel og deretter flytsparkle med en fiberforsterket flyt.
Det er her jeg trenger deres hjelp til å guide oss til hva vi skal bruke av cellplast!
EPS eller XPS.. 100/200/300, hva er passende?
Jeg heller mot å bruke EPS 200, evt. XPS 200/300 avhengig av hva vi kan få tak i.
Hva sier ekspertisen?
Har også sendt ut 3 tilbudsforespørsler til lokale forhandlere på cellplast og flytsparkel fiber..
Har fått svar på 2 av 3 med følgende materialer..
1 - EPS 150 rett og Fiber 260 (Finja)
2 - EPS 100 rett og fiber (produsent ukjent)
Det føles spontant litt tynt med EPS 100 og 150, eller kan det være tilstrekkelig for oss?
Angående forbruk av flytsparkel har begge forhandlerne regnet på 20 sekker til 22 kvm..
Refleksjoner på det?
Det beste tenker jeg er å følge en av produsenten velbeskrevet konstruksjon, alternativt noe generelt utprøvd.
Den kritiske komponenten i sammenhengen er flytsparkelen, så da er det der man begynner å se.
Finja har sitt dokument "Gulvkonstruksjoner" (https://www.finja.se/storage/ma/f3f...8009225B987DCC43E9B476/Golvkonstruktioner.pdf). De har sikkert også en mer omfattende prosjekteringshåndbok.
Der fremgår følgende for celleplast:
Dvs. celleplast minst S80, armeringsnett og minst 30 mm utjevning.
Ut fra det kan du jo så beregne hvor mye utjevning du trenger.
Å merke seg er at 40 mm er ekstremt tynt isolert. Dels får du ikke særlig god varmeøkonomi med gulvvarme (som jeg antar at du er klar over), dels kan det være lurt å velge en plate med maksimalt isoleringsverdi (tenker PIR), dels stilles det sikkert indirekte høyere krav til et fast og jevnt underlag slik at du ikke får noen bevegelse i platene som belaster utjevningen.
Takk for input @cpalm, jo jeg har lest meg gjennom alle slags instruksjoner bla Finjas..
Og jeg vet at dette blir litt trial and error da det ikke helt enkelt å gjøre ifølge håndbok A-Ø, men tenker likevel å prøve å få det godt nok til.
Angående tykkelsen på cellplasten er det mer at vi vil bygge så lite på høyden og gulvvarmen først og fremst er ment som en ekstra komfort så ..
Kan forsåvidt bruke 50 mm for de xtra 10 mm er ikke så kritiske.
Akkurat det å få underlaget så stivt som mulig er nettopp derfor jeg tenker meg EPS 200 eller til og med XPS .. PIR føles litt overkurs.
Og grunnen til min fundering om hvorfor det anbefales 100 / 150 i tilbudene..
Og for å gi platene de beste mulige forutsetninger er min tanke å bruke heftepulver dels for å jevne ut eventuelle svake steder og for å "lime" fast platene..
Bra eller dårlig, vet ikke, men vil tro det kommer til å gjøre en forskjell.
Det beste hadde absolutt vært å pigge bort den eksisterende platen og begynne fra begynnelsen, men det er en sjøbod.. et fritidshus
Tenker nesten motsatt at en mykere plate tilpasser seg bedre til et ujevnt underlag når du legger på avrettingen. Det viktige er jo ikke at det er nøyaktig jevnt, men at du ikke får noen setninger etter at gulvet er støpt. Tror man er ute på tynn is om man prøver å kompensere for en utilstrekkelig grunnlegging med en stivere plate, lim osv. Fokuser på at platene skal ha et solid underlag, det er grunnforutsetningen i konstruksjonen. Forhåpentligvis ikke noe problem om du isolerer på eksisterende betongplate.
Grunnen til at de tilbyr 100/150 er kanskje fordi de tilbyr sitt standardprodukt som har best pris.
Fritidsbolig eller ikke, så har isolasjonen i gulvet veldig mye større betydning for varmeøkonomien med gulvvarme sammenlignet med vanlige radiatorer.
Ah, en tanke jeg ikke har hatt, har vært helt inne på at platen skal være så stum som mulig for å minimere risikoen for sprekkdannelse, dvs som om det er avrettet med flytspackel på den støpte platen.
Ifølge tilbudet ligger ikke 150-platen så mye billigere i pris mot de alternativene jeg har sett på.
Hmm, igjen takk for innspill..må kanskje ta og tenke om..
Finja 260 er veldig greit å jobbe med, har støpt det i kjelleren. Bra pris på Hornbach om man tar hele hengeren full. Derimot har jeg doblet og kjører også med armeringsnett (rotnett).
Finja 260 er veldig hyggelig å jobbe med, har støpt det i kjelleren. Bra pris på Hornbach hvis man tar hele tilhengeren full. Derimot har jeg doblet og kjører også med armeringsnett (rotnett).
Tror det må være gullstøv i den sekken med tanke på prisen, lol.
Nesten 100 kr dyrere enn tilsvarende no name.
Hvor mange mm flyt? Har du opplevd noen sprekker eller andre problemer?
Gulvet kommer til å sette seg, mer eller mindre - det er uunngåelig. Trikset er å få det til å sette seg jevnt over hele overflaten. Derfor må du gjøre gulvkonstruksjonen flytende, dvs. slik at den ikke henger i f.eks. noen vegg eller døråpning. På slike steder hvor det er risiko for sprekker, er det ofte anbefalt å legge en dilatasjonsfuge (bevegelsesfuge).
Gulvet vil sette seg, mer eller mindre - det er uunngåelig. Trikset er å få det til å sette seg jevnt over hele overflaten. Derfor må du gjøre gulvkonstruksjonen flytende, dvs. slik at den ikke henger i f.eks. noen vegg eller døråpning. På slike steder der det er risiko for sprekkdannelse er det ofte anbefalt å legge en dilatasjonsfuge (bevegelsesfuge).
Derfor holder det med S80.
Interessant, av alt man har forsket i og lest er det ny info, men når man får den, helt logisk. Takk.
Har du noe forslag til hvordan man får til en god bevegelsesfuge?
Når jeg googler dukker blant annet kantbånd/kantremse opp.
Eller skal man gå for noen form for mykfuge mellom celleplasten og lecasteinen som svillen står på?
Mellom celleplast og lecasten trenger du ingenting, det er flytsparkelen som ikke må feste seg og risikere at platen henger fast og dermed sprekker når det setter seg. Skal du ha klinker er dette ekstra viktig.
Enten legger du en stripe med 20mm celleplast langs syll som du flytsparkler mot (men ikke over), alternativt bretter du en byggplast dobbelt (da kan det bevege seg mellom plasten). Det forutsetter dog at det er ganske jevnt langs veggen.
I for eksempel en døråpning kan det være bedre å dele opp platen med en spalte som man fyller med passende mykfug så det beveger seg akkurat der, enn at det sprekker et sted man ikke har kontroll på.
Mellom celleplast og leca trenger du ingenting, det er flytsparkelen som ikke må feste seg og risikere at platen henger fast og dermed sprekker når den setter seg, skal du ha fliser er dette ekstra viktig.
Enten legger du en remse med 20mm celleplast langs svillen som du flytsparkler mot (men ikke over), alternativt bretter du en byggplast dobbelt (da kan det bevege seg mellom plasten. Det forutsetter dog at det er noenlunde jevnt langs veggen.