Hei.
Tenkte å høre om tips angående dette med å sette opp bjelke etter man har revet en bærende vegg. Hva er best? limtrebjelke, stålbjelke? eller kan det holde med å ta to for eksempel 45x195 og sette på høykant og stagge(?) opp?
Huset det gjelder er 1 & halv etasje og veggen som skal rives er 3,9 meter, det går ingen vegg i øverste etasje parallelt med veggen som skal rives.
Noen som kan ha en idé om hva for bjelke som kan tenkes å holde? Mannen som besiktiget huset ga tipset om nettopp det siste alternativet, men kan det holde? Skulle jo være gull!
Prøver å legge inn to bilder her nedenfor så man får seg en oppfatning.
Nedre etasje = Veggen med den bølgete linjen er der veggen skal rives, og den blå linjen der skal en ny vegg settes opp.
Øvre = Der det er stiplet linje, der går veggen i nedre etasje i dag.
Takk for svar!!
Tenkte å høre om tips angående dette med å sette opp bjelke etter man har revet en bærende vegg. Hva er best? limtrebjelke, stålbjelke? eller kan det holde med å ta to for eksempel 45x195 og sette på høykant og stagge(?) opp?
Huset det gjelder er 1 & halv etasje og veggen som skal rives er 3,9 meter, det går ingen vegg i øverste etasje parallelt med veggen som skal rives.
Noen som kan ha en idé om hva for bjelke som kan tenkes å holde? Mannen som besiktiget huset ga tipset om nettopp det siste alternativet, men kan det holde? Skulle jo være gull!
Prøver å legge inn to bilder her nedenfor så man får seg en oppfatning.
Nedre etasje = Veggen med den bølgete linjen er der veggen skal rives, og den blå linjen der skal en ny vegg settes opp.
Øvre = Der det er stiplet linje, der går veggen i nedre etasje i dag.
Takk for svar!!
Sist redigert:
Stålbjelke går bort for meg fordi den er vanskelig å håndtere, vanskelig å bearbeide, vanskelig å skru fast, vanskelig å få tak i osv.
45x195 vil se ut som en banan etter et par år, glem det alternativet om ikke en konstruktør sier at det går.
Limtre er perfekt. Finnes å kjøpe "billig" på Finn, lett å håndtere, lett å feste og bearbeide osv.
Om du ikke tenker å ta hjelp av en konstruktør, så må du bare ta i så det holder ved dimensjoneringen.
Ellers kan du sjekke denne tråden for tips om hvordan man kan gjøre det (dessverre har bildelenkene blitt ødelagt ved konverteringen av forumet for lenge siden, så du må klippe inn bildelenkene selv, bildene finnes fortsatt):
http://www.byggahus.se/forum/byggma...-miniprojekt-hal-i-baerande-vaegg-bilder.html
Fire meter er ganske langt, så jeg ville ha lagt inn en kraftigere bjelke enn den jeg har på bildene. Kanskje ikke bredere, men høyere. Støttene kan du bygge på samme måte.
45x195 vil se ut som en banan etter et par år, glem det alternativet om ikke en konstruktør sier at det går.
Limtre er perfekt. Finnes å kjøpe "billig" på Finn, lett å håndtere, lett å feste og bearbeide osv.
Om du ikke tenker å ta hjelp av en konstruktør, så må du bare ta i så det holder ved dimensjoneringen.
Ellers kan du sjekke denne tråden for tips om hvordan man kan gjøre det (dessverre har bildelenkene blitt ødelagt ved konverteringen av forumet for lenge siden, så du må klippe inn bildelenkene selv, bildene finnes fortsatt):
http://www.byggahus.se/forum/byggma...-miniprojekt-hal-i-baerande-vaegg-bilder.html
Fire meter er ganske langt, så jeg ville ha lagt inn en kraftigere bjelke enn den jeg har på bildene. Kanskje ikke bredere, men høyere. Støttene kan du bygge på samme måte.
"45x195 vil se ut som en banan etter et par år" Selv om jeg tar f.eks. 3 stk. og limer og skrur sammen på høykant? Forstår jo at limtre er det beste, men som vanlig vil man jo gå den enkleste veien, men det viktigste er jo likevel å ikke jukse. Mathias, du sier at jeg heller skulle legge en høyere enn bredere bjelke enn din, skiller det mye i bæreevne om man går på en bredere bjelke f.eks. 115 mm og beholder samme høyde 225 mm. Vil helst ikke at den skal stikke ned for mye.
Å lime og skru forbedrer selvsagt situasjonen, men vanlig regelvirke blir jo skjevt bare av egenvekten etter noen år, så jeg tror ikke på den løsningen, i hvert fall ikke med 4m spennvidde. Noen som bygger på yrkets vegne kan kanskje kommentere også.
Det er betydelig bedre å øke dimensjonen på høyden enn på bredden. Jeg husker ikke eksakt forholdet, men det er en del.
På den annen side kan det jo hende at f.eks. 115 225 er tilstrekkelig.
Det er betydelig bedre å øke dimensjonen på høyden enn på bredden. Jeg husker ikke eksakt forholdet, men det er en del.
På den annen side kan det jo hende at f.eks. 115 225 er tilstrekkelig.
Moderator
· Stockholm
· 57 786 innlegg
Jeg mistenker at du må legge inn mer enn 225 i høyden på bjelken.
Vi holder nettopp på med en påbygging av en etasje. Konstruktøren har lagt inn 2 st stålbjelker HEA160, spennvidden på bjelken er ca 5m. Og det er ca 4 meter spennvidde fra bjelken til respektive yttervegg, de bjelkene er 220 høye. At det ble 2 bjelker skyldes mer at de kolliderte med en trappeoppgang enn rene holdfasthetsproblemer.
I følge konstruktøren hadde det ikke vært nok med en limtrebjelke som var 220 høy. I vårt tilfelle er bjelkene innfelt i bjelkelaget, så de bygger ikke nedover, er helt usynlige.
Vi holder nettopp på med en påbygging av en etasje. Konstruktøren har lagt inn 2 st stålbjelker HEA160, spennvidden på bjelken er ca 5m. Og det er ca 4 meter spennvidde fra bjelken til respektive yttervegg, de bjelkene er 220 høye. At det ble 2 bjelker skyldes mer at de kolliderte med en trappeoppgang enn rene holdfasthetsproblemer.
I følge konstruktøren hadde det ikke vært nok med en limtrebjelke som var 220 høy. I vårt tilfelle er bjelkene innfelt i bjelkelaget, så de bygger ikke nedover, er helt usynlige.
vandame skrev:
Det er umulig å svare sikkert på spørsmålet ditt uten å gjøre en omfattende lastnedregning, bl.a. er takstolens påvirkning på bjelkelaget et spørsmålstegn.
En rektangulær bjelke som er høyere enn en bjelke som er lavere, men bredere, er alltid sterkere fordi formelen for bøyningsstivhet er: bxh^2/6. Bredden har derfor ikke så stor innvirkning på stivheten som høyden siden den sistnevnte er i kvadrat.
Som eksempel kan du ta en 45x220. Den får 363 cm^3 i bøyningsstivhet.
Tar du en 45x195 får den 300 cm^3. For å komme opp til 363 cm^3 med bibeholdt høyde må du ta en 57 tykk bjelke.
Tre limte og sammenspikrede 45x195 gir derfor kun 855 cm^3. Samme bøyningsstivhet klarer du med en 110x220.
Så er jeg ikke enig i at en stålbjelke alltid er mer besværlig å legge inn. Stål har en mye høyere holdbarhet enn treverk, og profilen kan derfor gjøres vesentlig slankere og blir da lettere.
Trevirke veier ca. 500Kg/m^3. Stål knapt 800.000 kg/m^3. En forskjell på 1:1600.
Men trevirke tåler bare ca. 15 MPa/mm^2 mot stålets ca. 200 MPa/mm^2. En forskjell på 1:13.333, sammenlignet med beste kvalitet (limtre hhv. konstruksjonsstål i klasse S 355 J2 G3).
Og på en bjelke er det nesten uten unntak nedbøyningen som blir dimensjonerende. Der er stålet mindre ettergivende enn trevirke p.g.a. sin høyere holdbarhet.
For å få like stor bæreevne i stål som i tre sammenspikrede 45x195, holder det med 64 cm^3 i stål. Altså en IPE 140 som veier 12,9 kg/m mot 13,15 kg/m for tre 45x195.
_________________
Byggaren
Det er en helt personlig preferanse basert på min egen evne til å bearbeide stål vs tre. Jeg har også lettere for å gå til butikken og bestille en limtrebjelke enn å få tak i en jernbit (det er ikke bare å "dra til skroten"). En særdeles subjektiv oppfatning altså. Jeg forstår at stålet konstruksjonsteknisk er et bedre valg i mange tilfeller.imported_Byggaren skrev:
For øvrig - interessante tall, h^2 var det jeg var ute etter men ikke kunne huske nøyaktig.
Tre er for eksempel betydelig stivere og sterkere enn stål, i forhold til sin egen vekt.imported_Byggaren skrev:
Fra en kanskje ikke helt upartisk kilde:
http://www.trainformation.se/LitiumDokument20/GetDocument.asp?archive=3&directory=1028&document=6908
Faidros skrev:
Kan nok være riktig. Det avhenger ofte av i hvilken sammenheng. Større trekonstruksjoner kan dessuten forbedres gjennom stålarmering.
Det største trebygget jeg har vært med på å konstruere, tilby og levere til (cirka 1965) var et virkesmagasin til et sagbruk i Juotseno i Finland. 3-leddsrammer med 96 m i fri spv. stålarmeret med firkantstål (diagonalstilte), 6 m i cc-avstand.
Btg.folkene fikk ikke sine forspente rammer til å holde for egenvekten engang. Stål var heller ikke populært hos finnene p.g.a. brannkravene og korrosjonsvilligheten.
Det ble 'våre' IAS-bjelker i stedet.
_____________________
Byggaren
Når jeg ser på tegningene dine, blir jeg undrende. Pleier ikke en bærevegg å gå midt i huset? På venstre side, med gang, stue og soverom ser det ut som jeg forventer. På høyre side hvor kjøkken, spisestue og soverom ligger forstår jeg ikke hvordan gulvbjelkene ligger. Hvis jeg forstår riktig, har du nå en lengste spenning på 5,8 m, når du måler gjennom kjøkken og spisestue. Når du har revet veggen til soverommet og bygd en ny vegg ved kjøkkenet, vil du ha ca. 5,8 m fra den andre retningen. Naturlig spørsmål blir da: Svikter ikke gulvet oppe?
Tanke som slår meg: Ligger gulvbjelkene i den andre retningen? Eller er veggen oppe en spesialisering som hjelper til med å bære gulvbjelkene siden den ser ut til å ligge midt i huset?
Jeg er ikke snekker, bare en glad amatør.
Tanke som slår meg: Ligger gulvbjelkene i den andre retningen? Eller er veggen oppe en spesialisering som hjelper til med å bære gulvbjelkene siden den ser ut til å ligge midt i huset?
Jeg er ikke snekker, bare en glad amatør.
Sist redigert:
Takk for alle svar!
Sitter på Moelvens hjemmeside hvor man kan beregne bjelker selv (nok for at de kanskje ikke tar i betraktning ev takstolers tyngde?? men gøy likevel), og det jeg lurer på der er om jeg kan regne den nye veggen som jeg skal sette opp i deres beregning om man nå gjør den stødig? Åpen flaten blir jo som mindre da.
Hvor får man tak i stålbjelker? nærmeste smedverksted?
Sitter på Moelvens hjemmeside hvor man kan beregne bjelker selv (nok for at de kanskje ikke tar i betraktning ev takstolers tyngde?? men gøy likevel), og det jeg lurer på der er om jeg kan regne den nye veggen som jeg skal sette opp i deres beregning om man nå gjør den stødig? Åpen flaten blir jo som mindre da.
Hvor får man tak i stålbjelker? nærmeste smedverksted?
Sist redigert:
JanneL. Yes!
Begynner å fundere mer og mer på mulighetene for å bruke en stålbjelke. Men hvilken dimensjon kreves på en slik for å tåle samme last som en 66x315 limtrebjelke klarer??? (ifølge Moelvens dimensjonstabell skal den holde). Var på et smieverksted her i byen, og der lå det bjelker utenfor, men dessverre hadde jeg ingenting å måle med, og så hadde bedriften ferie, så jeg kunne heller ikke spørre, men det kan jo være greit å vite til neste gang. Kan man lage oppleggene på samme måte som når man bruker limtrebjelke? Takk for svar.
Begynner å fundere mer og mer på mulighetene for å bruke en stålbjelke. Men hvilken dimensjon kreves på en slik for å tåle samme last som en 66x315 limtrebjelke klarer??? (ifølge Moelvens dimensjonstabell skal den holde). Var på et smieverksted her i byen, og der lå det bjelker utenfor, men dessverre hadde jeg ingenting å måle med, og så hadde bedriften ferie, så jeg kunne heller ikke spørre, men det kan jo være greit å vite til neste gang. Kan man lage oppleggene på samme måte som når man bruker limtrebjelke? Takk for svar.
Jeg hadde lagt inn en I-bjelke (stål) i 355 kvalitet, og hvis den hadde blitt synlig, hadde jeg kledd den inn med litt tynnere bord hvor jeg hadde satt plugger over skruene for å få det til å se ut som en massiv tre-bjelke. Min niese kledde inn en stålbjelke i huset sitt på den måten, og det ble virkelig pent.