6.003 lest ·
4 svar
6k lest
4 svar
Dimensjonering av bjelke i 20-talls trehus
Skal til å bytte ut en jernbjelke i mitt 20-talls trehus. Bjelken er brukt for å bære opp en vegg som er slått ut mellom stue og glassveranda i 1. etasje.
Huset er 157 m2 og i 2 plan med mansardtak. Alle veggene i hele huset består av byggplank 65*175, og 600CC stolper med dimensjonen 75*210. Den nåværende bjelken (vet ikke om det er H eller I) er 5,5 m lang, med målene 100*100*5.
Jeg vil nå forlenge strekningen som bjelken bærer til ca. 6,5 m. Jeg har fått tilbud om å kjøpe en brukt H-bjelke med målene 120*120*5 som er tilstrekkelig lang, ca. 7 m.
Tror dere at denne ekstra lengden på bjelken krever større dimensjoner, eller klarer jeg meg med denne 120-bjelken?
Også, kan noen forklare hva som er forskjellen mellom H og I bjelke?
mvh,
D
Huset er 157 m2 og i 2 plan med mansardtak. Alle veggene i hele huset består av byggplank 65*175, og 600CC stolper med dimensjonen 75*210. Den nåværende bjelken (vet ikke om det er H eller I) er 5,5 m lang, med målene 100*100*5.
Jeg vil nå forlenge strekningen som bjelken bærer til ca. 6,5 m. Jeg har fått tilbud om å kjøpe en brukt H-bjelke med målene 120*120*5 som er tilstrekkelig lang, ca. 7 m.
Tror dere at denne ekstra lengden på bjelken krever større dimensjoner, eller klarer jeg meg med denne 120-bjelken?
Også, kan noen forklare hva som er forskjellen mellom H og I bjelke?
mvh,
D
Den bjelken du har er trolig en HE100A som har et bøyemotstand (Wx) på 73 cm3. Den foreslåtte bjelken er trolig en HE120A som har et bøyemotstand (Wx) på 106 cm3.
Den siste bjelken er altså cirka 45 % sterkere mot nedbøyning enn den forrige, men det sier egentlig ingenting.
I tillegg kommer det at du trolig ikke med sikkerhet kan fastslå hvilken stålkvalitet som den foreslåtte bjelken er produsert i. Er det en eldre beg. bjelke som du kjøper fra skraphandelen har den sannsynligvis et SIS-nummer (4- eller 6-sifret) som noen ganger kan leses innpreget i livet (det avhenger jo av hvilken ende den er kappet, standardlengden er 12 m). Er det en nyprodusert bjelke, kjøpt ny eller beg. fra skraphandelen, har den et nummer som inneholder både bokstaver og sifre i en lang rekke. Kvaliteten gir i sin tur hvor stor påkjenning stålet tåler/cm2.
Ved å multiplicere Wx med tillatt påkjenning oppnås det maksimale bøyemoment (Mmax) som bjelken tåler.
For å vite hvilken dimensjon som kreves må man vite lengden mellom opplagene og tyngden som skal hvile på bjelken (eller lastflaten x vekt/m2). Da kan man regne ut hvor stort det maksimale bøyemomentet blir med formelen: Mmax=q x L2/8. Dette Mmax skal være mindre enn det forrige for at det skal holde.
Alle andre framgangsmåter innebærer en risiko.
Den siste bjelken er altså cirka 45 % sterkere mot nedbøyning enn den forrige, men det sier egentlig ingenting.
I tillegg kommer det at du trolig ikke med sikkerhet kan fastslå hvilken stålkvalitet som den foreslåtte bjelken er produsert i. Er det en eldre beg. bjelke som du kjøper fra skraphandelen har den sannsynligvis et SIS-nummer (4- eller 6-sifret) som noen ganger kan leses innpreget i livet (det avhenger jo av hvilken ende den er kappet, standardlengden er 12 m). Er det en nyprodusert bjelke, kjøpt ny eller beg. fra skraphandelen, har den et nummer som inneholder både bokstaver og sifre i en lang rekke. Kvaliteten gir i sin tur hvor stor påkjenning stålet tåler/cm2.
Ved å multiplicere Wx med tillatt påkjenning oppnås det maksimale bøyemoment (Mmax) som bjelken tåler.
For å vite hvilken dimensjon som kreves må man vite lengden mellom opplagene og tyngden som skal hvile på bjelken (eller lastflaten x vekt/m2). Da kan man regne ut hvor stort det maksimale bøyemomentet blir med formelen: Mmax=q x L2/8. Dette Mmax skal være mindre enn det forrige for at det skal holde.
Alle andre framgangsmåter innebærer en risiko.
anaitis skrev:
Helt riktig. Ved samme dimensjon vil si.
Men her gikk man opp til en større dimensjon og da er det ikke sikkert at nedbøyningen øker selv om lengden gjør det.
Og som vanlig bør nedbøyningen ikke overstige 1/400-del av spv. ved langtidslast. Man pleier derfor først å beregne styrke for momentet og så sjekke hvor stor nedbøyningen blir for den dimensjonen ved langtidslast. Skulle den bli større enn 1/400-del av spv. må man gå opp i dimensjon ett til to hakk eller velge bedre kvalitet på materialet som et alternativ.
Men det var ikke det trådstarteren spurte om. Mitt svar pekte bare på hvilken vei han må gå for å overbevise seg om at det ikke raser i første omgang.
Klikk her for å svare