Ja heisann alle hendige.
Og ja jeg vet det finnes lignende tråder som berører samme emne......men det jeg lurer på er noe annerledes......eller så vil jeg vel bare ha klare svar på egne spørsmål. Håper dere kan ha overbærenhet med dette.
Hvordan som helst.
Nå er det slik at jeg har skaffet meg et hus bygget -51 med "plankvegger", altså spontede planker i tre lag på rundt
90-100mm tykt.
Jeg har da startet å tilleggsisolere ytterveggene (innvendig) med 45x45 lekter. Disse skrur jeg fast på de tretex-bekledde innvendige veggene. Der setter jeg inn den nye elektriske anlegget og isolerer med byggmax Isolering Lambda 37 Plate.
Nå kommer det som nesten gjør meg søvnløs.
Jeg kom til å tenke litt på fremtiden i og med denne tilleggsisoleringen. Jeg har jo også planer om å tilleggsisolere utvendig. Skal forsiktig og varsomt demontere eternittplatene for så å legge til 95-120 mm isolering.
I andre tråder som berører fuktsperre så nevnes det at i gamle hus kan det rett og slett skade huset å sette inn fuktsperre ettersom så gamle hus sjelden har noen fuktsperre.
Stemmer dette selv om jeg legger til isolering innvendig og om noe/ noen år også utvendig. Altså.....kan jeg droppe å plastre med aldringsbestandig byggfolie. Tenkte (om det viser seg at varmen holder seg bedre) evt droppe utvendig tilleggsisolering. Men om jeg nå uansett gir meg i kast med også dette kan jeg droppe fuktsperre innvendig og sette tjærepapp (vindpapp) utvendig, innenfor ytterbekledning.
Jeg håper dere kan hjelpe meg med dette.
Mvh Andreas
Og ja jeg vet det finnes lignende tråder som berører samme emne......men det jeg lurer på er noe annerledes......eller så vil jeg vel bare ha klare svar på egne spørsmål. Håper dere kan ha overbærenhet med dette.
Hvordan som helst.
Nå er det slik at jeg har skaffet meg et hus bygget -51 med "plankvegger", altså spontede planker i tre lag på rundt
90-100mm tykt.
Jeg har da startet å tilleggsisolere ytterveggene (innvendig) med 45x45 lekter. Disse skrur jeg fast på de tretex-bekledde innvendige veggene. Der setter jeg inn den nye elektriske anlegget og isolerer med byggmax Isolering Lambda 37 Plate.
Nå kommer det som nesten gjør meg søvnløs.
Jeg kom til å tenke litt på fremtiden i og med denne tilleggsisoleringen. Jeg har jo også planer om å tilleggsisolere utvendig. Skal forsiktig og varsomt demontere eternittplatene for så å legge til 95-120 mm isolering.
I andre tråder som berører fuktsperre så nevnes det at i gamle hus kan det rett og slett skade huset å sette inn fuktsperre ettersom så gamle hus sjelden har noen fuktsperre.
Stemmer dette selv om jeg legger til isolering innvendig og om noe/ noen år også utvendig. Altså.....kan jeg droppe å plastre med aldringsbestandig byggfolie. Tenkte (om det viser seg at varmen holder seg bedre) evt droppe utvendig tilleggsisolering. Men om jeg nå uansett gir meg i kast med også dette kan jeg droppe fuktsperre innvendig og sette tjærepapp (vindpapp) utvendig, innenfor ytterbekledning.
Jeg håper dere kan hjelpe meg med dette.
Mvh Andreas
Om du ikke legger dampsperre når du isolerer ut- og innvendig risikerer du å få problemer. Isoleringen gjør at du får en varmere vegg som kan innebære at du flytter nullpunktet ut i veggen og da når fuktig luft lenger inn i veggen uten fuktsperre. Uten å regne på det, ville jeg tippe på at du får det nye nullpunktet rett utenfor nåværende plankestamme eller et lite stykke inn i 120 laget.
Isolerer du bare på innsiden, blir det motsatt. Nullpunktet flyttes innover i veggen.
Best er å isolere på utsiden. Da kommer du forbi evt. bj.lagskant.
Dessverre blir ikke dampsperren effektiv fordi du ikke kan dra den forbi bjelkelagskanten hvis du har overetasje.
Best nytte gir fuktsperren hvis du legger den tett mot nåværende plankestammes innside og så etterisolerer. Da kan du dra elektriske ledninger i isolasjonslaget og punkterer ikke plastfolien.
Ikke bland sammen diffusjonssperre på innsiden med vindsperre på utsiden. De har to helt forskjellige funksjoner.
Diffusjonssperren stopper fukt fra innsiden. Går det inn fukt i veggen, avkjøles den og fryser til is der nullpunktet finnes kalde dager, hvorved nullpunktet flyttes innover mot den varme siden og ny innfrysing skjer, osv. Dvs. kulden kommer nærmere innsiden.
Vindsperren beskytter isolasjonen fra å bli 'gjennomblåst' på utsiden. Blir isolasjonen 'gjennomblåst' eller rettere sagt: luften i isolasjonsmaterialet omrørt/forstyrret gjennom vinden, isolerer ikke isolasjonen.
Det er ikke glass-/steinullen eller isoporen som er isolasjonen. Det er den innesluttede og stillestående luften blant fibrene/i kulene som er 'isolasjonen' fordi luft er en dårlig varmeleder.
____________________
Byggaren
Isolerer du bare på innsiden, blir det motsatt. Nullpunktet flyttes innover i veggen.
Best er å isolere på utsiden. Da kommer du forbi evt. bj.lagskant.
Dessverre blir ikke dampsperren effektiv fordi du ikke kan dra den forbi bjelkelagskanten hvis du har overetasje.
Best nytte gir fuktsperren hvis du legger den tett mot nåværende plankestammes innside og så etterisolerer. Da kan du dra elektriske ledninger i isolasjonslaget og punkterer ikke plastfolien.
Ikke bland sammen diffusjonssperre på innsiden med vindsperre på utsiden. De har to helt forskjellige funksjoner.
Diffusjonssperren stopper fukt fra innsiden. Går det inn fukt i veggen, avkjøles den og fryser til is der nullpunktet finnes kalde dager, hvorved nullpunktet flyttes innover mot den varme siden og ny innfrysing skjer, osv. Dvs. kulden kommer nærmere innsiden.
Vindsperren beskytter isolasjonen fra å bli 'gjennomblåst' på utsiden. Blir isolasjonen 'gjennomblåst' eller rettere sagt: luften i isolasjonsmaterialet omrørt/forstyrret gjennom vinden, isolerer ikke isolasjonen.
Det er ikke glass-/steinullen eller isoporen som er isolasjonen. Det er den innesluttede og stillestående luften blant fibrene/i kulene som er 'isolasjonen' fordi luft er en dårlig varmeleder.
____________________
Byggaren
Sist redigert av en moderator:
Om du med 'dampbrems' mener en avfukter, så gjør den en viss nytte. Men ikke i denne sammenheng.Bror skrev:
Du må forklare nærmere hva du mener med 'dampbrems'?
___________________
Byggaren
Jeg tror han mener denne:
http://www.thermofloc.se/produkter_angbroms.asp
Eller tilsvarende fra en annen produsent.
http://www.thermofloc.se/produkter_angbroms.asp
Eller tilsvarende fra en annen produsent.
Immobil skrev:
Dette får jeg ikke til å stemme med en dampsperre:
THERMOFLOC dampbrems er en diffusjonsåpen og lufttett duk...
Poenget er at en dampsperre skal være diffusjonstett. Ikke åpen. Dvs. den fukten som kommer mot overflaten skal ikke kunne diffundere gjennom sperren. Nævnte dampbrems ser ut til å være i stil med det man hadde før plastfolie som dampsperre. Dvs. i prinsippet en diffusjonstett papp som ikke var så særlig diffusjonstett og derfor skaper problemer i ytterveggene.
_______________
Byggaren
Jeg mener typ denne :http://www.trelleborg.com/sv/Waterp...gar-och-bjalklag/Mataki-Halotex-D50-Angbroms/
Poenget med denne er at den er ganske tett, men ikke like tett som en dampsperre. Den slipper gjennom fukt så sakte at den rekker å tørke opp utover.
Monterer man en dampsperre når man i et gammelt hus gjør en innvendig tilleggsisolering kan man sjelden få den helt tett, ved innervegger og bjelkelag f.eks.
Fuktvandringen konsentreres da til disse overflatene. Med en dampbrems blir fuktvandringen fordelt på en mer gunstig måte.
Poenget med denne er at den er ganske tett, men ikke like tett som en dampsperre. Den slipper gjennom fukt så sakte at den rekker å tørke opp utover.
Monterer man en dampsperre når man i et gammelt hus gjør en innvendig tilleggsisolering kan man sjelden få den helt tett, ved innervegger og bjelkelag f.eks.
Fuktvandringen konsentreres da til disse overflatene. Med en dampbrems blir fuktvandringen fordelt på en mer gunstig måte.
BROR:
Da er vi inne på samme resonnement som gjelder for en ikke-diffusjonssperret vegg av lättbtg. som krideras (limes) på innsiden før tapetsering. Den fungerer siden lättbtg. ikke er noe mtrl. som kan mugne. Det kan tre.
Som jeg selv skriver i mitt første innlegg, blir en diffusjonssperre ikke effektiv i et bef. hus siden det ikke går å føre den hel forbi f.eks. bjelkelagskant. Fuktigheten søker seg derfor til disse svake punktene. Men hvis rommet er ventilert på riktig måte, stoppes mesteparten av fuktigheten fra å vandre inn i veggen i samsvar med minste motstands vei. Den ventileres ut. Altså bedre med en diffusjonssperre som vanskeliggjør for fukt å ta seg inn i størstedelen av veggen, siden den tvinger luften/fuktigheten til å bli værende i rommet og dras ut med avtrekksluft. Den lille mengde som gjenstår (forutsatt at ventilasjonen fungerer som den skal) er da neglisjerbar. Stiller bare problemer hvis ventilasjonen ikke fungerer som den skal.
Dermed dømmer jeg ikke ut ideen om dammbremsen helt, men så lenge det ikke finnes lengre erfaring med den, anbefaler jeg den heller ikke.
_____________________
Byggaren
Da er vi inne på samme resonnement som gjelder for en ikke-diffusjonssperret vegg av lättbtg. som krideras (limes) på innsiden før tapetsering. Den fungerer siden lättbtg. ikke er noe mtrl. som kan mugne. Det kan tre.
Som jeg selv skriver i mitt første innlegg, blir en diffusjonssperre ikke effektiv i et bef. hus siden det ikke går å føre den hel forbi f.eks. bjelkelagskant. Fuktigheten søker seg derfor til disse svake punktene. Men hvis rommet er ventilert på riktig måte, stoppes mesteparten av fuktigheten fra å vandre inn i veggen i samsvar med minste motstands vei. Den ventileres ut. Altså bedre med en diffusjonssperre som vanskeliggjør for fukt å ta seg inn i størstedelen av veggen, siden den tvinger luften/fuktigheten til å bli værende i rommet og dras ut med avtrekksluft. Den lille mengde som gjenstår (forutsatt at ventilasjonen fungerer som den skal) er da neglisjerbar. Stiller bare problemer hvis ventilasjonen ikke fungerer som den skal.
Dermed dømmer jeg ikke ut ideen om dammbremsen helt, men så lenge det ikke finnes lengre erfaring med den, anbefaler jeg den heller ikke.
_____________________
Byggaren
Jeg har brukt systemet i mitt yttertak. Halotex D50 som dampbrems, 380 mm minull og et diffusjonsåpent undertak Halotex RS10. Altså ingen luftspalte under undertaket. En yttervegg vil bli bygd opp på i prinsippet samme måte.
Nå er taket bare drøyt to år, så du må vente 5-10 år på en endelig uttalelse, men hittil har det fungert bra. Jeg kommer tilbake til spørsmålet om ca 10 år.
Les mer http://www.trelleborg.com/sv/Waterp...nderlagsmaterial-for-tak/Mataki-Halotex-RS10/
Nå er taket bare drøyt to år, så du må vente 5-10 år på en endelig uttalelse, men hittil har det fungert bra. Jeg kommer tilbake til spørsmålet om ca 10 år.
Les mer http://www.trelleborg.com/sv/Waterp...nderlagsmaterial-for-tak/Mataki-Halotex-RS10/
Bror, jeg tenkte å kjøre mot deg med enten Tyvek Supro Grid eller Halotex RS10, eller muligens Icopal Monopherm 900. Samt tilhørende dampsperre til ovennevnte.
Vet du hvilken som er mest prisverdig av de tre? Hvor kjøpte du Halotexen og til hvilken pris?
Vet du hvilken som er mest prisverdig av de tre? Hvor kjøpte du Halotexen og til hvilken pris?
Jeg kjøpte fra Beijer og betalte 2935 kr/rull 1,5x50 m. Det var i mai 2006. Dampbremsen Halotex D50 kostet 1730 kr/rull 2,7x25 m.
De andre har jeg ikke brukt så om noen er bedre enn de andre vet jeg ikke, men alle tre er jo velkjente fabrikat så forskjellen er nok liten.
De andre har jeg ikke brukt så om noen er bedre enn de andre vet jeg ikke, men alle tre er jo velkjente fabrikat så forskjellen er nok liten.