Bytte ut i bærende plankvegg

[Karl1234]

Hei!
Jeg har noen spørsmål angående en bærende plankvegg i leiligheten min i andre etasje av tre (tredje etasje er en innredet loftetasje).
Planen er å åpne et hull i plankveggen 650mm bredt for deretter å felle inn et kjøleskap (se planløsning). Skal også heve døråpningen to planker (300mm) oppover. Tenkte å legge en limtrebjelke mot gulvbjelkelagets bjelker samt skru opp en limtrebjelke mot bjelkene i taket. Deretter sette to limtresøyler mellom disse på hver side av kjøleskapet, lime og skru sammen med eksisterende plankvegg. Dette vil altså skje utenpå plankveggen. Deretter til kjøkkenets døråpning, tenkte å felle inn en limtrebjelke over døråpningen, men høyere opp enn eksisterende bjelke er.
Er dette en rimelig løsning?
Mvh

 

[justusandersson]

Jeg har litt vanskelig for å følge resonnementet ditt. Viser tegningen utseendet før? I så fall har du en tegning over det kommende utseendet? Helst skulle jeg gjerne se en originaltegning. Det er ikke gitt hvilke vegger som er bærende. Antagelig har man brukt samme plankedimensjon overalt. Plank er vanligvis mellom 2 og 3 tommer tykt.

 

[Karl1234]

Hei!
Jeg vet hvilke vegger som er bærende (rødt markert på bilde 1). 3 tommer planker som går opp mot bjelkelaget. De ikke-bærende veggene er 2 tommer og går kun opp mot undertaket. Forsøkte å lage et bilde på hva jeg vil oppnå (bilde 2), har ikke tilgang til noen datamaskin for øyeblikket, men håper du forstår.
Mvh

 

[justusandersson]

I mine kommentarer ser jeg helt bort fra de tillatelser du kan trenge for å få lov til å gjøre den typen inngrep.

Hus med plankestammer er lumske fordi de kan være veldig usystematisk bygget. Det gjør det også vanskelig å med presisjon beregne de laster som kan bli aktuelle. Du kan heller ikke gå opp til naboen og be om å få bryte opp deres gulv. Man kan derimot gjøre en grovberegning der man tar utgangspunkt i verste scenarioer. I ingen av tilfellene kan det maksimale nedbøyende momentet gjerne bli høyere enn 2 kNm. Den typen av 3"x6" planke som i dag ligger over døråpningen klarer dette med god margin, og duger derfor godt på begge stedene.

 

[ZipLock]

Har du tegnet riktig på det siste bildet, dvs. at veggen mellom G og K/F er bærende? Det virker som en uvanlig konstruksjon å sette opp en så kort bærende vegg som i tillegg har en døråpning og en "knekk".

 

[Anna_H]

Hvordan har du fått informasjonen om at veggene det gjelder, er bærende?

At romskiljende vegger går opp mot bjelkelaget er jo ikke noe rart, det avhenger jo bare av i hvilken rekkefølge man bygger ting, om man bygger rommene først eller innertaket først.

 

[Karl1234]

Har du tegnet riktig på siste bildet, dvs. at veggen mellom G og K/F er bærende? Det virker som en uvanlig konstruksjon å sette opp en så kort bærende vegg som i tillegg har en døråpning og en "knekk".

Synes også det virker rart at akkurat den veggen er bærende. Det er også et spiskammer i akkurat den veggen. "Knekk" finnes ikke i virkeligheten, en feil i tegningen. Skal sjekke videre med styret om det finnes originaltegninger. At de veggene er bærende, fikk jeg fortalt da jeg flyttet inn.

 

[justusandersson]

Jeg tror det er rimelig å anta at de veggene som Karl1234 har rødmerket også er bærende på en eller annen måte. Hus med plankestammer, vanligvis bygget mellom 1920 og 1950, har ofte to hjertevegger, hvor et regelpar er skjøtet over den ene veggen og det neste paret kanskje over den andre veggen. Jeg ville aldri rive en mulig hjertevegg uten å vite nøyaktig hvordan gulvbjelkene ligger og er skjøtet. Veggen mellom soverom og kjøkken tenker man ikke burde være bærende, men det kan man heller ikke gå ut fra. Ganske ofte finnes det en regel med redusert høyde ovenfor, som den neste etasjens plankvegg hviler på.