Hei,
Vi skal rive og veksle av en bærende vegg (4 meter på underetasjen i et 1 1/2 plans hus) og har fått beregninger og konstruksjonstegninger av en kvalifisert arkitekt og konstruktør om hvordan dette skal gjøres. Etter å ha drøftet flere løsninger frem og tilbake, kom vi frem til å sette en HEA 180 stålbjelke på 115x115 limtre søyle - alt spesifisert i vedlagte tegninger og beregninger. Problemet er imidlertid at 115x115 søylen, som skal gjemmes i veggene, er litt for stor og vil stikke noen cm ut fra veggen inne i huset.
Siden jeg ikke forstår meg på last/styrkeberegninger lurer jeg nå på om vi, basert på beregningene, kunne klare oss med mindre dimensjon på søylen, alternativt en limtre søyle med målene 90x120, hvis det finnes slike. Et annet alternativ kunne være å sette et stålrør i den ene veggen (som er mindre enn 115x115 og klarer mye last) og deretter sette limtresøyler i ytterveggen som skal stå på svillen (stålrør fungerer ikke der). Men da er spørsmålet om det er tillatt å ha limtre som søyle på den ene siden og stålrør som søyle på den andre siden....
Vi skal rive og veksle av en bærende vegg (4 meter på underetasjen i et 1 1/2 plans hus) og har fått beregninger og konstruksjonstegninger av en kvalifisert arkitekt og konstruktør om hvordan dette skal gjøres. Etter å ha drøftet flere løsninger frem og tilbake, kom vi frem til å sette en HEA 180 stålbjelke på 115x115 limtre søyle - alt spesifisert i vedlagte tegninger og beregninger. Problemet er imidlertid at 115x115 søylen, som skal gjemmes i veggene, er litt for stor og vil stikke noen cm ut fra veggen inne i huset.
Siden jeg ikke forstår meg på last/styrkeberegninger lurer jeg nå på om vi, basert på beregningene, kunne klare oss med mindre dimensjon på søylen, alternativt en limtre søyle med målene 90x120, hvis det finnes slike. Et annet alternativ kunne være å sette et stålrør i den ene veggen (som er mindre enn 115x115 og klarer mye last) og deretter sette limtresøyler i ytterveggen som skal stå på svillen (stålrør fungerer ikke der). Men da er spørsmålet om det er tillatt å ha limtre som søyle på den ene siden og stålrør som søyle på den andre siden....
Sist redigert:
du har 90x115 men denne skulle ikke jeg bruke der da er beregnet at minste skal være 115x115. bruk i stedet konstruksjonsrør 90*6 "inne" i huset så klarer dere de lastene, og så bruker du limtre 115x115 i ytterveggen. Er ingen problem at disse er forskjellige, begge oppfyller kravene på å føre ned lastene.
MVH
MVH
Et konstruksjonsrør 90x90 burde fungere fordi det meg bekjent tåler mer last enn en 115x115 limtrestolpe. Spørsmålet er bare om det er okk å ha limtrestolpe i den ene enden og et konstruksjonsrør i den andre, finnes det ingen issue med å bruke forskjellige materialer som potensielt utvider seg på forskjellige måter?
Andreas
Andreas
Noen ganger kan det vel det, men knapt i dette tilfellet.copello2 skrev:
Takk for deres svar.
Klarer et konstruksjonsrør 90x90 4 mm gods like mye last som en limtrestolpe 115x115? Og hvor kan jeg finne informasjon om dette?
Alternativt burde det fungere å sette en 90x115 limtrestolpe så den kan gjemmes helt i innerveggen. I den sammenheng ville det være interessant å vite hvor stor forskjell det er i bærekapasitet mellom en limtrestolpe 115x115 og 90x115?
Selskapene som produserer limtre burde kunne svare på dette, eller finnes det lett tilgjengelige tabeller på nettet?
Takk for deres innspill!
Klarer et konstruksjonsrør 90x90 4 mm gods like mye last som en limtrestolpe 115x115? Og hvor kan jeg finne informasjon om dette?
Alternativt burde det fungere å sette en 90x115 limtrestolpe så den kan gjemmes helt i innerveggen. I den sammenheng ville det være interessant å vite hvor stor forskjell det er i bærekapasitet mellom en limtrestolpe 115x115 og 90x115?
Selskapene som produserer limtre burde kunne svare på dette, eller finnes det lett tilgjengelige tabeller på nettet?
Takk for deres innspill!
Moderator
· Stockholm
· 57 839 innlegg
En søyle som belastes utsettes for knekk. Det vil si at den vil bøye seg i en S. Sammenlign med at du tar en lang spaghetti og presser den sammen.
Knekkingstendensen påvirkes dels av materialegenskaper, men også i svært stor grad av den geometriske formen på søylen. Forholdet mellom lengde og tverrsnittsmål er kritisk.
Nå vet jeg ikke om 90x90 kanskje er OK, det må du spørre konstruktøren om.
I enkelte situasjoner kan man unngå problemer med knekk ved å feste søylen i andre bygningsdeler for eksempel på midten. Det er da bare viktig at disse bygningsdelene ikke er for svake til å ta opp sidebelastning.
Knekkingstendensen påvirkes dels av materialegenskaper, men også i svært stor grad av den geometriske formen på søylen. Forholdet mellom lengde og tverrsnittsmål er kritisk.
Nå vet jeg ikke om 90x90 kanskje er OK, det må du spørre konstruktøren om.
I enkelte situasjoner kan man unngå problemer med knekk ved å feste søylen i andre bygningsdeler for eksempel på midten. Det er da bare viktig at disse bygningsdelene ikke er for svake til å ta opp sidebelastning.
I disse sammenhengene er det så godt som alltid det dårligste knekktillfellet, leddet i begge ender.
Har dere ikke høyere enn 2,5m i takhøyde, holder det med limtrebjelker 90x90 hva jeg kan se. Så føles dimensjonen på bjelken veldig kraftig. Bør holde med en HEA160 kanskje til og med 140.
Din konstruktør har tatt i litt vel mye kan jeg synes. Dog er jeg litt tvilende til å sette søylen på eksisterende syll. Styrken er betydelig dårligere tvers fibrene.
Din konstruktør har tatt i litt vel mye kan jeg synes. Dog er jeg litt tvilende til å sette søylen på eksisterende syll. Styrken er betydelig dårligere tvers fibrene.
Sist redigert:
Dette med å ta ned lasten til gulvet samt knekk:
Om søylen vil bøye ut som en C eller en S - se Eulers knekkasjestudie:
http://sv.wikipedia.org/wiki/Eulers_knäckningsfall
Det handler om hvorvidt endene er fast inspendte eller ikke. Når man skal overføre lastene til et betonggulv i tilfeller der man ønsker en fast inspendt nederdel, er det vanlig med understøpning. For eksempel bruker man en stålsøyle med en plate fastsveiset i bunnen. Hvor stor platen bør være avhenger av underlaget. Her må man ta hensyn til den stanseffekt en "skarp" søyle får mot for eksempel en underliggende betongplate.
I platen har man fire hull - ett i hvert hjørne, for eksempel d=20. Søyles settes på underlaget, hullene merkes ut. Deretter borer man ned i betongen og forankrer for eksempel M16 gjengestang med Hilti HIT. Når massen har herdet, skrus muttere på og søylen plasseres oppå mutterne. Deretter skrus mutterne opp slik at de trykker søylen mot dekke ovenfor. Det gjelder å skru til søylen tar ordentlig med last, deretter skrus det på muttere på oversiden også.
Til slutt bygges en lav treramme av glespanel rundt søylefoten. Legg til noen desimeter i størrelse. Betong med en anelse flytende tilsetningsstoff helles på og vibreres lett.
Fordelen med denne løsningen er at søylen tar ordentlig med last fra starten. Man eliminerer risiko for knakende gulv og setninger i etasjen ovenfor.
Om søylen vil bøye ut som en C eller en S - se Eulers knekkasjestudie:
http://sv.wikipedia.org/wiki/Eulers_knäckningsfall
Det handler om hvorvidt endene er fast inspendte eller ikke. Når man skal overføre lastene til et betonggulv i tilfeller der man ønsker en fast inspendt nederdel, er det vanlig med understøpning. For eksempel bruker man en stålsøyle med en plate fastsveiset i bunnen. Hvor stor platen bør være avhenger av underlaget. Her må man ta hensyn til den stanseffekt en "skarp" søyle får mot for eksempel en underliggende betongplate.
I platen har man fire hull - ett i hvert hjørne, for eksempel d=20. Søyles settes på underlaget, hullene merkes ut. Deretter borer man ned i betongen og forankrer for eksempel M16 gjengestang med Hilti HIT. Når massen har herdet, skrus muttere på og søylen plasseres oppå mutterne. Deretter skrus mutterne opp slik at de trykker søylen mot dekke ovenfor. Det gjelder å skru til søylen tar ordentlig med last, deretter skrus det på muttere på oversiden også.
Til slutt bygges en lav treramme av glespanel rundt søylefoten. Legg til noen desimeter i størrelse. Betong med en anelse flytende tilsetningsstoff helles på og vibreres lett.
Fordelen med denne løsningen er at søylen tar ordentlig med last fra starten. Man eliminerer risiko for knakende gulv og setninger i etasjen ovenfor.
Du sier at den bærende veggen er 4 meter lang, men det virker som at den er 4,5m i beregningene? Så virker det unødvendig å velge en HEA180 når HEA160 oppfylte nedbøyningskravet ved langtidslasten?copello2 skrev:
Så et lite dumt spørsmål til den som kan: Hvorfor står det kH i stedet for kN i beregningene? likeledes mpA i stedet for MPa.. for de lønnskravene konstruktørene har burde man vel få en stavekontroll iallfall?