Sitter allerede med tanker om vårens prosjekt.
Dere som har erfaring med kanalplast, er det teknisk mulig å bygge et selvbærende drivhus med f.eks. 10 - 15 mm kanalplast (vegger og mønetak).
Vil aluprofilene som man rammer inn kanalplasten med, ha så høy bæreevne (stående vegger) at det bærer opp et snøtungt tak? Eller må man først bygge en aluprofil-ramme, som man kler med kanalplast?
Kom med forslag og ideer til hvordan jeg skal fullføre prosjektet.
Årsaken til at jeg ikke vil kjøpe et ferdig drivhus er:
* Med kanalplast kan jeg selv bestemme veggmål - både høyde og bredde.
* Isolasjonen blir mye bedre enn på ferdige drivhus (6 mm kanalplast).
* Byggeprisen/m2 drivhus blir billigere enn ferdig drivhus.
* Den viktigste årsaken: Gleden av å kunne gjennomføre sine ideer og se resultatet! (På det punktet er alle på forumet likt)
Selvfølgelig skal jeg bruke min betongpumpe og pumpe opp betongen til den isolerte betongplaten som jeg skal støpe, som drivhuset skal stå på (trenger ingen betong- og støpetips).
Dere som har erfaringer med kanalplast, kom med forslag...
Dere som har erfaring med kanalplast, er det teknisk mulig å bygge et selvbærende drivhus med f.eks. 10 - 15 mm kanalplast (vegger og mønetak).
Vil aluprofilene som man rammer inn kanalplasten med, ha så høy bæreevne (stående vegger) at det bærer opp et snøtungt tak? Eller må man først bygge en aluprofil-ramme, som man kler med kanalplast?
Kom med forslag og ideer til hvordan jeg skal fullføre prosjektet.
Årsaken til at jeg ikke vil kjøpe et ferdig drivhus er:
* Med kanalplast kan jeg selv bestemme veggmål - både høyde og bredde.
* Isolasjonen blir mye bedre enn på ferdige drivhus (6 mm kanalplast).
* Byggeprisen/m2 drivhus blir billigere enn ferdig drivhus.
* Den viktigste årsaken: Gleden av å kunne gjennomføre sine ideer og se resultatet! (På det punktet er alle på forumet likt)
Selvfølgelig skal jeg bruke min betongpumpe og pumpe opp betongen til den isolerte betongplaten som jeg skal støpe, som drivhuset skal stå på (trenger ingen betong- og støpetips).
Dere som har erfaringer med kanalplast, kom med forslag...
Jeg vet at et drivhusbygg ikke er så imponerende - det er til min kone som skal drive opp sine planter og urtekrydder.
Men det må da i det minste finnes noen på forumet som har montert et kanalplasttak, og har en oppfatning om styrken og stabiliteten på kanalplastplater som er innrammet med alu-listen, som hører til.
Men det må da i det minste finnes noen på forumet som har montert et kanalplasttak, og har en oppfatning om styrken og stabiliteten på kanalplastplater som er innrammet med alu-listen, som hører til.
Jeg har satt et kanalplasttak på trelektere, det sitter fortsatt oppe.
Derimot er jeg litt usikker på selve kanalplasten, jeg har en følelse av at den kan vri seg.
Jeg mener at vi saget av noen biter og at de ble ganske krokete etter en tid. Det i seg selv er jo ikke et problem når man har en rammekonstruksjon som vi hadde.
Derimot er jeg litt usikker på selve kanalplasten, jeg har en følelse av at den kan vri seg.
Jeg mener at vi saget av noen biter og at de ble ganske krokete etter en tid. Det i seg selv er jo ikke et problem når man har en rammekonstruksjon som vi hadde.
Da kanskje jeg skal bygge en ramme med alu-profil?
Jeg har bygget tak med 16mm kanalplast fra Skånska Byggvaror, og deres system ville jeg ikke ha på selvbærende vis, men med en treramme. Selve platene er sensitive for støt, og aluprofilerne som følger med er av spinkle dimensjoner. Jeg bygde med deres anbefalte dimensjon på limtrebjelker som er 56x180mm på cc1070mm, samt at jeg kortlet på cc600mm med 45x70 bjelker. Det ble veldig stabilt, men man kan uansett ikke gå direkte på taket uten å bruke en lastfordelende plate.
Det blir nok vanskelig å bruke en aluminimumsramme siden kanalplastssystemene er bygget for å monteres på treebjelker, i mitt tilfelle passet de kun på nettopp 56mm brede limtrebjelker. Husk også at de billigste produsentene noen ganger ikke har helt gjennomsiktig kanalplast, hvilket vel er mest passende for drivhus. Deres plast er opalhvit som det kalles, og slipper ikke gjennom alt sollys, man kan ikke se ut gjennom den. Det kan også bli vanskelig å lage gjennomføringer i plasten for ventilasjonssystemer og slikt da det dannes kondensvann i den som må kunne renne ut.
Hvis jeg har forstått det riktig, synes jeg ideen er bra, det kan bli annerledes og spennende med kanalplast både i vegger og tak. Jeg ville satset på en hvitmalt (platene må ikke ligge på mørke materialer, de kan bli misfarget av solbleking) ramme i tre for å forenkle monteringen av platene samt for stabiliteten. Jeg ville ikke bygget med mindre enn 16 mm dimensjon på plasten, selv det føltes på grensen før jeg kortlet på cc600mm. Velger du 40mm dimensjon kan du spare bjelker da platene monteres på cc1240mm i stedet for cc1070mm på de spinklere.
Et tips er å lese gjennom de forskjellige produsentenes monteringsguider for kanalplastplatene, slik at du bedre kan danne deg en oppfatning om hvordan de bør settes opp. Det er ganske mye pirk med forboring, teiping, gummilister og slikt før man kan montere opp platene. Her er guiden fra Skånska Byggvaror for eksempel:
http://www.skanskabyggvaror.se/media/pdm/filer/Kanalplasttak%20100329_low.pdf
Det blir nok vanskelig å bruke en aluminimumsramme siden kanalplastssystemene er bygget for å monteres på treebjelker, i mitt tilfelle passet de kun på nettopp 56mm brede limtrebjelker. Husk også at de billigste produsentene noen ganger ikke har helt gjennomsiktig kanalplast, hvilket vel er mest passende for drivhus. Deres plast er opalhvit som det kalles, og slipper ikke gjennom alt sollys, man kan ikke se ut gjennom den. Det kan også bli vanskelig å lage gjennomføringer i plasten for ventilasjonssystemer og slikt da det dannes kondensvann i den som må kunne renne ut.
Hvis jeg har forstått det riktig, synes jeg ideen er bra, det kan bli annerledes og spennende med kanalplast både i vegger og tak. Jeg ville satset på en hvitmalt (platene må ikke ligge på mørke materialer, de kan bli misfarget av solbleking) ramme i tre for å forenkle monteringen av platene samt for stabiliteten. Jeg ville ikke bygget med mindre enn 16 mm dimensjon på plasten, selv det føltes på grensen før jeg kortlet på cc600mm. Velger du 40mm dimensjon kan du spare bjelker da platene monteres på cc1240mm i stedet for cc1070mm på de spinklere.
Et tips er å lese gjennom de forskjellige produsentenes monteringsguider for kanalplastplatene, slik at du bedre kan danne deg en oppfatning om hvordan de bør settes opp. Det er ganske mye pirk med forboring, teiping, gummilister og slikt før man kan montere opp platene. Her er guiden fra Skånska Byggvaror for eksempel:
http://www.skanskabyggvaror.se/media/pdm/filer/Kanalplasttak%20100329_low.pdf
Sist redigert:
Stor takk for informasjonen!Helioz skrev:
At kanalplasten ikke er klar, men melkefarget, har kona mi forklart at det er en fordel på grunn av en eller annen årsak.....
Ytterligere et poeng med å bruke kanalplast er at det er et byggemateriale, som gjør at jeg kan gjøre en økonomisk avtale med skatteetaten via mitt selskap. Men hvis det trengs limtrebjelker for å bære opp konstruksjonen... da forsvinner poenget med min avtale med skatteetaten....
Det ser da ut som at det får bli et helt vanlig masseprodusert drivhus i stedet.
Jeg gir meg ikke, kona mi skal få et drivhus, som er tilpasset hennes krav (isoleringskrav kommer foran design eller farge). Synd at de masseproduserte drivhusene bare har 6 mm kanalplast - betydelig mindre isolering enn hva kona mi krever.
Selvfølgelig er kona mi som alle andre koner (hun heter så når hun ikke henger ikke over skulderen min) og har 100 forklaringer på hvorfor Gucci-vesken er bedre enn Fristads eller Snickers verktøybelte.
Forskjellen med kona mi (sykepleier) er at hun har på egen hånd regnet ut den optimale U-verdien/oppvarmingskostnaden for hennes potteplanter… eller hva hun nå dyrker. Helst skal drivhuset ha en U-verdi på under 2.0 - gjerne lavere...
Et masseprodusert drivhus med 6 mm kanalplast??? Prøv å produsere drivhus for det norske markedet, med 10 - 15 mm kanalplast!
Jeg driver et betongpumpeselskap som transporterer, pumper og støper betong + forskaling og armering!
Jeg kan tilby kona mi, den optimale betongplaten, med ekstrem isolasjon (40 cm isopor) og utsparinger i platen for hardføre planter og støpte drivbenkasser som er isolerte og støpt i egendesignet (Konen) Miljas forskalingspregning og pigmentert terrakottabetong - dessuten i en betongkvalitet som Øresundsbroen er støpt i (finnes ikke høyere klasse og krav på betong) bortsett fra at vi bruker kun 0-8 fraksjon som jeg pumper opp til platen.
Men... jeg kan ikke finne et drivhus på markedet som matcher en slik "versting" betongplate og som kan oppfylle tilsvarende med isoleringskrav på 2,0 eller lavere.
Er det flere på forumet som stiller høye krav til drivhus?
Finnes det flere på forumet som stiller høye krav til drivhus? /
Jo jeg, men det er nok ikke mange flere i livet.
Om du søker på drivhus, finnes det en del innlegg fra meg, bl.a.
Nå har jeg ikke gransket innleggene ovenfor, men å tenke på er akkurat dette med betongplate eller ganger i betong, dette medfører at det blir veldig tørt i drivhuset, om det nå skal brukes til dyrking. Da gjelder det å vanne gulvet mange ganger om dagen i løpet av sommeren.
At et drivhus skulle være en svak bygning, er jeg ikke enig i, drivhusene er bygget for sitt formål, og fungerer bra selv ved stormer, der andre kraftigere bygninger får skader.
Da ingenting er umulig, så går det kanskje også an å få til et frittstående drivhus med kanalplasten. Men hvordan gjør man med bruddlinjen mellom tak og vegg, og hva skal det stå på. Det går knapt å grave ned platene i jorda. Jeg synes det ville ta for lang tid å fundere ut løsninger rundt en slik konstruksjon, enn å bygge med en støttestruktur. Kanalplasten er 1200mm bred, vil man beholde denne bredden, vil det kreve en solid struktur, for å holde det på plass. Skal man ha et drivhus, synes jeg det skal likne et drivhus. Det går også bra å bygge et mot en vegg, med et halvt tak og vegg. Tenk på at bredere glass eller plater medfører en svakere konstruksjon. Mitt eget lille drivhus har jeg bygget med glassmål fra 1920–30 tallet, = 380mm, dør og luftanordning er også fra denne tiden, så huset er bygget i gammel stil. Er man bekymret for snøtyngder, kan man ha en noe høyere resning på taket
Jo jeg, men det er nok ikke mange flere i livet.
Om du søker på drivhus, finnes det en del innlegg fra meg, bl.a.
Nå har jeg ikke gransket innleggene ovenfor, men å tenke på er akkurat dette med betongplate eller ganger i betong, dette medfører at det blir veldig tørt i drivhuset, om det nå skal brukes til dyrking. Da gjelder det å vanne gulvet mange ganger om dagen i løpet av sommeren.
At et drivhus skulle være en svak bygning, er jeg ikke enig i, drivhusene er bygget for sitt formål, og fungerer bra selv ved stormer, der andre kraftigere bygninger får skader.
Da ingenting er umulig, så går det kanskje også an å få til et frittstående drivhus med kanalplasten. Men hvordan gjør man med bruddlinjen mellom tak og vegg, og hva skal det stå på. Det går knapt å grave ned platene i jorda. Jeg synes det ville ta for lang tid å fundere ut løsninger rundt en slik konstruksjon, enn å bygge med en støttestruktur. Kanalplasten er 1200mm bred, vil man beholde denne bredden, vil det kreve en solid struktur, for å holde det på plass. Skal man ha et drivhus, synes jeg det skal likne et drivhus. Det går også bra å bygge et mot en vegg, med et halvt tak og vegg. Tenk på at bredere glass eller plater medfører en svakere konstruksjon. Mitt eget lille drivhus har jeg bygget med glassmål fra 1920–30 tallet, = 380mm, dør og luftanordning er også fra denne tiden, så huset er bygget i gammel stil. Er man bekymret for snøtyngder, kan man ha en noe høyere resning på taket
Sist redigert:
Krawk skrev:
Har vurdert det, men det virker å være overkill, for å bygge et drivhus. Så blir det en masse forskallings/armeringsarbeid og isoleringsjobb for å dekke inn betongen så det ikke blir en kuldebro.
Fordelen ved å bygge det i betong er jo stabiliteten.