7.742 lest ·
33 svar
8k lest
33 svar
Bygge hus slik man gjorde før
Det er ikke umulig å bygge som før, men du må tilpasse deg dagens krav.D Dcaprio skrev:
Jeg bygger akkurat nå på det siste av mitt hus med design fra 1922.
Utseendemessig kan det ikke skilles fra et 100 år gammelt hus, men alt man ser er fra 2018-2020.
Har 3 ganger så tykke vegger, FTX, dampsperre, moderne isolasjon, reisverk osv.
Inni blir det mye i stil fra 1920-tallet. Lister, tapeter, spiskammer.
Alle dører og samtlige tunge radiatorer er fra hus og leiligheter bygget rundt 1921-1927 som har blitt renovert....
Du kan tømre opp et hus, isolere det som kreves.
Regn med at det kanskje blir 50% dyrere.
Akkurat, det er nok så nær som man kan komme. Men da føles det som at din (ts) idé forsvinner litt da tanken din var at det skulle være enklere.Huddingebo skrev:
Det er ikke umulig å bygge som før, men du må tilpasse deg dagens krav.
Jeg bygger akkurat nå på det siste av mitt hus med design fra 1922.
På utsiden kan det ikke skilles fra et 100 år gammelt hus, men alt du ser er fra 2018-2020.
Har 3 ganger så tykke vegger, FTX, dampsperre, moderne isolasjon, reisverk osv.
Inni blir det mye i stil fra 1920-tallet. Lister, tapet, spiskammer.
Alle dører og samtlige svintunge radiatorer er fra hus og leiligheter bygget rundt 1921-1927 som har blitt renovert....
Du kan tømre opp et hus, isolere det som kreves.
Regn med at det kanskje blir 50% dyrere.
Personlig ville jeg nok kunne bygge et hus selv med dagens byggeteknikk, og da samle inn kunnskap om det jeg ikke kan. Men tviler på at jeg klarer å finne kunnskap og tilfredsstille dagens krav hvis jeg prøvde å bygge med eldre byggeteknikker. Dessuten blir det nok også vanskeligere å finne andre håndverkere (som man nesten må ha hjelp fra) som kan lage byggesikre konstruksjoner/installasjoner i henhold til gamle standarder.
Jeg vil nok si at konklusjonen er at du ikke tjener på det, og det blir ikke lettere å bygge med gamle byggeteknikker.
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Om man vil forstå den byggtekniske utviklingen når det gjelder småhusbygging, bør man nok se bort fra normenes innvirkning. De har spilt en rolle bare de siste tiårene. I grove trekk har bæresystemene gått fra liggende tømmer til stående planker (senest 1920) til bindingsverk (omkring 1950). Den første transformasjonen skyldtes sagbruksindustriens fremvekst, den andre på en statlig kampanje med mål om å redusere bruken av skåret trelast. Bruken av bindingsverk ble mulig gjennom tilkomsten av gips- og mineralullsplater. Det var først da man innførte normkrav på varmeisolasjon. Det var også først i forbindelse med bruken av mineralull som isolasjon, at behovet for dampsperrer ble aktuelt. I store deler av 1950-, 60-, og 70-tallet var kravet på isolasjon i yttervegger ca. 100 mm mineralull. Det var først rundt 1980 at isolasjonskravene begynte å øke. Skulle jeg bygge et nytt bolighus i dag for egen bruk, ville jeg ikke brukt tre i ytterveggene i det hele tatt, men moderne hulltegl som pusses på begge sider. Et materiale som er bygget opp i få sjikt, men som har tilstrekkelige isolerende egenskaper. Innvendig trengs betong som varmemagasin.
Dette er egentlig et veldig interessant spørsmål, som jeg synes blir tatt opp altfor sjelden når arkitektur diskuteres!D Dcaprio skrev:
Det korte svaret er at arbeidskraften ville blitt ekstremt dyr. Kostnaden for arbeid har økt pga endringer i samfunnet samtidig som materialkostnader har blitt redusert som følge av industrialiseringen. Dagens byggeteknikk baseres på effektiv tilgang til prefabrikkerte komponenter som reduserer arbeidsinnsatsen ved selve byggingen, og tilfører mye ytelse.
I tillegg krever mange tradisjonelle byggeteknikker kunnskap som er vanskelig å tilegne seg uten erfaring. Her synes jeg det begynner å skje mye interessant med teknologien og samfunnet den siste tiden, da det utvilsomt ser ut som at mye kunnskap gjenoppdages og spres. Det skjer jo gjennom Youtube, forum og annet på en måte som faktisk begynner å gjøre det mulig å bygge tradisjonelt i dag på en måte som var få forunt på 80- og 90-tallet. Tror jeg i alle fall, det finnes jo selvsagt unntak!
Man har jo bygget hus med aldersbestandig plast siden 60-tallet.
Siden 70-tallet var det jo helt standard.
Husene har som regel det helt fint. Farfar bygde nytt i 1975 og det er i topp stand.
Samtidig har en del hus bygget f.eks. 1920 og bakover det vondt av moderne vaner som noen har. Bygger inn moderne bad, dusjer ofte osv.
Bygningshistorien viser mange fallgruver, men plast som fuktsperre er sannsynligvis ikke en av dem.
Siden 70-tallet var det jo helt standard.
Husene har som regel det helt fint. Farfar bygde nytt i 1975 og det er i topp stand.
Samtidig har en del hus bygget f.eks. 1920 og bakover det vondt av moderne vaner som noen har. Bygger inn moderne bad, dusjer ofte osv.
Bygningshistorien viser mange fallgruver, men plast som fuktsperre er sannsynligvis ikke en av dem.
I så fall tror jeg at kombinasjonen dampbrems og celluloseisolering er en bra tilnærming for deg. Det du definitivt vil unngå er konveksjon, dvs luftstrømmer, fra inneluften ut gjennom veggene. Dampbrems stopper dette like bra som dampsperre, men tillater en viss diffusjon.D Dcaprio skrev:
Hva med et helt tett hus som føles feil?D Dcaprio skrev:
Jeg bor i et hus jeg har bygget selv med dampsperre og cellulose, som er utrolig lufttett. Så tett at fyren som utførte trykktesten hadde problemer med at måleutstyret varslet om urimelige verdier.
Helt fantastisk hus å være i. Ventileres med ftx som innebærer veldig god luftomsetning. Nå som man har blitt bortskjemt tenker man alltid på at det føles litt innestengt når man kommer inn i eldre hus. Til tross for at det lekker luft som en sil.
Hagefikser
· Vischan
· 1 421 innlegg
Beklager om jeg kanskje er dum, men hva mener du med følgende...D Dcaprio skrev:
"lurer på om det er mulig å bygge et hus slik man gjorde før (17-18-1920-tallet)"
.. vil du bygge som på 1700-tallet, 1800-tallet og spesifikt år 1920?
Er jo en viss forskjell mellom 1700-tallet og år 1920
Såpass, hvordan ser din veggkonstruksjon ut for å oppnå det?N nybyggarn3 skrev:Hva med et helt tett hus som føles feil? Jeg bor i et hus jeg har bygd selv med dampsperre og cellulose, som er ekstremt lufttett. Så tett at fyren som utførte trykktesten hadde problemer med at måleutstyret varslet om urimelige verdier.
Helt fantastisk hus å være i. Ventileres med ftx, som innebærer meget god luftomsetning. Nå som man har blitt bortskjemt, tenker man alltid på at det føles litt dårlig luft når man kommer inn i eldre hus. Til tross for at det lekker luft som et såld.
ja det er det jo, fram til 1920-tallet.Darling McFluff skrev:
Eldre hus oppvarmet også med fastbrenselfyring med varm skorstein for selvtrekk av ventilasjon og som hadde en uttørkende effekt, fremløpstemperaturen til radiatorene var jo mye høyere også.
Med dagens "kalde" VP system så stiller det jo også andre krav til klimaskallet.
Med dagens "kalde" VP system så stiller det jo også andre krav til klimaskallet.
Vegen er bygget opp av 300 mm lettbjelke med en 30 mm fasafskiva av trefiber på utsiden. Innvendig dampsperre med tapede overlapp og blåst cellulose i vegger og tak. Årsaken til at det ble så utrolig tett (0.05 i noen enhet der kravet for passivhus er 0.3) er nok en kombinasjon av nøyaktig gjennomføring og bra materialer.D Dcaprio skrev:
Består stommen din av lettklinker da? Eller hva mener du med bjelke? Stående lekter av lettklinker?N nybyggarn3 skrev:Veggen er bygd opp av 300 mm lettbjelke med en 30 mm fasafskive av trefiber på utsiden. Innvendig dampbrems med teipede skjøter og blåst cellulose i vegger og tak. Grunnen til at det ble så utrolig tett (0.05 i en eller annen enhet der kravet for passivhus er 0.3) er nok en kombinasjon av nøye utførelse og bra materialer.
30mm platen, er det treullit?
Alt fra Hunton?N nybyggarn3 skrev:Vegen er bygget opp av 300 mm lettbjelke med en 30 mm fasadplate av trefiber på utsiden. Innvendig dampbrems med teipede skjøter og blåst cellulose i vegger og tak. Grunnen til at det ble så utrolig tett (0.05 i noen enhet der kravet for passivhus er 0.3) er nok en kombinasjon av nøye gjennomføring og bra materiale.
