Hei,
har et eldre uterom med glasspartier i trerammer, som jeg hadde tenkt å bytte ut mot alu-partier. Uterommet er 5400 bredt og 4000 dypt. Det er i dag oppbygd med 70 x 70-stolper i hjørnene og 2 stk 70 x 70-stolper jevnt fordelt i forkanten. Taket som er et 1-kanals plasttak med alu-skinner er opplektet med 45 x 120-regler, som i sin tur hviler på doble 45 x 160-regler i bærelinjen. Hellingen er ca. 15 cm på de 4 meterne. Jeg har nå tenkt å fjerne de to stolpene i fronten på uterommet og erstatte det med en tverrbjelke av noe slag, for å kunne ha skyvepartier i hele fronten, men siden jeg ikke vil at bjelken skal innskrenke for mye på høyden på skyvepartiene, er jeg redd for at alternativet limtrebjelke må regnes bort. Og da gjenstår det vel noen form for metallbjelke, antar jeg?
Jeg har plass til en bjelke som er 100 - 120 mm høy, og spennet kommer til å være 5350 mm. Hva kan man bruke for en bjelke, som ikke gir for mye i midten, og som tåler snøtyngde m.m. som man jo må regne med? Nå bor jeg langt nede i Skåne, så snø har vi jo ikke så veldig mye av, men man må vel ha det med i beregningene. Jeg har vært i kontakt med noen firmaer som selger bjelker, men de er direkte uvillige til å hjelpe til med noen form for beregninger, da de ikke vil ta noe ansvar
Så jeg får vel snu på spørsmålet i stedet og lure på hvilken type bjelke som har høyest bæreevne og minst svikt i midten ved en lengde på 5350 mm og ved en høyde på 100-120 mm? Kan noen hjelpe meg med det?
har et eldre uterom med glasspartier i trerammer, som jeg hadde tenkt å bytte ut mot alu-partier. Uterommet er 5400 bredt og 4000 dypt. Det er i dag oppbygd med 70 x 70-stolper i hjørnene og 2 stk 70 x 70-stolper jevnt fordelt i forkanten. Taket som er et 1-kanals plasttak med alu-skinner er opplektet med 45 x 120-regler, som i sin tur hviler på doble 45 x 160-regler i bærelinjen. Hellingen er ca. 15 cm på de 4 meterne. Jeg har nå tenkt å fjerne de to stolpene i fronten på uterommet og erstatte det med en tverrbjelke av noe slag, for å kunne ha skyvepartier i hele fronten, men siden jeg ikke vil at bjelken skal innskrenke for mye på høyden på skyvepartiene, er jeg redd for at alternativet limtrebjelke må regnes bort. Og da gjenstår det vel noen form for metallbjelke, antar jeg?
Jeg har plass til en bjelke som er 100 - 120 mm høy, og spennet kommer til å være 5350 mm. Hva kan man bruke for en bjelke, som ikke gir for mye i midten, og som tåler snøtyngde m.m. som man jo må regne med? Nå bor jeg langt nede i Skåne, så snø har vi jo ikke så veldig mye av, men man må vel ha det med i beregningene. Jeg har vært i kontakt med noen firmaer som selger bjelker, men de er direkte uvillige til å hjelpe til med noen form for beregninger, da de ikke vil ta noe ansvar
Så jeg får vel snu på spørsmålet i stedet og lure på hvilken type bjelke som har høyest bæreevne og minst svikt i midten ved en lengde på 5350 mm og ved en høyde på 100-120 mm? Kan noen hjelpe meg med det?
Det vanskelige her er ikke å beregne bjelken - det kinkige er å beregne lastene. Hvilken snøsone ligger bygningen i, hvilken takvinkel, hvilken takkonstruksjon har du?
Man kan redusere høyden litt hvis man beregner bjelken som fast innspent. Selv gjorde jeg slik at jeg beregnet den som fritt opplagt, men skrudde den fast på konsoller som "krem på toppen" da jeg ikke helt klarte nedbøyningskravet.
Husk at bjelken din vil bevege seg når den tar last. Du må derfor legge noe materiale som tilgir disse bevegelsene mellom glasspartiet og bjelken. Egentlig er jo glasspartiet å betrakte som en vanlig utfyllingsvegg i dette tilfellet.
Man kan redusere høyden litt hvis man beregner bjelken som fast innspent. Selv gjorde jeg slik at jeg beregnet den som fritt opplagt, men skrudde den fast på konsoller som "krem på toppen" da jeg ikke helt klarte nedbøyningskravet.
Husk at bjelken din vil bevege seg når den tar last. Du må derfor legge noe materiale som tilgir disse bevegelsene mellom glasspartiet og bjelken. Egentlig er jo glasspartiet å betrakte som en vanlig utfyllingsvegg i dette tilfellet.
Dessverre vil du ikke finne en bjelke som klarer høydekravet på 100-120 mm.
Du må bruke stolper, og det burde ikke være noe problem da skyvepartier uansett ikke kan åpnes helt. For eksempel kan en del i tre deler ha to stolper. Men du har kanskje sett på partier som foldes sammen?
Du må bruke stolper, og det burde ikke være noe problem da skyvepartier uansett ikke kan åpnes helt. For eksempel kan en del i tre deler ha to stolper. Men du har kanskje sett på partier som foldes sammen?
Snøsone - Skanör/Falsterbo, vet ikke hvilken snøsone det tilhører.
Takvinkel - Vel, som jeg skrev, ca. 15 cm fall på 4 m.
Takkonstruksjon - Det er jo et plasttak, 1-kanals, med lekter og bærende bjelke som jeg beskrev tidligere. M.a.o., det er ikke tyngre enn at jeg trolig selv kan stå og støtte i forkanten når man fjerner stolpene. Jeg tror at det er et eventuelt snøtrykk man må være mest forberedt på.
For jeg vil ikke ha noen stolper igjen i forkanten, det kommer til å bli 5 stk. skyvepartier som skal skyves mot den ene siden, og jeg vil kunne skyve dem bort helt.
Takvinkel - Vel, som jeg skrev, ca. 15 cm fall på 4 m.
Takkonstruksjon - Det er jo et plasttak, 1-kanals, med lekter og bærende bjelke som jeg beskrev tidligere. M.a.o., det er ikke tyngre enn at jeg trolig selv kan stå og støtte i forkanten når man fjerner stolpene. Jeg tror at det er et eventuelt snøtrykk man må være mest forberedt på.
For jeg vil ikke ha noen stolper igjen i forkanten, det kommer til å bli 5 stk. skyvepartier som skal skyves mot den ene siden, og jeg vil kunne skyve dem bort helt.
Om uterommet er tilknyttet et hus må man ha mer info for å kunne regne med snølomme osv., men sannsynligvis blir det bra med en HEB120, som er 120 mm høy, (og like bred). Den vil holde med god margin men bøye ned et par cm på midten ved stor snølast. Hvis du vil unngå problemer med nedbøyning kan du jo måke taket under snørike vintre.
HEB er den bjelken som gir lavest nedbøyning av de vanligste bjelketypene. (Det finnes også en bjelke HEM100 som er 120 mm høy og har 20 mm flenstykkelse, den er 32% stivere enn HEB120. HEM-bjelker er ganske uvanlige i Norge tror jeg, vi måtte ta dem hjem fra Tyskland når vi bygde en maskinstativ med slike bjelker på min forrige jobb.
Et VKR-rør er et dårlig alternativ. Et VKR100x60x6,3, (på høykant), får 3,8 ganger større nedbøyning enn HEB120. Tre-stender inni gjør ingen merkbar forskjell.
Et VKR-rør er et dårlig alternativ. Et VKR100x60x6,3, (på høykant), får 3,8 ganger større nedbøyning enn HEB120. Tre-stender inni gjør ingen merkbar forskjell.
Nei! IPE er mye smalere enn HEB, og dermed svakere. Du skal sammenligne Ix (Treghetsmomentet i stive retningen), når det gjelder nedbøyning. HEB120 har 864 cm4, IPE120 har 318 cm4, dvs IPE120 får 2,7 ganger større nedbøyning enn HEB120.
Har ikke tid til å gå inn i detalj, men gjorde en rask beregning med Excel-filen jeg laget da jeg regnet på min bjelke til stuen. Med en HEB120 kan du ta 17,5kN /m fordelt last på 5,35 m fritt opplagt bjelke uten å overstige 435 MPa - men da bøyer bjelken ned over 100 mm. Hvis man setter grensen for nedbøyning til L / 400 = 13 mm, kan du ta 2 kN /m fordelt last.
Velger du en HEM 100 kan du ta 2,75 kN / m ved 13 mm...
...men det er ikke slik man dimensjonerer - man skal egentlig følge boken og ta hensyn til tverrsnittsklasse, sikkerhetsklasse, risiko for vipping og så videre. En konstruktør hjelper deg med en dimensjonering i henhold til BKR.
Tenk også på søylene som skal bære bjelken - jeg vet ikke om du har tenkt å ha tre der, men det kan være vanskelig. Sett opp en KKR eller tilsvarende i stedet.
Velger du en HEM 100 kan du ta 2,75 kN / m ved 13 mm...
...men det er ikke slik man dimensjonerer - man skal egentlig følge boken og ta hensyn til tverrsnittsklasse, sikkerhetsklasse, risiko for vipping og så videre. En konstruktør hjelper deg med en dimensjonering i henhold til BKR.
Tenk også på søylene som skal bære bjelken - jeg vet ikke om du har tenkt å ha tre der, men det kan være vanskelig. Sett opp en KKR eller tilsvarende i stedet.
HEB120 holder, med hensyn tatt til tverrsnittsklasse, sikkerhetsklasse, vipping og alt annet vesentlig. Nedbøyningen ved store snømengder må imidlertid, som tidligere påpekt, tas hensyn til.
Enig med Locke i at pelarene også skal dimensjoneres. Sidestabiliteten bør også sikres.
Enig med Locke i at pelarene også skal dimensjoneres. Sidestabiliteten bør også sikres.
Snarere et intelligent spørsmål! x og y i min tabell er nok y og z i din tabell. I hvert fall så er det det høyeste av de begge I-verdiene som du skal se på, (bøying i stive retningen).jorgen_a skrev:
Man kan jo ta hånd om en del av momentet ute ved upplagen også. Sveiser du kilte konsoler og skrur bjelken i endene (finnes noen bilder på hvordan jeg gjorde i min riva hjärtvägg-tråd) så reduserer du nedbøyningen men i stedet får du et urent lastfall på søylene. Går an å regne på det manuelt også, men det enkleste er om du går til en konstruktør - de har fine dataprogrammer for å regne på rammer og annet.