A Anton Svensk skrev:
Jeg prøvde kjøre disse alternativene. Resultat:
a: U = 0.171
b: U = 0.170
c: U = 0.174
Sammendrag, disse løsningene er praktisk talt identiske når det kommer til U-verdi. Overraskende lite forskjell må jeg si.
/Anton
Stemmer bra! Visse fordeler har man når man jobber som beregningsingeniørT tobbbias skrev:Jeg synes du utelater en interessant detalj; hvilket program bruker du?comsol?
/Anton
Allvitende
· Västra Götaland
· 11 967 innlegg
Synes dette er superinteressant!
Akkurat delen med hvor mye energi som kan spares gjennom en "värmetrög" vegg er veldig uutforsket/presentert. U-verdien på veggen styrer jo hvor mye energi som lekker ut, men varmesystemet trenger ikke jobbe like hardt ved kuldekniper.
Det ville vært interessant å se en sammenligning mellom ulike veggtyper i forskjellige tykkelser. Typ kuldebroens reduserte betydning ved tykkere vegg.
Tar denne beregningsmodellen stilling til varmestrålingen, gjør reflekterende folie en forskjell?
Akkurat delen med hvor mye energi som kan spares gjennom en "värmetrög" vegg er veldig uutforsket/presentert. U-verdien på veggen styrer jo hvor mye energi som lekker ut, men varmesystemet trenger ikke jobbe like hardt ved kuldekniper.
Det ville vært interessant å se en sammenligning mellom ulike veggtyper i forskjellige tykkelser. Typ kuldebroens reduserte betydning ved tykkere vegg.
Tar denne beregningsmodellen stilling til varmestrålingen, gjør reflekterende folie en forskjell?
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
For atskillige år siden, i forbindelse med et prosjekt som heldigvis aldri ble noe av, leste jeg en engelsk håndbok om tropisk bygging som var en skikkelig øyeåpner. Håndboken inneholdt atskillige kurver av samme type som de som TS har vist. Trolig var de resultatene av praktiske labforsøk.
Om man vil utvikle en totalmodell for ytterveggkonstruksjoner bør man selvsagt også ta hensyn til varmestråling innover, noe som taler for et materiale med høy varmekapasitet nærmest rommet.
Om man vil utvikle en totalmodell for ytterveggkonstruksjoner bør man selvsagt også ta hensyn til varmestråling innover, noe som taler for et materiale med høy varmekapasitet nærmest rommet.
Gøy
Jeg er enig i at informasjonen er mangelfull. Jeg har funnet noen merker som snakker om varmetreghet (cellulose- og trefiberisolasjon produsenter) og noen presenterer som sagt verdier for Phase shift (STEICO og GUTEX). Mer enn det finnes ikke. De snakker også om redusert energiforbruk totalt, dersom temperaturen ute synker til lave nivåer om natten men er høy på dagtid (vår og høst). Man får da en vegg som varmes opp i løpet av dagen av solstråling og høyere omgivende temperatur og som ikke rekker å bli kald om natten.
Modellen tar ikke hensyn til varmestråling i sin nåværende form. Det kan sannsynligvis tas med, selv om jeg ikke har prøvd. Hvor tenkte du at folien skulle sitte?
/Anton
Interessant!J justusandersson skrev:
Hvordan tenker du at varmestrålingen inn i rommet påvirker? Burde ikke temperaturen på de ulike overflatene i rommet være nær identiske? Jeg kan tenke meg at stråling burde være med i ligningen når vi ser på fasaden, derfor har jeg valgt å ikke ta med fasadematerialet, men regner fra luftspalte og innover.
/Anton
Allvitende
· Västra Götaland
· 11 967 innlegg
Jeg har sett en del som foreslår metallfolie bak gipsen for å redusere varmestrålingen utover, men spørsmålet er vel hvor mye som allerede stoppes av gipsen.
Har også sett plater som er ment å monteres på veggen bak radiatorer, men usikker på effekten, kan jo ikke stole på selgende firmaer direkte.
Kunne jo sittet på utsiden i varme land (platefasade?)
Om man kunne regne på høst/vår temperaturen og finne ut hvor mye det dreier seg om, ville det vært interessant. Det er jo likevel det totale energiforbruket over året som er viktigst.
Har også sett plater som er ment å monteres på veggen bak radiatorer, men usikker på effekten, kan jo ikke stole på selgende firmaer direkte.
Kunne jo sittet på utsiden i varme land (platefasade?)
Om man kunne regne på høst/vår temperaturen og finne ut hvor mye det dreier seg om, ville det vært interessant. Det er jo likevel det totale energiforbruket over året som er viktigst.
Tidsforskyvning for tilfelle a, b og c ovenfor
Jeg kjørte modellen for tidsforskyvning (Phase shift) for de tre geometrier i innlegg #16.
a: dt = 3.6 h
b: dt = 4 h
c: dt = 6.4 h
I alle disse beregningene har jeg brukt steinull som isolasjon. Om jeg bytter til trefiberisolasjon (STEICO flex) blir resultatet i stedet:
a: dt = 7.4 h
b: dt = 7.5 h
c: dt = 9.2 h
Foruten forskyvningen i tid snakker produsentene også om en amplitudefaktor, altså hvor mye amplituden på svingningen ute dempes. De tar det som (endring av temperatur ute)/(endring av temperatur inne). Da jeg ikke har med inneluften i modellen tar jeg (endring av temperatur ute)/(endring av temperatur på indre veggoverflate). Svingningene har en amplitudefaktor på (steinull/trefiberisolasjon):
a: dt = 140/180
b: dt = 136/180
c: dt = 170/215
En amplitudefaktor på 215 innebærer at om temperaturen svinger med 20 °C opp og ned ute så svinger temperaturen på den indre veggoverflaten med 0.092 °C (antatt at varmesystemet holder temperaturen på luften ved 20 °C og at kun naturlig konveksjon eksisterer i rommet, altså ingen vifte eller så).
Her har jeg sammenlignet temperatur på indre veggoverflate for geometri a (steinull) med geometri c (trefiberisolasjon):
Fra figuren kan man se at a har lavere U-verdi (høyere temperatur ved t=0), men raskere respons og større temperatursvingninger.
Jeg er litt usikker på hvordan de har modellert rommet for å få frem en temperatur som gjelder der. Det blir jo veldig avhengig av hvor stort det er og hvilke materialer som finnes der. Et rom med betonggulv tar f.eks. veldig mye lenger tid å varme opp enn om det er et trebjelkelag.
/Anton
Jeg kjørte modellen for tidsforskyvning (Phase shift) for de tre geometrier i innlegg #16.
a: dt = 3.6 h
b: dt = 4 h
c: dt = 6.4 h
I alle disse beregningene har jeg brukt steinull som isolasjon. Om jeg bytter til trefiberisolasjon (STEICO flex) blir resultatet i stedet:
a: dt = 7.4 h
b: dt = 7.5 h
c: dt = 9.2 h
Foruten forskyvningen i tid snakker produsentene også om en amplitudefaktor, altså hvor mye amplituden på svingningen ute dempes. De tar det som (endring av temperatur ute)/(endring av temperatur inne). Da jeg ikke har med inneluften i modellen tar jeg (endring av temperatur ute)/(endring av temperatur på indre veggoverflate). Svingningene har en amplitudefaktor på (steinull/trefiberisolasjon):
a: dt = 140/180
b: dt = 136/180
c: dt = 170/215
En amplitudefaktor på 215 innebærer at om temperaturen svinger med 20 °C opp og ned ute så svinger temperaturen på den indre veggoverflaten med 0.092 °C (antatt at varmesystemet holder temperaturen på luften ved 20 °C og at kun naturlig konveksjon eksisterer i rommet, altså ingen vifte eller så).
Her har jeg sammenlignet temperatur på indre veggoverflate for geometri a (steinull) med geometri c (trefiberisolasjon):
Fra figuren kan man se at a har lavere U-verdi (høyere temperatur ved t=0), men raskere respons og større temperatursvingninger.
Jeg er litt usikker på hvordan de har modellert rommet for å få frem en temperatur som gjelder der. Det blir jo veldig avhengig av hvor stort det er og hvilke materialer som finnes der. Et rom med betonggulv tar f.eks. veldig mye lenger tid å varme opp enn om det er et trebjelkelag.
/Anton
Allvitende
· Västra Götaland
· 11 967 innlegg
Det finnes ganske bra temperaturmåledata hos smhi (f.eks. Landvetter flyplass) hvor man kan se temperaturforskjeller hver dag over mange år. Finnes å laste ned til Excel, kanskje går det an å lage en realistisk temperaturdiff kurve for å få mer virkelige verdier?
Absolutt, bra idé! En simulering av en uke, eller kanskje hele sesongen ville vært interessant. Da burde man kunne se forskjeller mellom konstruksjoner.
/Anton
S
swirve
Elektronikkentusiast
· Östergötland
· 1 473 innlegg
swirve
Elektronikkentusiast
- Östergötland
- 1.473 innlegg
Nå begynner det å komme interessante grafer! Keep up the good work!
Tar du hensyn til at veggen stråler varme til rommet når veggen er varmere enn rommet (og omvendt)? Det ville jo i det minste på den minste marginen kunne jevne ut forholdene litt...
Edit: Så nå at du regner med konstant innetemp. Neste steg blir vel å ta med tregheten i varmesystemet for å se hvordan innetempen varierer?
Edit: Så nå at du regner med konstant innetemp. Neste steg blir vel å ta med tregheten i varmesystemet for å se hvordan innetempen varierer?
Det gjør jeg ikke, som du oppdaget. For å ta med tregheten i varmesystemet trenger jeg anta et hus som veggen hører til. Litt usikker på hvordan jeg velger det best... Går nok an å forenkle bygningen til en "termisk punkt" med bestemt termisk masse og deretter en overgangstall for å føre over varme til og fra veggen. Så kan man sette en varmekilde som forsøker å holde temperaturen i den termiske punktet ved en valgt verdi (20 °C).useless skrev:
Men apropos stråling så tror jeg som sagt at effekten er marginal da temperaturen mellom overflatene burde være så like. Som du ser i kurvene i forrige innlegg så varierer temperaturen på veggens overflate med mindre enn ½ grad, selv om utetemperaturen varierer med 20 °C.
Jeg kjører nå en modell der jeg har importert et års temperaturer for Uppsala, med en datapunkt/time. Kjøretiden ser ut til å ligge på ca. 30 minutter for en slik modell, sammenlignet med noen sekunder for tidligere modeller.
/Anton
<3 nerderiYmer skrev: