Søker hjelp med følgende...
Jeg har et 1,5 etasjes rekkehus bygget på 60-tallet med trebjelkelag på kjeller av betonghulstein. Jeg er interessert i å åpne opp underetasjen ved å rive et par vegger. Prøver nå å finne ut om disse har noen konstruktiv funksjon eller om jeg kan ta dem ned uten å erstatte med noe.
Det som taler for at veggene ikke er bærende:
1. Har dessverre ingen k-tegninger, bare plantegninger. Kommunens byggingeniør kastet et øye på disse og sa at veggene jeg vil fjerne "sannsynligvis ikke er bærende".
2. Det er ingen kraftige greier, bare tomsregler, rupanel og tretex. Ingen grove regler mot taket.
3. Veggene går ikke "i ett stykke" gjennom hele huset. Se bilde 2.
Det som taler for at reglerne er bærende:
1. Det blir ca. 8m uten noen støtte under takstolene.
Legger ved to bilder der bilde nr. 1 viser huset i gjennomskjæring fra siden. Bredden er som sagt ca. 8m og mellom takstolenes støttebein er det ca. 4m. Trelasten i bjelkelaget er 170mm. Bilde nr. 2 viser nåværende planløsning og de røde veggene er de jeg vil fjerne.
Jeg vet at jeg kanskje burde ta hjelp av en konstruktør eller lignende, men tenkte at hustypen er så vanlig at det kanskje er en standardkonstruksjon som også har et standardsvar.
Zephir
Jeg har et 1,5 etasjes rekkehus bygget på 60-tallet med trebjelkelag på kjeller av betonghulstein. Jeg er interessert i å åpne opp underetasjen ved å rive et par vegger. Prøver nå å finne ut om disse har noen konstruktiv funksjon eller om jeg kan ta dem ned uten å erstatte med noe.
Det som taler for at veggene ikke er bærende:
1. Har dessverre ingen k-tegninger, bare plantegninger. Kommunens byggingeniør kastet et øye på disse og sa at veggene jeg vil fjerne "sannsynligvis ikke er bærende".
2. Det er ingen kraftige greier, bare tomsregler, rupanel og tretex. Ingen grove regler mot taket.
3. Veggene går ikke "i ett stykke" gjennom hele huset. Se bilde 2.
Det som taler for at reglerne er bærende:
1. Det blir ca. 8m uten noen støtte under takstolene.
Legger ved to bilder der bilde nr. 1 viser huset i gjennomskjæring fra siden. Bredden er som sagt ca. 8m og mellom takstolenes støttebein er det ca. 4m. Trelasten i bjelkelaget er 170mm. Bilde nr. 2 viser nåværende planløsning og de røde veggene er de jeg vil fjerne.
Jeg vet at jeg kanskje burde ta hjelp av en konstruktør eller lignende, men tenkte at hustypen er så vanlig at det kanskje er en standardkonstruksjon som også har et standardsvar.
Zephir
Enig. Trolig bærende med tanke på dimensjon vs. spennvidde.
Med hjelp av deres svar og etter å ha studert www.traguiden.se så har jeg også forstått at jeg ikke bare kan fjerne veggen nærmest A. Derimot er det nok bra nære frittbærende ettersom støttebena sitter såpass langt inn.
Jeg vil fortsatt fjerne veggen og legge inn en bjelke i stedet, og da lurer jeg på...
1. Jeg vil ha så lav byggehøyde som mulig. Hvilket materiale og hvilken dimensjon kan man tenke seg? Spennvidden blir maks 5 m.
2. Det er jo en rimelig solid konstruksjon, så min tanke er å felle inn startenden på bjelken i eksisterende innervegg og avslutte på en stående stender i ytterveggen. Hva tror dere om det?
Zephir
Jeg vil fortsatt fjerne veggen og legge inn en bjelke i stedet, og da lurer jeg på...
1. Jeg vil ha så lav byggehøyde som mulig. Hvilket materiale og hvilken dimensjon kan man tenke seg? Spennvidden blir maks 5 m.
2. Det er jo en rimelig solid konstruksjon, så min tanke er å felle inn startenden på bjelken i eksisterende innervegg og avslutte på en stående stender i ytterveggen. Hva tror dere om det?
Zephir
Om du feller inn bjelken i takstolen, dvs kapper underrammen så bygger du ingenting verken oppover eller nedover. Har gjort så i hele mitt nybygg, nesten 40 takstoler er kappet og forsynt med et beslag som deretter hviler på bjelken. Er du intr kan jeg fikse et par bilder av det hele. Du blir antakelig nødt til å åpne opp gulvet på loftsetasjen for å komme til og gjøre jobben. Du kan med fordel bruke en HEA el HEB-bjelke og felle inn den ene enden i ytterveggen og sette den andre enden på en stålsøyle som KKR 70*70 el tilsvarende, så kan du skjule den i hvilken som helst vegg. Tenk bare på at du får en ganske stor punktlast der søylen står. Det er passende med en stålplate som den står på i sin tur.
En underramme i en takstol blir i hovedsak belastet med bøyning og strekk. Når man kapper underrammen og kun støtter den nedenfra, kan underrammen ikke ta opp noen strekkraft. Denne kraften må da tas opp et annet sted, noe som innebærer at ytterveggene presses utover.
I et mellometasjeskille som ikke er en del av en takstol, finnes ingen strekkraft og tilsvarende problem oppstår derfor ikke.
I et mellometasjeskille som ikke er en del av en takstol, finnes ingen strekkraft og tilsvarende problem oppstår derfor ikke.
Formålet var mer å beskrive hva som skjer hvis underrammen ikke kan ta opp noen strekkrefter. Om ytterveggene ikke kan motstå trykkreftene bryter det jo sammen.
En annen fundering. Underrammen er 8m lang og må derfor inneholde minst én skjøt. Trolig hullplate eller spikerplate. Slike skjøter pleier man å kunne regne som jevntstive med bjelken. Den skjøten som foreslås her ville i hvert fall ikke jeg regne som jevntstiv med bjelken. Bjelkesjøter pleier å modelleres som enten jevntstive med bjelken eller som et ledd. Det er vanskelig å få til noe annet i beregningsmodellen. Den opprinnelige underrammen er altså momentstiv over hjerteveggen, mens den foreslåtte skjøten er leddet (momentfri). Dette påvirker moment- og normalkraftfordelingen i hele takstolen. Tenk om noen del av takstolen blir høyere belastet når skjøten innføres?
Når det gjelder ståldrageren. Livet blir ganske slankt. Min gjetning er at det havner i tverrsnittsklasse 3 og at livtykkelsen da må reduseres på grunn av bulking når momentkapasiteten beregnes. Bare så man tenker på det hvis man får for seg å regne.
En annen fundering. Underrammen er 8m lang og må derfor inneholde minst én skjøt. Trolig hullplate eller spikerplate. Slike skjøter pleier man å kunne regne som jevntstive med bjelken. Den skjøten som foreslås her ville i hvert fall ikke jeg regne som jevntstiv med bjelken. Bjelkesjøter pleier å modelleres som enten jevntstive med bjelken eller som et ledd. Det er vanskelig å få til noe annet i beregningsmodellen. Den opprinnelige underrammen er altså momentstiv over hjerteveggen, mens den foreslåtte skjøten er leddet (momentfri). Dette påvirker moment- og normalkraftfordelingen i hele takstolen. Tenk om noen del av takstolen blir høyere belastet når skjøten innføres?
Når det gjelder ståldrageren. Livet blir ganske slankt. Min gjetning er at det havner i tverrsnittsklasse 3 og at livtykkelsen da må reduseres på grunn av bulking når momentkapasiteten beregnes. Bare så man tenker på det hvis man får for seg å regne.