Ytterligere et bærevegg spørsmål. Basert på tegningene her nedenfor, er den innringede veggen bærende?
Har noen planer om å fjerne veggen mellom stue og soverom 2 samt innrede råloftet som er til høyre for skorsteinen (over stue og soverom 1).
Loftet til venstre for skorsteinen (over kjøkken, gang soverom 2) er allerede innredet.
Fagverket hviler på 50mm brede planker (Høyden vet jeg ikke, vindsperren skjuler)
den markerte veggen er bærende for belastning på hanebjelken, horisontale bjelken i takstolen. altså hvis den belastes av nyttelast etc. Den har ingen funksjon for å bære taket.
Da loftet er innredet og skal bygges ut bør du avveksle den.
En fagverkstakstol er om den er riktig dimensjonert med hensyn til spennvidde og snølast mm normalt selvbærende. Fra et styrkesynspunkt kan man betrakte fagverket som en stor bjelke, der alle delene samvirker. Begynner du å belaste underrammen med større nyttelast endres forutsetningene. Det er ikke sikkert at dens dimensjoner engang rekker med den støtten som en midtvegg tilbyr.
Men det kommer opp et lite ubehagelig oppfølgingsspørsmål. Hvordan har mellomveggen det under den innredede loftsdelen da?
Vi bruker den nemlig som lager.
På bilde 1 nedenfor ser dere hvor råloftet er innredet.
Hvordan man har gjort med fagverket vet jeg ikke,
jeg kan bare trekke en slutning at det er gjort som på bilde 2 og 3:
Man har kuttet fagverk A og B, så lagt til en hanebjelke (rød linje på bilde 2 og markert på bilde 3)
Bilde 3 er veggen mellom råloft og innredet loftsdel.
Bilde 4 viser også ekstra fagverk som ikke finnes med i originaltegningene. (blå linjer)
trolig ingenting å være bekymret for, men hvis det samles mye snø på taket, bør du nok måke litt oftere enn normalt, da det er snølast som taket hovedsakelig er dimensjonert for i tillegg til egenvekt.
isolasjonen som er klemt inn mellom den nye hanebjelken bør du sjekke for fuktighet, da det ser ut som en risikokonstruksjon. føl mellom isolasjonen og råsponten under vintertid, eller se om det er svart i dag.
At man har kuttet A og B er potensielt alvorlig. Hvor alvorlig det er avhenger av dimensjonene på over- og underramme. I SVT-serien "Husdrömmar" tidligere i år fantes det et eksempel der en tidligere eier hadde gjort noe lignende, men hele veien. Det endte med at man måtte rive hele huset. Så ille trenger det ikke å være i ditt tilfelle, men det beste er nok å gjenopprette det hele. Fagverkstakstoler kan ikke bygges om uten store vanskeligheter og kun under ledelse av personer med tilstrekkelig kompetanse.
justusandersson,
Kan du være så snill å spesifisere litt mer hvordan de hadde kappet A og B diagonalene?
Jeg selv var kanskje litt uklar. A og B er kappet på begge sider, i den innredede delen av loftet. Resten av husets takstoler er intakte.
Huset har (gjetningsvis) vært sånn siden midten av 70-tallet.
Jeg har bare eid huset i 9 måneder.
Jeg, besiktigelsesfyren kunne ikke se noen setninger.
Det eneste er vel at jeg har hatt en taklegger her (vurderer å bygge en takark) han sa at sløyfene er litt rettet her og der etter at taket har sunket litt. Taket er 24 år gammelt.
Veggen i kjelleren er en såkalt hjertvegg, den er "bærende". Det er ikke sikkert at bjelkelaget hviler på veggen normalt, men det er en sikkerhetsdetalj om bjelkelaget begynner å sige, da stopper hjertveggen bjelkelaget fra å svikte mer enn noen cm.
Vårt bjelkelag er ca. en cm over hjertveggen. Ved byggingen ble først ytterveggene satt opp og nesten hele høyden av hjertveggen (unntatt siste steinraden), deretter ble bjelkelagsbjelkene lagt, deretter ble sponttaket spikret på undersiden av hele bjelkelaget, så ble siste steinraden lagt på hjertveggen. Hjertveggen og ytterveggene i kjelleren er bygget med polsten, de øvrige kjellerveggene er bygget med lettbetong (lavstrålende blåbetong). Våre innervegger på grunnplanet er ikke noen som er bærende, vi har samme type takstolkonstruksjon (siste bildet i første innlegget).
En fagverkstakstol fungerer som en stor bjelke. Sammenlign for eksempel med gamle jernbanebroer i stål. Gjennom fagverksteknikken kan man oppnå relativt store spennvidder med ganske slanke dimensjoner på de inngående delene. En fagverkstakstol er konstruert for å bare ta opp taklaster. I en rammeverkstakstol tar høybena opp taklastene. Gulvbjelkene tilhører egentlig ikke takstolen, og deres primære oppgave er å bære nyttelasten på loftsgulvet, ofte med en tettere c/c avstand enn takstolene. I en rammeverkstakstol finnes det i tillegg en hanebjelke som forhindrer at taklastene presser ut veggene. Dimensjonene på høybena og gulvbjelkene er betydelig større enn tilsvarende deler i en fagverkstakstol.
I ditt tilfelle har man tydeligvis forsøkt å bygge om takstolene til rammeverkstakstoler. At det ikke har rast sammen skyldes nok hovedsakelig at du har en mellomvegg på midten. Vil man bytte takstoltype, må man bygge nye takstoler med riktige dimensjoner mellom de gamle. Man bør ikke gjøre som dine forløpere. Huset risikerer å bli uselgelig i nåværende tilstand.
At huset blir uselgbart har jeg litt vanskelig for å tro, da hele gaten er samme villaer i prinsippet,
samtlige villaer har enten innredet loft, takark eller begge i kombinasjon.
Har dog ikke spurt hele nabolaget hvordan de har løst det på sitt hus.
Men nærmeste naboene har ingen bærende vegg i midten.
Dette skriver jeg ikke for å si imot, bare for informasjon.
Det trenger ikke å være så ille som det høres ut. Takstolene er kanskje overdimensjonerte fra begynnelsen. Vil du kunne bruke loftet til lagring, går det bra å legge inn nye gulvbjelker mellom takstolene og legge litt kraftigere gulvplanker oppå dem, slik at takstolenes underrammer ikke blir belastet. Deretter kan du gjenopprette avstiverne, noe som ikke er særlig komplisert.
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
