Jeg hjelper en venn med å forsøke å avgjøre om en vegg er bærende eller ikke, samt hvordan man eventuelt kan avlaste den. "Dessverre" i denne sammenhengen er det ikke et "standard trehus", så for min del er det ikke helt trivielt hvordan det er konstruert. Jeg har lest mye av det bra som JustusAndersson skriver her på forumet, og hva jeg forstår så er/kan steinhus være vanskelige å beregne lastene på, spesielt hvis de har noen år på nakken.
"Gotlandshus" i kalkstein fra "rundt århundreskiftet 1800-1900"
Kjellerveggene er ca 90 cm dype
Huset består av en kjeller, entréplan og overetasje.
I husets "andre gavlside" er det en stue der hjertevegg ikke finnes. Antar basert på bilder at dette er opprinnelig, så en eller annen type avlastning burde finnes der.
Min tolkning er at det er hjerteveggen, og at den dermed er bærende.
Nedenfor følger noen bilder som forklarer hvordan det ser ut. Jeg forstår at det antagelig trengs mer informasjon, så jeg håper med dette innlegget å kunne "starte" for å kunne få tilbakemelding om hvilken mer informasjon som trengs og/eller andre anbefalinger på videre håndtering.
Hei Viktor! For å kunne regne på det trenger man å vite husets bredde og veggens lengde. Dessuten må man vite hvordan takkonstruksjonen er laget og hvilket materiale veggen er bygd av. Hvis man veksler av veggen med en limtrebjelke, er det en utfordring med å beregne hva kjellermuren tåler. Formodentlig må man gjøre en form for trykkutjevning. Kalkstein har høyere elastisitetsmodul enn tegl, men så gjelder det å vurdere kvaliteten på mørtelen. Det er ikke så mange som behersker slike problemer i dag. Personlig begynner jeg å bli litt lei av alle som må åpne opp mellom kjøkken og omkringliggende rom selv om huset er over 100 år gammelt. Det er jo en typisk motetrend som senere generasjoner vil tilbakeføre. Men det holder mange i byggebransjen opptatt...
Hei Viktor! For å kunne regne på det trenger man å vite husets bredde og veggens lengde. Dessuten trenger man å vite hvordan takkonstruksjonen er laget samt hva slags materiale veggen er laget av. Om man bytter ut veggen med en limtrebjelke, er det en utfordring å regne ut hva kjellermuren tåler. Sannsynligvis må man gjøre en form for trykkutjevning. Kalkstein har høyere elastisitetsmodul enn tegl, men deretter gjelder det å vurdere fugens kvalitet. Det er ikke så mange som behersker slike problemer i dag. Personlig begynner jeg å bli litt lei av alle som må åpne opp mellom kjøkken og omkringliggende rom, til tross for at huset er over 100 år. Det er en typisk mote, som senere generasjoner vil gjenopprette. Men det holder mange i byggebransjen sysselsatt...
Takk justus.
Jeg begynner med ditt siste avsnitt. Jeg er i de fleste tilfeller enig. I dette spesifikke tilfellet handler det om et gårdshus fra Gotland hvor man i andre slektsgårder har utrolig store kjøkken. Det er praktisk da det er stor omsetning av mennesker på gården. Jeg tror dette i stor grad spiller inn i ønsket om planløsning. Et alternativ kunne jo være å flytte kjøkkenet til "salen" i den andre enden av huset siden dette rommet allerede har de dimensjonene de ønsker.
Men inntil da forsøker jeg å hjelpe dem litt på vei, kanskje hjelper det dem å ta en beslutning. Så, beklager at jeg glemte denne trivielle informasjonen. Huset er ca. 8 m bredt (innvendig mål) og veggen som man vil rive er ca. 4 m lang.
For øyeblikket vet man ikke
- hva veggen er laget av
- Hvordan takstolene er konstruert
Kommer tilbake med det.
Da skal vi se, håper på å få et noe klarere bilde. All informasjon finnes ikke for øyeblikket, det er jo et gammelt hus så man vil ikke ødelegge mer enn nødvendig.
Kom gjerne tilbake med kommentarer eller spørsmål, behov for avklaring etc.
Huset ser forskjellig ut avhengig av om det er "salsiden" eller "kjøkkensiden". I planen nedenfor har jeg markert Salsiden i brunt og Kjøkkensiden i grønt
Vi begynner med Salsiden, her mangler en hjertevegg. Jeg tror dette er originalt, og min mistanke er at en avlastningsbjelke sitter i bjelkelaget og hviler på murstocken og yttervegg/gavl. Men i seksjon ser det ut omtrent slik (jeg har ikke tegnet inn min antatte avlasting).
Og i andre siden av huset, der den aktuelle veggen står ser det ut slik...
Kjeller:
Vi har altså en yttervegg i kjelleren som er 900 mm tykk murt kalkstein og hjerteveggen i kjelleren er ca 500 mm bred og i murt kalkstein.
Entreplan:
Ovenfor dette ligger det et bjelkelag på ca 200x200 bjelker med cc ca 800 mm. Ytterveggene her er ca 500 mm dype og murt kalkstein. Den aktuelle veggen som ønskes revet er ca 170 mm bred med puss, men uten puss ca 130 mm bred. Den hviler på en bjelke som er ca 130 mm bred og 200 mm høy som i sin tur hviler på bjelkelaget under, som deretter står på kjellerens hjerteveg.
Ovenpå/loft:
Ovenfor dette finnes en ovenpå som ligger i selve takstolen. Så det er kott langsmed langsidene. Ovenfor salsiden kan man nå kottet, på den andre siden, kjøkkensiden, er de skjulte. Ved ovenfor salsiden der man kommer til kottet kan man kanskje anta at det er hver sin sideramme, litt vanskelig å se om de tar noe last uten å bryte opp for mye. Men det man kan konstatere er at om de tar last så sitter de på ulike avstander inn fra takfoten avhengig av om det er ovenfor salsiden eller ovenfor kjøkkenet.
Mine lekmannstanker har vel kommet omtrent så langt.
Veggen er bærende, men veggens relativt tynne dimensjon kanskje indikerer at den ikke tar så mye last. Veggen under sin evne til å ta last fra sidepelare burde være ganske høy da den er 500 mm tykk. Legg til at den tar vekten fra veggen kalksteinsveggen ovenfor som skulle forsvinne. Ytterveggene er riktig feite, kanskje det er for å ta store laster eller for termiske egenskaper? Da bjelkelaget er 20 mm bredt går det teoretisk å stille 20x20 eller lignende dimensjoner direkte på bjelke og deretter direkte på hjerteveggen i kjelleren.
Tankene jeg har nå er, Om vi antar at sidepelernes laster håndteres, hvilken dimensjon snakker vi om på avlastningsbjelken?
Finnes det sidekrefter som må håndteres?
Hvordan verifiserer man bæreevnen i hjerteveggen under for sidepelare?
Omtrent tror jeg det handler om limtre i størrelsen 90x450 mm. Kapasitetsmessig likverdig er 190x360. Jeg tror ikke man trenger å bekymre seg for konstruksjonens stabilitet. Det finnes mange tabeller i eldre referanseverk for å beregne holdbarheten. Murverkets tilstand må vurderes på stedet. Jeg tror at det finnes dyktige personer på Gotland. Jeg tror at stokkene i mellomgulvet i saldelen ligger den andre veien slik at spennvidden er mindre. Jeg tror ikke på noen skjult bjelke.
Omtrent tror jeg det handler om limtre i størrelsen 90x450 mm. Kapasitetsmessig tilsvarende er 190x360. Stabiliteten i konstruksjonen tror jeg ikke man trenger å være bekymret for. Det finnes godt med tabeller i eldre referanseverker for å beregne holdbarheten. Murverkets tilstand må vurderes på stedet. Jeg tror at det finnes dyktige personer på Gotland. Jeg tror at stokkene i mellomgulvet i salsdelen ligger andre veien slik at spennvidden er mindre. Noen skjult bjelke tror jeg ikke på.
høres klokt ut Justus!
går det å si hva limtrebjelkenes dimensjoner tilsvarer i ev. stålbjelke? Og hvordan ville det påvirket dimensjonene om man setter en loddrett avlastning på midten for å få ned dimensjonene? (Gå fra en 4m avlastning til 2 stk med 2m)
90x450 tilsvarer HEA 200 i stål. Halverer du spennet kan du gå ned til 90x225. I tillegg reduseres de ytre søylelastene. Det er alltid bedre å la bjelken være hel (4 m) selv med midtstøtte.
90x450 tilsvarer HEA 200 i stål. Halverer du spennet kan du gå ned til 90x225. Dessuten reduseres de ytre søylelastene. Det er alltid bedre å la bjelken være hel (4 m) selv med midtstøtte.
Takk, det visste jeg ikke, men høres fornuftig ut 90x225 hva blir det i HEA? Typ HEA140 ?
HEA 120. Man sammenligner bøyestivheten I*E, som er produktet av elastisitetsmodul og treghetsmoment.
takk Justus, jeg tar med dette til de som eier veggen. Min anbefaling til dem blir å ta inn en lokal konstruktør som kan se på de eksakte forutsetningene på stedet. Men nå vet vi iallfall et humm om alternative løsninger og bjelke dim. Stort takk for det.
Etter litt mer leting viser det seg at veggen snarere består av gamle stendere og at kalksteinen er fyllmateriale. Det ligger en vertikal stender i bunnen og en på toppen mot henholdsvis bjelkelag og stående loddrette stendere imellom. Dimensjonen på alle stenderne er ca 12x12. Avstand fra yttervegg 650mm, 1300mm til dørkarm, 1020mm til andre siden dørkarm, deretter kommer en gammel murpipe.
Endrer dette forutsetningene noe?
Antar at murpipen bør bevares?
Er det en "vanlig" byggemåte for tiden?
Våger man å fjerne kalksteinen i midten, slå inn noen nye stendere for sikkerhets skyld, for å bevare trekonstruksjonen til konstruktør kommer?
Rettelse. Det er tvilsomt om det er en murstock (burde være det for kjøkkenet har vært her). Men samtidig så strekker "murstocken" seg veldig langt i veggenes retninger, lengre enn vanlig for å komme bort fra brennbart materiale.
1 Bra med lokal konstruktør. Leder sannsynligvis til mindre overdimensjonering.
2 Det må være lettere å rive veggen med det utseendet. Konstruksjonen er nok typisk for Gotland. Om sommeren kan man ta bort kalksteinen, neppe om vinteren uten å stemple.
3 Murpipas "vinger" må nok regnes til pipen, særlig om de går gjennom flere etasjer. De er sikkert murt inn i forband med pipen så de kan være vanskelige å få bort.
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
