Dette er en hel vitenskap. Valg av regel avhenger av type tre, antall kvister, bolig/kontor, hvor mye svikt man kan akseptere, etc...
Heldigvis finnes det en oversiktsdimensjonering hos.
http://www.traguiden.se/
Logg inn og sjekk under prosjektering.
Man kan også lese og lære mye om tre generelt.
Lykke til.
/CC
Heldigvis finnes det en oversiktsdimensjonering hos.
http://www.traguiden.se/
Logg inn og sjekk under prosjektering.
Man kan også lese og lære mye om tre generelt.
Lykke til.
/CC
For meg også, men man kan jo stikke ut haka 
Om du har to faste punkter med cc600 mellom, og stiller en regel/råplan 145x45 på høykant der over, så tror jeg at du kan laste på 1 tonn på regelen, uten at den knekker.
Kanskje noen vil øke på litt
Om du har to faste punkter med cc600 mellom, og stiller en regel/råplan 145x45 på høykant der over, så tror jeg at du kan laste på 1 tonn på regelen, uten at den knekker.
Kanskje noen vil øke på litt
Fortell om hvilken spennvidde du skal ha, så er det nok noen her som raskt svarer på hvilken dimensjon du trenger på treverket!
/Ingenjören
/Ingenjören
Det er jo ikke bruddstyrken man dimensjonerer mot, men det handler om hvor mye utbøyning man tillater. Man vil jo ikke at et gulv skal svikte så mye, og før man har belastet en bjelke så den knekker, har man jo en halfpipe i rommet.
Om vi sier at vi har en utbredd last over bjelken så ser formelen for utbøyning ut ifølge følgende:
5 * Q * L³
f = ___________
384 * E * I
f = utbøyningen (m)
Q = Den utbredte lasten ( N/m )
L = Bjelkens lengde ( mm )
E = Elastisitetsmodulen for materialet ( N/mm² ) = 7,0 * 10³ for K12 konstruksjonsvirke
I = Treghetsmomentet (mm^4) = ( Bredden * Høyden ³ ) / 12
Noe i den stilen har jeg for meg, glasklart ikke sant?
(Formel og verdier er tatt fra mitt teflonbelagte hode så sats ikke hele huset på at det stemmer)
5 * Q * L³
f = ___________
384 * E * I
f = utbøyningen (m)
Q = Den utbredte lasten ( N/m )
L = Bjelkens lengde ( mm )
E = Elastisitetsmodulen for materialet ( N/mm² ) = 7,0 * 10³ for K12 konstruksjonsvirke
I = Treghetsmomentet (mm^4) = ( Bredden * Høyden ³ ) / 12
Noe i den stilen har jeg for meg, glasklart ikke sant?
(Formel og verdier er tatt fra mitt teflonbelagte hode så sats ikke hele huset på at det stemmer
)Formelen for utbøyning av utbredt last skal være:
4
5 x q x L
f = ------------
384 x E x I
E = 5,2 N/mm[sup]2[/sup] for K12, lasttype A, klimaklasse 0
Ut bøyingen bør ikke være større enn L/300 for total last (L/500 for bare variabel last)
Dessuten pleier man å sørge for at utbøyningen av en punktlast på 100kg (P = 1kN) er mindre enn 1,5mm for å unngå at bjelkelaget oppleves svaiende.
3
P x L
f = ------------
48 x E x I
Disse formlene fungerer ved større spennvidder da nedbøyningen som regel er avgjørende.
De sier imidlertid ikke noe om fastheten som må sjekkes separat (Moment-, tverrkraftkapasitet, opplag, innfestninger mm avhengig av konstruksjon).
Verdiene på E varierer også med trevirkets fasthetsklasse, klimaklasse og lasttype. E=5,2N/mm[sup]2[/sup] gjelder for lasttype A, K12 og klimaklasse 0 eller 1 altså vanlig konstruksjonsvirke klass K12, innemiljø og bolighuslast (bundet lastdel).
/Ingeniøren
4
5 x q x L
f = ------------
384 x E x I
E = 5,2 N/mm[sup]2[/sup] for K12, lasttype A, klimaklasse 0
Ut bøyingen bør ikke være større enn L/300 for total last (L/500 for bare variabel last)
Dessuten pleier man å sørge for at utbøyningen av en punktlast på 100kg (P = 1kN) er mindre enn 1,5mm for å unngå at bjelkelaget oppleves svaiende.
3
P x L
f = ------------
48 x E x I
Disse formlene fungerer ved større spennvidder da nedbøyningen som regel er avgjørende.
De sier imidlertid ikke noe om fastheten som må sjekkes separat (Moment-, tverrkraftkapasitet, opplag, innfestninger mm avhengig av konstruksjon).
Verdiene på E varierer også med trevirkets fasthetsklasse, klimaklasse og lasttype. E=5,2N/mm[sup]2[/sup] gjelder for lasttype A, K12 og klimaklasse 0 eller 1 altså vanlig konstruksjonsvirke klass K12, innemiljø og bolighuslast (bundet lastdel).
/Ingeniøren
Man beregner nedbøyningen for hver lastekategori for seg og legger sammen de ulike nedbøyningene. For et gulvbjelkelag i en bolighus finnes normalt 3 lasttyper P=egentyngde, A=nyttig bundet last, B=nyttig fri last. E-modulen varierer med lasttypen.
Ved sviktberegning får man ta i betraktning samvirkningen med gulvsponplate hvis den er skrudd eller spikret til gulvbjelkene. Ved beregning av nedbøyning pleier man ikke ta i betraktning samvirkningen. Også lastfordeling sideveis kan man ta i betraktning ved sviktberegning.
Eksempel
Gulvbjelke 45*220, K24, senteravstand 60cm, bolighus innendørs, normal egentyngde, lagt på to støtte i endene. 22mm gulvsponplate. Ingen vippefare. Ingen hulltaking i bjelken. Skjærdeformasjoner tas ikke i betraktning.
Skrudd gulvsponplate. Ingen lastfordeling sideveis. Maks spennvidde 3,1m. Svikt avgjørende for spennvidden.
Skrudd gulvsponplate. Lastfordeling sideveis (sponplaten). Maks spennvidde 3,3m. Svikt avgjørende for spennvidden.
Skruvd limt gulvsponplate. Ingen lastfordeling sideveis. Maks spennvidde 3,8m. Svikt avgjørende for spennvidden.
Skruvd limt gulvsponplate. Lastfordeling sideveis (sponplaten). Maks spennvidde 3,9m. Nedbøyning avgjørende for spennvidden (permanent skade, maks nedbøyning L/300 eller maks 20mm).
Ved sviktberegning får man ta i betraktning samvirkningen med gulvsponplate hvis den er skrudd eller spikret til gulvbjelkene. Ved beregning av nedbøyning pleier man ikke ta i betraktning samvirkningen. Også lastfordeling sideveis kan man ta i betraktning ved sviktberegning.
Eksempel
Gulvbjelke 45*220, K24, senteravstand 60cm, bolighus innendørs, normal egentyngde, lagt på to støtte i endene. 22mm gulvsponplate. Ingen vippefare. Ingen hulltaking i bjelken. Skjærdeformasjoner tas ikke i betraktning.
Skrudd gulvsponplate. Ingen lastfordeling sideveis. Maks spennvidde 3,1m. Svikt avgjørende for spennvidden.
Skrudd gulvsponplate. Lastfordeling sideveis (sponplaten). Maks spennvidde 3,3m. Svikt avgjørende for spennvidden.
Skruvd limt gulvsponplate. Ingen lastfordeling sideveis. Maks spennvidde 3,8m. Svikt avgjørende for spennvidden.
Skruvd limt gulvsponplate. Lastfordeling sideveis (sponplaten). Maks spennvidde 3,9m. Nedbøyning avgjørende for spennvidden (permanent skade, maks nedbøyning L/300 eller maks 20mm).