Medlem
· Stockholms län
· 65 innlegg
Hei!
Vil begynne med å takke alle kunnskapsrike som til alle døgnets tider svarer på våre mindre erfarne spørsmål på dette forumet, det er utrolig lærerikt og inspirerende å lese.
Nå til mitt dilemma: Vi har i dag en peis, men vi vurderer å dra litt mer energimessig fordel av den fantastiske følelsen vi synes en åpen ild gir. Kort og godt vurderer vi å kaste ut peisen og i stedet sette inn en peis med heiseluke. Kruxet er at disse veier mellom 250 og 350 kg i de størrelsene vi er interessert i. Vårt stille spørsmål er nå hvordan vi kan finne ut om vårt gulv tåler den belastningen?
Huset er en 2-plans funkisvilla med sokkel (eller hvordan dette nå staves), altså en kjeller pluss ytterligere to plan. Peisen er tenkt å stå på mellomplanet, altså planet over kjellerplanet. Tegningene vi har forteller dessverre ikke hvordan bjelkelaget egentlig ser ut i denne delen av huset (bygget 1938, betongplate på marken)
Finnes det eventuelt en myndighet som burde ha kopier av mer komplette tegninger til vårt hus med styrkeberegninger? (Vi har slike for påbygget som ble gjort 75, hvor det står at bjelkelag 1 skal tåle 150kg/kvm og bjelkelag 2 200 kg/kvm om jeg tolker de riktig, men dessverre ingenting på det opprinnelige huset). Kan man for å sikre opp så å si eventuelt sette inn støttende bjelker under akkurat den delen hvor peisen skal stå? (der under er det temmelig enkelt å komme til og sparsommelig innredet og gulvet er den direkte betongplaten som utgjør grunnen for huset)
Innså at det kan være vanskelig å besvare med så mangelfull info, men alle tips og råd ville bli satt pris på...
Vil begynne med å takke alle kunnskapsrike som til alle døgnets tider svarer på våre mindre erfarne spørsmål på dette forumet, det er utrolig lærerikt og inspirerende å lese.
Nå til mitt dilemma: Vi har i dag en peis, men vi vurderer å dra litt mer energimessig fordel av den fantastiske følelsen vi synes en åpen ild gir. Kort og godt vurderer vi å kaste ut peisen og i stedet sette inn en peis med heiseluke. Kruxet er at disse veier mellom 250 og 350 kg i de størrelsene vi er interessert i. Vårt stille spørsmål er nå hvordan vi kan finne ut om vårt gulv tåler den belastningen?
Huset er en 2-plans funkisvilla med sokkel (eller hvordan dette nå staves), altså en kjeller pluss ytterligere to plan. Peisen er tenkt å stå på mellomplanet, altså planet over kjellerplanet. Tegningene vi har forteller dessverre ikke hvordan bjelkelaget egentlig ser ut i denne delen av huset (bygget 1938, betongplate på marken)
Finnes det eventuelt en myndighet som burde ha kopier av mer komplette tegninger til vårt hus med styrkeberegninger? (Vi har slike for påbygget som ble gjort 75, hvor det står at bjelkelag 1 skal tåle 150kg/kvm og bjelkelag 2 200 kg/kvm om jeg tolker de riktig, men dessverre ingenting på det opprinnelige huset). Kan man for å sikre opp så å si eventuelt sette inn støttende bjelker under akkurat den delen hvor peisen skal stå? (der under er det temmelig enkelt å komme til og sparsommelig innredet og gulvet er den direkte betongplaten som utgjør grunnen for huset)Innså at det kan være vanskelig å besvare med så mangelfull info, men alle tips og råd ville bli satt pris på...
Byggesaksavdelingen (eller tilsvarende i din kommune) bør ha tegninger.
Sjeldnere har de bærekraftsberegninger.
Bæreevnen kan sikkert noen her hjelpe deg med senere.
En liten kommentar: Det var MEGET uvanlig i 1938 å bygge terrenghus med plate på mark.
Den vanligste metoden var å ha kjellermurene grunnlagt på utvidede såler.
Kjellergulvet ble så oftest bare nettopp det, en ganske tynn hinne over bakken med begrenset bæreevne.
Sjeldnere har de bærekraftsberegninger.
Bæreevnen kan sikkert noen her hjelpe deg med senere.
En liten kommentar: Det var MEGET uvanlig i 1938 å bygge terrenghus med plate på mark.
Den vanligste metoden var å ha kjellermurene grunnlagt på utvidede såler.
Kjellergulvet ble så oftest bare nettopp det, en ganske tynn hinne over bakken med begrenset bæreevne.
Medlem
· Stockholms län
· 65 innlegg
Hei og takk for ditt svar. Kontaktet kommunen og plutselig så sendte de over det de hadde.... Fantastisk service, men dessverre hadde de ikke så særlig mye mer enn det vi allerede hadde hjemme... Ingen hållfasthetsberäkningar altså, ingen direkte beskrivelse av bjälklag heller... Jeg legger ved et tverrsnitt av huset samt "Kjellerplan" og "Bunnplan" (det jeg kaller midtplan altså).
I alle beskrivelser vi har sett kalles dette huset for "Betongplate på mark" (også av takstmannen) men nå når jeg ser på tverrsnitts-tegningen så kanskje jeg lener meg mot å være enig med deg og at dette kanskje ikke er det, eller?
Jeg legger også ved en tegning der jeg primitivt og stygt har tegnet en rød rektangel omtrent der murpeisen er tenkt å stå (ja, vi planlegger å fjerne veggen mellom de to rommene som den røde rektangelen befinner seg i). Hva tror dere, fungerer dette og hvis ikke annet hva kan man finne på for å løse dette?
Et annet spørsmål vi ikke helt blir kloke på av disse tegningene er: hvilken(e) innervegg(er) er egentlig bærende på disse to planene?
Mange spørsmål, håper på svar
I alle beskrivelser vi har sett kalles dette huset for "Betongplate på mark" (også av takstmannen) men nå når jeg ser på tverrsnitts-tegningen så kanskje jeg lener meg mot å være enig med deg og at dette kanskje ikke er det, eller?
Jeg legger også ved en tegning der jeg primitivt og stygt har tegnet en rød rektangel omtrent der murpeisen er tenkt å stå (ja, vi planlegger å fjerne veggen mellom de to rommene som den røde rektangelen befinner seg i). Hva tror dere, fungerer dette og hvis ikke annet hva kan man finne på for å løse dette?
Et annet spørsmål vi ikke helt blir kloke på av disse tegningene er: hvilken(e) innervegg(er) er egentlig bærende på disse to planene?
Mange spørsmål, håper på svar
Du har svært riktig ikke flate på mark. Det viser bare enkelte megleres lave nivå!!
Av seksjonen du fikk, virker det som om bjelkelaget er et trebjelkelag. Da fantes det trolig ikke noen beregninger for bæreevne. Man brukte ofte kjente størrelser på bjelkene, kanskje fra noen tabell (akkurat som mange gjør i dag!).
For å kunne gjøre en kontroll av bæreevnen bør du åpne bjelkelaget nedenfra, fra kjelleren, for å kunne måle dimensjonene. Deretter er det relativt enkelt å finne frem til bæreevnen.
Eventuelle støtter nedenfra kan også beregnes da.
Hvilke vegger som er bærende kan jeg ikke avgjøre fra disse tegningene. Det er sannsynlig at minst to av dem er bærende. Mest sannsynlig at de mellom kjøkken og rom samt mellom gang og rom er bærende. Man må undersøke i hvilken retning bjelkene ligger for å kunne si det riktig.
Av seksjonen du fikk, virker det som om bjelkelaget er et trebjelkelag. Da fantes det trolig ikke noen beregninger for bæreevne. Man brukte ofte kjente størrelser på bjelkene, kanskje fra noen tabell (akkurat som mange gjør i dag!).
For å kunne gjøre en kontroll av bæreevnen bør du åpne bjelkelaget nedenfra, fra kjelleren, for å kunne måle dimensjonene. Deretter er det relativt enkelt å finne frem til bæreevnen.
Eventuelle støtter nedenfra kan også beregnes da.
Hvilke vegger som er bærende kan jeg ikke avgjøre fra disse tegningene. Det er sannsynlig at minst to av dem er bærende. Mest sannsynlig at de mellom kjøkken og rom samt mellom gang og rom er bærende. Man må undersøke i hvilken retning bjelkene ligger for å kunne si det riktig.
Medlem
· Stockholms län
· 65 innlegg
Hmm... Jo, at meglerne har null peiling forventer man jo, men husinspektørene burde vel likevel ha det synes man... (2 st uavhengig av hverandre dessuten) Jeg legger ved her en del av tegningen for den utvidelsen som ble gjort i 1975, den ser vel mer ut til å være vanlig betongplate eller misforstår jeg den? Kanskje derfor de synes at huset er det? (selv om utvidelsen er ca halvparten av det opprinnelige husets størrelse)
Et spørsmål som da melder seg er: Hva kaller man da vår hus type grunn? Kjellergrunn? Krypkjeller er det vel likevel ikke... eller har jeg helt misforstått det?
Så snart jeg kommer hjem skal jeg se om jeg kan finne en åpning til etasjeskilleren (alternativt bra sted å lage et titt-hull)...
Et spørsmål som da melder seg er: Hva kaller man da vår hus type grunn? Kjellergrunn? Krypkjeller er det vel likevel ikke... eller har jeg helt misforstått det?
Så snart jeg kommer hjem skal jeg se om jeg kan finne en åpning til etasjeskilleren (alternativt bra sted å lage et titt-hull)...
Medlem
· Stockholms län
· 65 innlegg
Hei igjen og takk for all hjelp så langt. Nå har jeg begynt å grave litt i husmysteriet og jeg begynte med å se litt på bjelkelaget nedenfra og der tok jeg to bilder av den råspont som skjuler seg (eller ikke skjuler seg akkurat i det rommet der bildet er tatt) i taket. Bak det ser det ut til å sitte en sponplate eller lignende.
For ikke å rasere mer av huset enn nødvendig funderte jeg litt og kom på at vi jo faktisk har et mystisk lite rom under trappen til øverste etasje som man kommer til via en luke. Jeg åpnet den og der kommer man til bjelkelaget ovenfra men her finnes det ikke ordentlig gulv av naturlige grunner, bare råspont. En av plankene var dessuten litt smått opplirket så jeg fullførte jobben og løsnet den løse planken og under skjulte seg den trebjelken man ser på bildene. Av det jeg kunne utlede er denne bjelken 195mm høy og 75mm bred. Kan man gå ut ifra at de øvrige bjelkene i bjelkelaget har samme dimensjon tro, og hvordan finner man i så fall den maksimale bærelast for denne bjelketypen?
Stor takk igjen så langt, det er utrolig spennende å på denne måten dra på oppdagelsesferd i sitt eget hus!
Mvh Magnus
For ikke å rasere mer av huset enn nødvendig funderte jeg litt og kom på at vi jo faktisk har et mystisk lite rom under trappen til øverste etasje som man kommer til via en luke. Jeg åpnet den og der kommer man til bjelkelaget ovenfra men her finnes det ikke ordentlig gulv av naturlige grunner, bare råspont. En av plankene var dessuten litt smått opplirket så jeg fullførte jobben og løsnet den løse planken og under skjulte seg den trebjelken man ser på bildene. Av det jeg kunne utlede er denne bjelken 195mm høy og 75mm bred. Kan man gå ut ifra at de øvrige bjelkene i bjelkelaget har samme dimensjon tro, og hvordan finner man i så fall den maksimale bærelast for denne bjelketypen?
Stor takk igjen så langt, det er utrolig spennende å på denne måten dra på oppdagelsesferd i sitt eget hus!
Mvh Magnus
Neste ting å måle er senteravstanden mellom bjelkene!
Det kan du trolig gjøre ved å sjekke hvor tett spikerne sitter i rupanelet. Altså vinkelrett mot bjelkene.
Et vanlig mål er 60 cm.
Det kan du trolig gjøre ved å sjekke hvor tett spikerne sitter i rupanelet. Altså vinkelrett mot bjelkene.
Et vanlig mål er 60 cm.
Medlem
· Stockholms län
· 65 innlegg
Ok, har nå sjekket avstanden senteravstanden dels ved å måle til neste bjelke i det lille rommet under trappen, dels ved å sjekke spikeravstanden i rupanelet: begge sier 60cm. Så, hva blir neste steg mon tro?
Neste steg er å finne ut i hvilken retning bjelkene ligger i de to rommene som berøres av den nye peisen.
Jeg tror du ser det enklest nedenfra.
Råsponten i kjellerloftet går vinkelrett mot bjelkene.
Jeg tror du ser det enklest nedenfra.
Råsponten i kjellerloftet går vinkelrett mot bjelkene.
Medlem
· Stockholms län
· 65 innlegg
Hei igjen!
Okei, har nå i et av rommene forsøkt å illustrere hvilken retning bjelkene bør gå, typ vinkelrett mot husets lengderetning kan man si. På bildet er bjelkene primitivt inntegnet med grå farge som et stripete mønster mest. Dette stemmer overens både med retningen de to bjelkene jeg kan se (i rommet under trappen) og med at råsponten er vinkelrett mot denne retningen.
OBS! På bildet er det sikkert ikke nøyaktig cc 60 det vet jeg, men alt tyder som sagt på at det er cc 60 som gjelder i huset.
Okei, har nå i et av rommene forsøkt å illustrere hvilken retning bjelkene bør gå, typ vinkelrett mot husets lengderetning kan man si. På bildet er bjelkene primitivt inntegnet med grå farge som et stripete mønster mest. Dette stemmer overens både med retningen de to bjelkene jeg kan se (i rommet under trappen) og med at råsponten er vinkelrett mot denne retningen.
OBS! På bildet er det sikkert ikke nøyaktig cc 60 det vet jeg, men alt tyder som sagt på at det er cc 60 som gjelder i huset.
Jeg har nå gjort en kontrollberegning på det venstre rommet.
Konstruksjonen havner på grensen av hva som er tillatt.
Dvs det bør gå å installere ovnen.
Om du vil være helt sikker så ville jeg anbefale en søyle som støtte under ovnen i kjelleren.
Konstruksjonen havner på grensen av hva som er tillatt.
Dvs det bør gå å installere ovnen.
Om du vil være helt sikker så ville jeg anbefale en søyle som støtte under ovnen i kjelleren.
Medlem
· Stockholms län
· 65 innlegg
Ok, tusen takk!
På grensen også for en på ca 350kg eller "bare" 250 (som de litt mindre veier)? Spiller det noen rolle om ovnens midt kommer til å havne ganske nøyaktig over innerveggen i kjelleren? (som den sannsynligvis vil gjøre) Jeg antar at den veggen ikke er direkte bærende, men kanskje det påvirker bæreevnen noe likevel?
Og til slutt angående søylen i kjelleren hvis man setter inn en slik: Skal den "stå" på betonggulvet eller skal man bore seg ned under det og forankre i bakken? Og skal søylen støtte opp mot rupanelet i kjellertaket eller opp mot en av bjelkene over rupanelet? Og er det en tresøyle som er mest passende eller noe annet?
Forhåpentligvis er dette mine siste spørsmål når det gjelder dette emnet
På grensen også for en på ca 350kg eller "bare" 250 (som de litt mindre veier)? Spiller det noen rolle om ovnens midt kommer til å havne ganske nøyaktig over innerveggen i kjelleren? (som den sannsynligvis vil gjøre) Jeg antar at den veggen ikke er direkte bærende, men kanskje det påvirker bæreevnen noe likevel?
Og til slutt angående søylen i kjelleren hvis man setter inn en slik: Skal den "stå" på betonggulvet eller skal man bore seg ned under det og forankre i bakken? Og skal søylen støtte opp mot rupanelet i kjellertaket eller opp mot en av bjelkene over rupanelet? Og er det en tresøyle som er mest passende eller noe annet?
Forhåpentligvis er dette mine siste spørsmål når det gjelder dette emnet
Jag räknade på att 350 kg ligger enbart på golvet i det vänstra rummet.Glad Amatör 76 skrev:
Om det är så att spisen väger 350 kg och ligger delvis i bägge rummen, dessutom över väggen i källaren, då klara det sig hur bra som helst.
Var spisen mitt hamnar exakt spelar ingen roll.
Då behövs ingen pelare, det är klart på godkända värden hållfasthetsmässigt.
Medlem
· Stockholms län
· 65 innlegg
Herlig, da ser det ut som jeg til slutt har gått tom for spørsmål denne gangen. Vil bare til slutt igjen takke for hjelpen! d^_^b