Noen som vil gi meg litt synspunkter på dette spørsmålet: Hulltaking i bærende teglvegg for å lage en åpning mellom stue og kjøkken. Åpningen må være 1300 mm bred og 2170 mm høy for å romme en standardkarm. Ovenfor uttakningen blir det 530 mm igjen til taket.
Nå til spørsmålet: Firma foreslår limtredrager som hviler på søyler av limtre. Ok, men da må man vel bruke stempling under arbeidet? Og hvorfor er søyler nødvendig? 25 cm tegl burde vel være et bra underlag å la avvekslingen hvile på?
Som alternativ kan vel innfresing av L-profiler være bra? Men hva blir penest? Mest økonomisk?
Sendte inn en byggesøknad men kommunen vil ha en fasthetsberegning for dimensjonering av drager uansett hvilken som brukes, en beregning av last med andre ord. Komplisert?
Bor forresten i en flerfamiliebygning fra 1920.
Noe annet å tenke på?
Nå til spørsmålet: Firma foreslår limtredrager som hviler på søyler av limtre. Ok, men da må man vel bruke stempling under arbeidet? Og hvorfor er søyler nødvendig? 25 cm tegl burde vel være et bra underlag å la avvekslingen hvile på?
Som alternativ kan vel innfresing av L-profiler være bra? Men hva blir penest? Mest økonomisk?
Sendte inn en byggesøknad men kommunen vil ha en fasthetsberegning for dimensjonering av drager uansett hvilken som brukes, en beregning av last med andre ord. Komplisert?
Bor forresten i en flerfamiliebygning fra 1920.
Noe annet å tenke på?
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Murverk er skalkonstruksjoner og teglforbandene som finnes igjen over åpningen har en viss bærende evne. Vanskeligheten ligger i å beregne det på en korrekt måte da man ikke kjenner til verken teglkvalitet eller brukt mørtel. Da er det enklere å betrakte det som et avvekslingsproblem som om materialet over åpningen ikke eksisterer annet enn som tyngde. For å kunne regne på det trenger man å se både plantegninger (aktuelle planet og det over) samt en snittegning. Bjelkelag i flerboligbygg fra 1920 kan være utført på flere ulike måter: Armert betong, vanlig trebjelkelag eller trebjelkelag med innslag av stålbjelker. Oppgaven krever både konstruktørkompetanse og gode kunnskaper om eldre byggeteknikk.
Takk Justus. Du ringer inn mitt problem. Jeg har tilgang til planløsninger på alle plan og byggetekniske beskrivelser men seksjons tegninger finnes verken hos ostadsrettsstyrelsen forvalteren eller byens tegnearkiv. Lurer på om de opplysningene som etterspørres kan leses ut av en byggeteknisk beskrivelse?
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Kanskje, med litt flaks.
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Legg ut litt materiale så kan du kanskje få mer hjelp på veien.
J justusandersson skrev:
Takk for at du tenker på det. Her kommer en teknisk beskrivelse og planløsning. Jeg kan ikke se om veggen er bærende eller ikke. Og er det mulig å regne ut hvordan overstykke skal dimensjoneres. Hvor komplisert er det?J justusandersson skrev:
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Jeg tror at det er høyst usannsynlig at den veggen er bærende. Gulvbjelkene hviler nok på ytterveggene og hjerteveggen. Dette burde man kunne konstatere gjennom en regeldetektor. Det er i så fall bare resterende tegl over åpningen som trenger sikres, helst gjennom 2 stålprofiler, type VKR, som plasseres slik at de havner midt under respektive teglrad. Jeg antar at teksten på tegningen viser til en tidligere ombygging.
Takk for din raske vurdering. Så nå gjelder det for meg å finne en konstruktør som de facto kan vise om veggen er bærende eller ikke. Om den ikke er det så har jeg oppfatningen at det ikke kreves byggetillatelse.
Angående den igjensatte døren så får jeg inntrykket av at det aldri har vært noen der og har det det så virker den igjensatt med tegl eller lignende. Ingen lydforskjeller i vegg. Har du noe mer tips å gi meg?
Forresten tror du det er ok med limtrebjelke?
Angående den igjensatte døren så får jeg inntrykket av at det aldri har vært noen der og har det det så virker den igjensatt med tegl eller lignende. Ingen lydforskjeller i vegg. Har du noe mer tips å gi meg?
Forresten tror du det er ok med limtrebjelke?
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Noen ganger tar det en stund før polletten triller ned. På din tegning har man brukt limtre for å fore inn åpningen. Overliggeren ligger naturligvis på lavkant. Det synes jeg er en bedre løsning. Da får du dessuten tre som man kan skru i. Ettersom det kun er teglens egenvekt man trenger å ta hensyn til bør det i ditt tilfelle holde med 42x270 mm både til overligger og sidestøtte. Det enkleste tror jeg er å ansette en betongsager. Da blir det et godt snitt i veggen. Støvete blir det uansett.
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Et alternativt måte å finne ut gulvbjelkenes retning (i bjelkelaget ovenfor) er å se på retningen hos gulvbordene hos naboen en trapp opp.
Holder på med å søke lokal firma som kan sjekke regler, bæreevne mm. Har en som for 800 kr Tim x ca 10 tim kan gjøre jobben, men det tar noen måneder.
Angående bærende, naboen ovenpå har ikke tegl men 60cc regler med gipsskiver. Også det burde tyde på at veggen ikke er bærende antar jeg?
Gulvplankene retning er vanskelig å følge, parkett.
Angående bærende, naboen ovenpå har ikke tegl men 60cc regler med gipsskiver. Også det burde tyde på at veggen ikke er bærende antar jeg?
Gulvplankene retning er vanskelig å følge, parkett.
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Jeg ville blitt ekstremt overrasket om veggen er bærende, men gamle hus er usystematisk bygget. Det er alltid best å være nøye.