Hei. Vi har et hus bygget i 1938, utvidet i 1975. "Skjøten" mellom det gamle huset og det nye går i husets kortside og den tidligere ytterdørsåpningen er nå i stedet en del av en korridor som løper fra det gamle huset til det nye. Vi skal nå åpne opp dette litt mer for å både få en mer luftig og sammenhengende følelse i denne korridoren og samtidig lage plass til en WC/dusj. De første to bildene viser den nåværende åpningen (der altså tidligere ytterdøren satt) mellom husdelene.
Ytterveggen består av 65mm tykke og ca 150mm brede stående, spontede plank som er sammenfestet, og dagens bæring for ytterdøren er som det sees kun en lik brikke, men liggende vannrett i stedet for stående. Dagens åpning er 109cm bred. (For øvrig har huset et antal vinduer der åpningen er 170cm bred, som også har eksakt denne type bæring: en liggende 150x65mm planke)
Vi skal nå altså åpne opp dette litt mer både i bredden og heve åpningens tak en del. Vi tenkte å gjøre dette ved å plassere tre stolper, markert i rødt på dette bildet (beklager amatørmessigheten).
Den høyre, bredeste åpningen vil bli 137cm og den venstre ca 85cm. Stolpene har vi tenkt å bruke limtredragere på 90x90. Spørsmålet er nå hvordan man skal lage selve bæringens bjelke (markert i hvitt på forrige bilde). Maks høyde som vi etterstreber på bjelken er 15cm. Vi har vurdert følgende alternativer:
1. Limtredrager 90x180, kappet til 15cms høyde.
2. Stålbjelke, IPE140
3. Vinkelstål 120x80x8 eller 150x100x10, festet i eksisterende plank. Altså i stedet for å kappe i øvre kant på den hvite markeringen på bildet, kapper vi nesten i bunnen og lar "kappen" på vinkelstålet gå inn under de eksisterende plankene.
Hva høres best og mest rimelig ut av disse alternativene? Hvordan står de seg med hensyn til holdbarhet? Alt. 3 kan virke merkelig, men grunnen til at vi vurderer det er mest fordi det ville være absolutt enklest å gjennomføre og det føles som om det vil være et greit alternativ.
Plankens dimensjon er nok 2,5x6 tommer. En plankevegg fungerer som en skalkonstruksjon. Samtlige planker er skråspikret i hverandre med veldig kraftige spiker.
Sitter åpningen i den gamle gavlen? Hvorfor vil dere lage en åpning som er 137 + 85?
Plankens dimensjon er nok 2,5x6 tommer. En plankvegg fungerer som en skalkonstruksjon. Samtlige planker er skårspikret i hverandre med meget kraftige spiker.
Sitter åpningen i den gamle gavlen? Hvorfor vil dere lage en åpning som er 137 + 85?
Dimensjonen 2,5x6 tommer stemmer nok bra ja. Og jo, jeg vet at de er skårspikret sammen i hverandre, det har vi merket når vi har jobbet med andre vegger i huset
Nei, åpningen sitter ikke i gavlen, men på mellometasjen så å si. Årsaken til den noe underlige åpningen er at vi vil ha en dusj/WC til venstre (I 85-åpningen). Joda, vi kunne ha åpnet hele veien (137+85), men siden vi uansett kommer til å ha en vegg ved 85 målt fra venstre tenkte vi at det er et utmerket sted å redusere spennvidden på en eventuell bjelke som avveksler ved å sette en stolpe der.
Selv har jeg bodd 30 år i et plankehus (3 tommers) fra 1929 så jeg vet av egen erfaring at man ikke fjerner flere planker enn nødvendig. Mitt spørsmål om gavl siktet til å utrede om det finnes taklaster på den aktuelle veggen. På det spørsmålet fikk jeg ikke et tilfredsstillende svar. Generelt sett er det alltid bra å redusere åpningens spennvidde så mye som mulig.
Selv har jeg bodd 30 år i et plankhus (3 tommer) fra 1929, så jeg vet av egen erfaring at man ikke fjerner flere planker enn nødvendig. Mitt spørsmål om gavl var ment for å finne ut om det finnes taklaster på den aktuelle veggen. På det spørsmålet fikk jeg ikke noe tilfredsstillende svar. Generelt sett er det alltid bra å redusere åpningens spennvidde så mye som mulig.
Ok, for å gi mer info er det altså slik at åpningen vi lager er i første etasje over kjelleren i et toetasjes hus. Veggen vi lager åpningen i fortsetter altså en hel etasje til over denne, og deretter kommer taket. Taket har ikke en gavl i vanlig forstand, men øverst ser taket litt ut som en pyramide, det heller til alle sider (med skorsteinen i midten).
Å redusere spennvidden så mye som mulig virker selvsagt bra, derfor tanken på å sette inn "midt-søylen" der vi uansett vil ha WC/dusj-rommets vegg. Med dette får vi en spennvidde som er mindre enn noe av de store vinduene vi har på samme etasje (hvor åpningen altså er 170cm).
Det er nettopp for å beholde så mye som mulig av de eksisterende planker som gjør at alternativ tre virker bra. Tanken var da at man i prinsippet beholder 14 cm av plankene i høyden, og så skrur man vinkelstålet (f.eks. 13x6.5x8) mot de eksisterende plankene, kanskje ikke en skrue per plank, men i det minste annenhver plank festes i vinkelstålets høye side. Men jeg vet ikke helt hvordan en slik løsning vil stå seg mot en mer klassisk avlastning med kun en i-balk (da man jo må fjerne mer av de opprinnelige plankene) eller en limtrebjelke (samme som i-balk, og dessuten blir den jo ikke så høy)…
Før jeg sier noe mer vil jeg vite hvordan huset er bygget. Antagelig har du et valmet tak der også gaveldelene av taket er avfaset. Ta et eksteriørt foto av huset og antyd hvor den aktuelle åpningen finnes.
Før jeg sier noe mer vil jeg vite hvordan huset er bygget. Antakelig har du et valmet tak der også gaveldelene av taket er avfaset. Ta et eksteriørfoto av huset og antyd hvor den aktuelle åpningen finnes.
Det forstår jeg helt og fullt. Det er dessverre veldig dårlig med bilder av huset der man ser taket (det er høyt oppe). Her er et bilde fra kjøpet av huset:
Den gamle delen av huset er den høyeste (og den som har et vanlig tak så å si), den nybygde delen er den som er lengst til venstre, den som avsluttes med en balkong øverst. Veggåpningen skal gjøres i delen under balkongen, altså om man tenker seg at den røde pilen peker gjennom den nye veggen den nå peker på. Et bilde fra en annen vinkel:
Her peker pilen på den nye delens yttervegg og det er altså den gamle ytterveggen som løper parallelt med denne (men innenfor) som skal åpnes opp. Håper dette gjør det litt begripeligere...
Har nå også gravd fram de gamle hustegningene. Her er en liten oversikt:
I det øverste høyre bildet her (som de faktisk kaller for "Gavl" i alle fall) så har jeg i rødt markert omtrent hvor den nå tenkte avvekslingen skal sitte (det er den gamle døråpningen som synes på bildene men fra innsiden av det gamle huset så å si. Som synes fantes også fra starten av en ordentlig vindusåpning til venstre for det, den er nå ordentlig gjenbygget.
Det forstår jeg helt og fullt. Det er dessverre veldig dårlig med bilder av huset der man ser taket (det er høyt oppe). Her er et bilde fra kjøpet av huset:
[bilde]
Den gamle delen av huset er den høyeste (og den som har et vanlig tak så å si), den nybygde delen er den som er lengst til venstre, den som avsluttes med en balkong øverst. Veggåpningen skal gjøres i delen under balkongen, altså om man tenker seg at den røde pilen peker gjennom den nye veggen den nå peker på. Et bilde fra en annen vinkel:
[bilde]
Her peker pilen på den nye delens yttervegg og det er altså den gamle ytterveggen som løper parallelt med denne (men innenfor) som skal åpnes opp. Håper dette gjør det litt mer begripelig...
Har nå også gravd frem det gamle husets tegninger. Her er en liten oversikt:
[bilde]
I det øverste høyre bildet her (som de faktisk kaller for "Gavel" iaf) så har jeg i rødt markert omtrent hvor den nå tenkte åpningen skal sitte (det er den gamle døråpningen som synes på bildene men fra innsiden av det gamle huset så å si. Som det ses var det også fra starten et skikkelig vindusåpning til venstre for det, den er nå skikkelig gjenbygd.
Kanskje også verdt å nevne at bjelkelaget for etasjen over denne går parallelt med denne ytterveggen. Det gjør også gulvbjelkelaget i denne etasjen. Gulvbjelkene generelt i huset hviler altså på forsiden og baksiden av huset og ikke på denne sideveggen.
Ja, det var en bra presentasjon. Ut fra ser det ut som de husene Svenska Trähus i Tranås lagde på 30- og 40-tallet. Men interiørbildene taler for plassbygd.
Med en skråspikret plankvegg er den horisontale planken over døråpningen ingen vanlig avveksling. Det bør være mulig å gjenta den teknikken for de åpningene dere ønsker, samt å heve åpningens overkant. Selvfølgelig kan dere i stedet bruke en limtrebjelke hele veien og sette en søyle der veggen skal være. Hvis dere bruker limtre 90x180 og kløyver den til 150 mm høyde har dere fortsatt store marginer. Husk bare at limtrebjelken skal ha betegnelsen h (står for homogen) hvis dere skal kløyve den. Vanlig limtre (betegnet med c) har svakere lameller i midten av bjelken. Siden det er en gammel gavl ligger ingen bjelkelagslaster på den veggen, noe som er en fordel.
Om dere i stedet kjøper en 45x145, C35 eller C24 (kan være vanskelig å få tak i C35). Finn den rette og jevneste planken hos byggevarehandelen, sag den i to og vend den for deretter å lime dem sammen med rikelig med trelim. Skru godt til med 80mm treskruer for å sette alt i spenn!
Gjør dere det nøye, så har du en limtrebjelke som blir minst like bra som en innkjøpt limtrebjelke.
Selv har jeg gjort samme operasjon, men jeg pleier å rettehøvle først for å få helt plane anleggsflater, men det er overkurs hvis du har en plan planke fra starten.
Ja, det var en bra presentasjon. Ut fra ligner det de hus som Svenska Trähus i Tranås gjorde på 30- og 40-tallet. Men interiørbildene taler for plassenbygd.
Med en skråspikret plankvegg er den horisontale planken over døråpningen ingen vanlig avveksling. Det bør være mulig å gjenta den teknikken for de åpningene dere ønsker, samt å løfte åpningens overkant. Selvfølgelig kan dere i stedet bruke en limtrebjelke hele veien og sette en søyle der veggen skal være. Om dere bruker limtre 90x180 og kløver den til 150 mm høyde har dere likevel store marginer. Bare husk at limtrebjelken skal ha betegnelsen h (står for homogen) hvis dere skal kløyve den. Vanlig limtre (betegnet med c) har svakere lameller i midten av bjelken. Siden det er en gammel gavl ligger ingen bjelkelagslaster på den veggen, noe som er en fordel.
Tusen takk for det, godt å se at vi altså ikke er helt på jordet i vår tenkning. Om vi uansett skal sage opp til taket og sette i en bjelke av noen sort, kan vi like gjerne bruke limtre, det skader ikke med ekstra margin (for den bør vel være bedre enn den nåværende 2,5x6 tommer).
Så min eneste gjenværende fundering er om vinkelstålalternativet er en mulig vei fremover eller ikke? Tanken der var som sagt at i stedet for å veksele av med tre, skru fast en 13 cm høy og 8mm tykk stålbjelke (formet som et "L") på siden av eksisterende plank (skrudd i annenhver plank) og la stålet ta seg av avvekslingen. Det kan virke rart, men slik jeg ser det, er det to fordeler: 1. Vi sparer mer (14 cm på høyden) av de eksisterende plankene. 2. Det blir betydelig enklere å gjøre selve sagingen 15 cm lenger ned enn hva som kreves om vi vekseler av med tre. Burde ikke en slik løsning bli minst like sterk som en 15 cm høy limtrebjelke? Eller er det helt tullete tenkt?
Om dere i stedet kjøper en 45x145, C35 eller C24 (kan være vanskelig å få tak i C35). Finn den retteste og flateste planken du finner hos byggevarehandelen, Sag av den på midten og snu den og lim dem sammen med rikelig med trelim. Dra skikkelig til med 80mm treskruer gjennom for å sette alt i spenn!
Gjør dere det nøye så har du en limtrebjelke som blir minst like bra som en kappet kjøpt limtrebjelke.
Selv har jeg gjort samme operasjon men jeg pleier å justere med høvel først for å få helt plane anleggsflater, men det er overkurs om du har en plan planke fra begynnelsen.
Interessant, vil den virkelig være like sterk som en kjøpt 90x180 kuttet til 90x150?
L profiler av stål har rett dårlige styrkeverdier. Man må opp i ganske grove dimensjoner for at det skal være noe. I så fall er det bedre med en firkantprofil. Det finnes dog andre aspekter. Det er ofte lettere å holde seg til tre hele veien.
Doble limskrudde 45x145 C 24 er helt sammenlignbar med en nedkløvet 90x150 limtrebjelke.
L-profiler av stål har ganske dårlige styrkegenskaper. Man må opp i ganske grove dimensjoner for at det skal være noe. I så fall er det bedre med en firkantprofil. Det finnes imidlertid andre aspekter. Det er ofte lettere å holde seg til tre hele veien.
Doble limskrudde 45x145 C 24 er helt sammenlignbar med en spaltet 90x150 limtredrager.
Ok, da blir det tre hele veien, tusen takk for hjelpen! Ett siste spørsmål da, bare så jeg ikke har misforstått prosedyren: Man kløyver 145x45rna midt på, på langs. Og så roterer man si den øvre delen 180 grader horisontalt så å si, slik at man så limer sammen de begge nysagde overflatene igjen, men slik at den nedre høyrekanten møter den øvres tidligere venstrekant? Og omtrent hvor tett bør man skru i skruene? En hver 30. cm?
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
