Avveksling 10 meter med en søyle i midten?

[Svanteman]

Ja da blir det nok til å lete opp en mexibalk som er lik og du trenger å gjøre en avveksling i den bærende delen av veggen (mexien bærer jo ingenting uten er bare for syns skyld)
Den bærende delen er nok lettere enn teglbalken, mexi er jo ikke så enkelt alltid å jobbe med...

 

[justusandersson]

Den rødtmerkede veggen er den eneste delen av den bærende midtkonstruksjonen som er utført som en vegg. Ellers er det bjelker som hviler på søyler. Grunnplaten er forsterket med vot under søylefestene og under den rødtmerkede veggen for å klare den økte belastningen. Hvis du vil erstatte også den røde veggen med en bjelke må antagelig de søylene som finnes på hver side fordobles. Å fjerne noen av disse søylene er urealistisk fordi det utvidede spennvidden vil kreve en meget høy bjelke, omtrent 215x585 mm i limtre. Når jeg ser på planløsningen har jeg vanskelig for å se at det ville blitt bedre.

 

[Alexstobe]

Den rødmarkerte veggen er den eneste delen av den bærende midtkonstruksjonen som er utført som en vegg. Ellers er det bjelker som hviler på søyler. Grunnplaten er forsterket med voter under søylefestene og under den rødmarkerte veggen for å tåle den økte belastningen. Hvis du vil erstatte også den røde veggen med en bjelke må antagelig de søylene som finnes på hver side dobles. Å fjerne noen av disse søylene er urealistisk ettersom den utvidede spennvidden vil kreve en mye høy bjelke, overslagsmessig 215x585 mm i limtre. Når jeg ser på planløsningen har jeg vanskelig for å se at det skulle bli bedre.

Ok, så om jeg beholder alle dagens bjelker og setter 1 lik bjelke rett ved siden av de 2 bjelkene på hver side av den røde veggen, klarer jeg meg da med en stålbjelke av en mindre dimensjon imellom? Altså ca 3600 mm.

Og hva tror du om entreåpningen?
Kan jeg bygge igjen den nåværende og bare mure opp ytterveggen for å senere åpne opp det nåværende vinduet til 1400 mm og sette entredøren der uten en avveksling noe sted? Eller hvordan bør jeg gå fram?

 

[justusandersson]

Ja, det dreier seg om HEA 160-HEA 180. På spørsmål to svarer jeg: det kommer an på. Jeg antar at huset har en trestendervegg med fasadesten utvendig? I så fall finnes det sikkert allerede i dag en avveksling over vinduet. Da avhenger det av hvordan den er utført og på hvilken høyde den finnes. Men noen prinsipielle problemer finnes ikke, bare praktiske. Du må frilegge veggklærne på innsiden og utbedre etter situasjonen. Det er så korte spennvidder at det ikke kreves noen store bjelker. Å utbedre i fasadestenen slik at det blir pent er en annen utfordring.

 

[Alexstobe]

Ja, det rør seg om HEA 160-HEA 180. På spørsmål to svarer jeg: det kommer an på. Jeg antar at huset har en trestendervegg med fasadesten utvendig? I så fall finnes det sikkert allerede i dag en avveksling over vinduet. Da kommer det an på hvordan den er utført og i hvilken høyde den finnes. Men noen prinsipielle problemer finnes det ikke, bare praktiske. Du må frilegge veggkledningen på innsiden og reparere etter hvilken situasjon som oppstår. Det er så korte spennvidder at det ikke kreves noen store bjelker. Å reparere i fasadestenen slik at det blir pent er en annen utfordring.

Så jeg bør ta en HEA 180 for å være på den sikre siden?
Bare for å klargjøre, disse nye søylene settes på betongplaten? På en eller annen form for plate eller rett på betongen?

Bør jeg uansett ta en konstruktør hit for å se på det, eller holder det med en snekker som kan sitt fag?

Hva menes med å frilegge veggkledningen på innsiden og reparere etter situasjon?

Å reparere i fasadestenen er kun en visuell utfordring som jeg bør klare, og fasaden skal også males.
Derimot lurer jeg på om det virkelig trengs en teglbjelke?

 

[justusandersson]

Man må regne mer nøyaktig på det hele med hjelp av fullstendige tegninger. HEA 160-180 er bare mellom tummen og pekefingeren ut fra den tegningen som du har lagt opp i tråden. Alle stålstolper trenger en fotplate for å fordele trykket. Hvordan du skal gjøre avhenger av hvordan de eksisterende stolpene ser ut. Jeg synes absolutt at du skal ta hjem en konstruktør som kan se på stedet. Det er spørsmål som tømrere normalt ikke har kompetanse for. Å avveksle for en ny dør tror jeg derimot at de klarer. Du må fjerne gipsplater og hva det mer kan være snakk om slik at reisverket blir synlig. Avhengig av hvordan det ser ut må du med tømrerens hjelp bestemme hvordan døråpningen skal sikres. En eller annen form for armering bør du ha over åpningen i murverket. Fordelen med en teglbjelke er at armeringen ligger inni steinene, ellers må du legge armering i fugene mellom første og andre skiftet.

 

[Alexstobe]

Jeg har "kledd av" veggen som skal rives og jeg vet ikke hva dere synes men ser den virkelig ut å være av bærende konstruksjon? 45×70 stolper med en 45×22 spikret utenpå på hver side. Ingen bjelke mot tak, bare en 45×95 stolpe.

 

[justusandersson]

Bjelkene ligger nok innebygd i bjelkelaget, så de er ikke synlige. Å undersøke konstruksjonen når du har fjernet gipsplatene bør gjøres av en teknisk kompetent person. Fortell hvor bildene dine er tatt.

 

[FRS05]

Spar IKKE når du skal gjøre et slikt inngrep! Ta med en konstruktør som kan sine saker og kan regne på det. Det finnes risiko for at du ødelegger hele huset hvis du gjør feil, slik at hele taket svikter inn eller i verste fall tar livet av dere når alt faller ned.

Prøv ikke på dine egne gjetninger som at det holder nok eller stol på noen personer på et forum. Som hobbyfikser kan man forsøke seg på mange ting. Et bad er for eksempel en del å tenke på, men det verste som kan skje er at du kan få vannskader på store deler av huset.

Men et slikt inngrep er noe du SKAL ha en konstruktør til. Ta ikke bare med en snekker heller som lurer deg til å tro at han løser det. Dette høres ut som et hus som kan dukke opp i "Fuskbyggarna" hvis du fortsetter på den veien.

Så tenker du å male huset også. Tenk bare på hvilket arbeid du gir deg selv med all malingen som det vil kreve senere. Nå har du jo en malingsfri fasade.

 

[Alexstobe]

Bjelkene ligger nok innebygd i bjelkelaget, så de synes ikke. Å undersøke konstruksjonen når du har fjernet gipsplatene bør gjøres av en teknisk kompetent person. Si fra hvor dine bilder er tatt.

Når du sier at bjelkene ligger nok innebygd i bjelkelaget, mener du da som i resten av huset? Og at da ikke veggen i seg selv er bærende?
Bildene er tatt på utsiden av den "røde veggen mot WC.

 

[justusandersson]

Skal man tro tegningen er den røde veggen bærende. Tredimensjonene i veggen er tilstrekkelige for det. Hvis gulvbjelkene i bjelkelaget ovenfor ligger rett over en stående lekt i veggen, trengs ingen bjelke.

 

[Alexstobe]

Ifølge konstruktøren er det den blå veggen og alle andre vertikale vegger som er bærende, da det på en tegning står "brædrives under bærende I-vegg" og at det er forsterket under disse veggene.
Det ødela jo hele min plan da jeg først og fremst ville rive den blå veggen for å forstørre kjøkkenet og flytte inngangen.
Han sa jo dog at alt går men at man må forsterke under søylene da det kommer bli en stor punktbelastning.
(Tillegges har jeg ryggåstak på overetasjen og søylene går jo rett igjennom opp til en limtrebjelke.)
Jeg valgte å ikke gå videre med dette i nåværende tidspunkt, så ingen grundigere analyse ble gjort.

Om jeg skulle ønske å rive den "blå" veggen, hvordan gjør jeg da en forsterkning under søylene og hvor mye arbeid kan dette tenkes være?
Huset står på grus (0,5-2,2 m til berg)

 

[Alexstobe]

Bør tilføyes at det er en isolert plate fra 1981.

 

[justusandersson]

At den blå veggen skulle være bærende har jeg veldig vanskelig for å tro på med hensyn til hvordan tegningen ser ut. Kan du legge ut en seksjonstegning?

 

[Alexstobe]

At den blå veggen skulle være bærende har jeg veldig vanskelig for å tro på med hensyn til hvordan tegningen ser ut. Kan du legge ut en seksjonstegning?

Mener du denne? Bunnplaten