Vi bor i en hovedbygning fra 1846 og har fine (men ikke så lettstelte) plankegulv i store deler av første etasje, mens overetasjen som ble innredet på 70-tallet har litt blandede gulv.
Vi skal nå innrede kaldloftet på ca. 40m2 som gjennom årene har fungert som lager.
Gulvet er også her plankegulv, noen planker er opp mot 35cm brede, men er dessverre markspist og stygt reparert etter en gammel vannskade.
Samboeren krever dessuten et lettstelt gulv på vårt fremtidige soverom, så det er ikke aktuelt å prøve å sette i stand det gamle gulvet. (Hun har snødd inn på fiskebensparkett akkurat nå, men der er nok ikke siste ord sagt ennå...)

Min tanke har hele tiden vært å rive ut det gamle gulvet og legge et nytt undergulv av sponplater, men jeg begynner nå å overveie om jeg i stedet skulle legge sponplatene direkte oppå det gamle plankegulvet.
Vi er imidlertid litt redde for at den litt muggne gamle lukten skal sildre gjennom og kjennes på soverommet.
Hva sier den samlede ekspertisen på dette eminente forumet?
(om jeg har lagt innlegget i feil delforum får en moderator gjerne flytte til riktig del)
Vi skal nå innrede kaldloftet på ca. 40m2 som gjennom årene har fungert som lager.
Gulvet er også her plankegulv, noen planker er opp mot 35cm brede, men er dessverre markspist og stygt reparert etter en gammel vannskade.
Samboeren krever dessuten et lettstelt gulv på vårt fremtidige soverom, så det er ikke aktuelt å prøve å sette i stand det gamle gulvet. (Hun har snødd inn på fiskebensparkett akkurat nå, men der er nok ikke siste ord sagt ennå...)
Min tanke har hele tiden vært å rive ut det gamle gulvet og legge et nytt undergulv av sponplater, men jeg begynner nå å overveie om jeg i stedet skulle legge sponplatene direkte oppå det gamle plankegulvet.
Vi er imidlertid litt redde for at den litt muggne gamle lukten skal sildre gjennom og kjennes på soverommet.
Hva sier den samlede ekspertisen på dette eminente forumet?
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Jeg tror du får vanskelig med å få til det med skivemateriale. De var ikke flittige med vateret på den tiden da huset ble bygget. Et annet spørsmål: har du sjekket at gulvbjelkene har passende dimensjoner for den nye bruken? Loft pleier ikke å være laget for større laster. Ikke engang i 1846.
Takk! Jeg selv har vært inne på et 30mm tregulv, og jeg skal nok klare å overtale samboeren til at det ikke er passende med et skivegulv.
Har nå i kveld i prinsippet bestemt meg for å rive ut det eksisterende gulvet for å kunne sikre at det ikke er noen andre skader i bjelkelaget som jeg trenger å ta hånd om.
Angående bæreevnen, så ble loftsetasjen innredet til 3/4-deler på 70-tallet, og nå er det på tide å fullføre den siste 1/4-delen. Tror ikke at man har gjort noen forsterkninger da man innredet den tidligere delen, men kan selvsagt passe på å måle inn bjelkehøydene når jeg tar bort det gamle gulvet. Gulvet føles veldig stabilt, og vi har nok lettet bjelkelaget med flere tonn med tanke på alle turene vi har hatt til fyllinga de siste årene.. For å få raskere tilgang til huset ved overtakelsen gikk vi med på at forrige eiere kunne etterlate alt de ikke ville ha med seg...
Har nå i kveld i prinsippet bestemt meg for å rive ut det eksisterende gulvet for å kunne sikre at det ikke er noen andre skader i bjelkelaget som jeg trenger å ta hånd om.
Angående bæreevnen, så ble loftsetasjen innredet til 3/4-deler på 70-tallet, og nå er det på tide å fullføre den siste 1/4-delen. Tror ikke at man har gjort noen forsterkninger da man innredet den tidligere delen, men kan selvsagt passe på å måle inn bjelkehøydene når jeg tar bort det gamle gulvet. Gulvet føles veldig stabilt, og vi har nok lettet bjelkelaget med flere tonn med tanke på alle turene vi har hatt til fyllinga de siste årene.. For å få raskere tilgang til huset ved overtakelsen gikk vi med på at forrige eiere kunne etterlate alt de ikke ville ha med seg...
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Det høres bra ut. Sjekk bjelkedimensjonene og gi gjerne en rapport tilbake.
Absolutt! Takk for respons!
Har lest her på forumet i mange år og har forstått at du Justus har gedigen konstruksjonskunnskap.
Vi vil gjerne fjerne støttebena på takstolene, men vi innser også at dette kan være en ganske omfattende jobb...
Man har gjort dette når man har innredet øvrige overetasjen og jeg ser at man har satt en langsgående bjelke under hanbjelken, dimensjon ca 75x200mm. Ser dog ikke hvordan man har ført ned lastene fra denne bjelken...
Har du noen ideer om hvordan man kan gjøre det?
Det gjelder 2 stk takstoler som vi ønsker å fjerne støttebena på, inkludert den langsgående bjelken som støttebena hviler på.
ps. Det røde innringede bjelkelaget er bare et ekstra oppbevaringsloft og har ingen bærende funksjon.
Har lest her på forumet i mange år og har forstått at du Justus har gedigen konstruksjonskunnskap.
Vi vil gjerne fjerne støttebena på takstolene, men vi innser også at dette kan være en ganske omfattende jobb...
Man har gjort dette når man har innredet øvrige overetasjen og jeg ser at man har satt en langsgående bjelke under hanbjelken, dimensjon ca 75x200mm. Ser dog ikke hvordan man har ført ned lastene fra denne bjelken...
Har du noen ideer om hvordan man kan gjøre det?
Det gjelder 2 stk takstoler som vi ønsker å fjerne støttebena på, inkludert den langsgående bjelken som støttebena hviler på.
ps. Det røde innringede bjelkelaget er bare et ekstra oppbevaringsloft og har ingen bærende funksjon.
Beste svar
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Det finnes en masse grunner til hvorfor du ikke skal gjøre som du hadde tenkt. Takstolene er en variant av det som kalles svensk takstol. Støttestøtten har flere funksjoner. Dels så reduserer det sidespennets spennvidde, slik at det kan gjøres slankere, dels hjelper det til med å føre ned taklaster, dels så danner det sammen med den horisontale stiveren og nedre delen av siden en trekant som forsterker takfoten. Det kan trenges siden du har laftede yttervegger. Den langsgående horisontale bjelken trengs siden takstolene og gulvbjelkene ikke ligger midt for hverandre. Deretter er det et eksempel på et velgjort tømrerarbeid.
Det er klart at det går an å fjerne noen enkelte støttestøtter og erstatte med bjelker samt noen anordninger som stiver opp takfoten, kanskje en liggende limtrebjelke. Jeg synes likevel at dere skal gjøre som man alltid sa i militæret: lik situasjonen.
Det er klart at det går an å fjerne noen enkelte støttestøtter og erstatte med bjelker samt noen anordninger som stiver opp takfoten, kanskje en liggende limtrebjelke. Jeg synes likevel at dere skal gjøre som man alltid sa i militæret: lik situasjonen.
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
200x150 mm tilsvarer 45x250 mm omtrent. Litt skjevt blir det, men jeg synes man må akseptere det i et så gammelt hus. Spesielt hvis det skal brukes til soverom. Sengene står vel neppe midt på gulvet. Litt kraftigere gulvplanker, 30 mm tykke eller mer, fordeler vekten godt.
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
DalaFloda har jeg dessverre negative erfaringer med. De følger ikke sine egne standardkrav når det gjelder sortering med hensyn til forekomst av kvister og forsøker å selge dårligere trevirke til for høy pris. Jeg har vært med på å kassere en hel levering. Baseco, Siljans og Jabo er mer pålitelige leverandører i ulike kvalitetsnivåer.
Du har flaks, det finnes en loftsleilighet til salgs på Kasernhöjden i Karlstad, slik at du kan få inspirasjonsbilder, mange synlige stolper og bjelker der! 
https://www.fastighetsbyran.com/sv/sverige/Objekt/?source=Hemnet&objektID=2226474#bilder
https://www.fastighetsbyran.com/sv/sverige/Objekt/?source=Hemnet&objektID=2226474#bilder
Takk! Kikket på et Baseco i dag som den lokale byggevarehandelen kan levere til en mye bedre pris enn f.eks. Bygghemma! 500kr/m2 vs. 749kr/m2 gjør underverker i oppussingsbudsjettet.J justusandersson skrev:DalaFloda har jeg dessverre negative erfaringer med. De følger ikke sine egne standardkrav når det gjelder sortering med hensyn til forekomst av kvister og prøver å prakke på dårligere virke til for høy pris. Jeg har vært med på å kassere en hel leveranse. Baseco, Siljans og Jabo er mer pålitelige leverandører i ulike kvalitetsnivåer.




